Det vanskelege samlivet
Odd Klippenvåg er ein stødig, stilsikker og god novellist – av dei beste i landet.
Odd Klippenvåg har skrive i lang rekkje romanar og novellesamlingar.
Foto: Lillian Hjellum / Fotografene Lillian & Lena
Noveller
Odd Klippenvåg:
En lykkelig gift mann
Cappelen Damm
En lykkelig gift mann er den 24. tittelen i Odd Klippenvågs portefølje sidan debuten i 1978. Det blir rundt ei bok annakvart år frå ein disiplinert og produktiv forfattar som vekslar mellom noveller og romanar. Årets bok er den åttande novellesamlinga.
Odd Klippenvåg skriv i ein psykologisk-realistisk tradisjon i norsk litteratur med røter bakover til Sigurd Hoel og Johan Borgen, der både sjølvbedrag, kjærleikssvik og driftsliv på avvegar er viktige tema, sett i lys av familiære forhold med løyndommar som kjem opp i dagen og skaper konfliktar og dramatikk mellom dei enkelte og mellom generasjonane.
Årets bok består av seks noveller. Fem av dei er lokaliserte til Oslo, der Klippenvåg bur; innleiingsnovella har handling frå Lofoten, der Klippenvåg kjem frå. I alle novellene møter vi middelaldrande og eldre menn, alle er gifte eller lever saman med ein partnar i homoseksuelle eller heteroseksuelle forhold.
Overgrep
Berre i opningsnovella møter vi ein innbarka ungkar, og det er denne ungkaren som tar kontakt med søstera etter 13 år med beskjed om at faren er død. Ho møter ikkje i gravferda, men kjem seinare på sommaren, alkoholisert og med traume frå barndommen etter å ha vore misbrukt av sin eigen far. No kjem ho heim, kanskje for å gå til grunne, kanskje for å reise seg igjen.
Overgrep finn ein også i «Skalldyr», som handlar om eit festleg lag der eit homofilt par byr på skaldyrfest. Ein unggut som ingen kjenner, blir også med, og etter kvart som promillen stig og vettet krympar, endar det med at to forgrip seg på guten, mens kjærasten til den eine blir ufrivillig vitne til det heile. Slikt har sin pris.
Utruskap blir også tema i «Omløpstid» og i «En lykkelig gift mann». I begge novellene er det familiefedrar som driv eit seksuelt dobbeltspel med ein kollega, ei yngre kvinne og ein ferieflørt med ei russisk dame som etter 14 år kjem på døra med ei farskapssak. Anders i «Omløpstid» blir avslørt og nærast tatt med buksa nede av sin eigen son, mens Alexander i «En lykkelig gift mann» kanskje er offer for ein vond draum; at alt skjer inne i hovudet på han mens kona er på ferie i Syden. Det kan i det minste gi meining til ei noko usannsynleg historie.
Innsikt og kløkt
Dei to beste novellene blir «Handling og samvittighet» og «Johanne forsvinner». Begge handlar om harmoniske samliv som går i stå når sjukdom endrar kvardagen, anten ved at mannen hamnar i rullestol med amputerte bein eller at kona sakte, men sikkert får Alzheimers sjukdom og forsvinn inn i seg sjølv. Den avstanden som oppstår mellom ektefellar i slike situasjonar, er skildra med innsikt og kløkt av Klippenvåg, usentimentalt, men samtidig med ein underliggjande desperasjon og ei einsemd som glir over i sorg og resignasjon.
Odd Klippenvåg skriv med forteljeteknisk eminens og stilistisk finesse, og det er ei glede å lese han. Ein skulle ønskje at fleire fann fram til dette forfattarskapet.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Noveller
Odd Klippenvåg:
En lykkelig gift mann
Cappelen Damm
En lykkelig gift mann er den 24. tittelen i Odd Klippenvågs portefølje sidan debuten i 1978. Det blir rundt ei bok annakvart år frå ein disiplinert og produktiv forfattar som vekslar mellom noveller og romanar. Årets bok er den åttande novellesamlinga.
Odd Klippenvåg skriv i ein psykologisk-realistisk tradisjon i norsk litteratur med røter bakover til Sigurd Hoel og Johan Borgen, der både sjølvbedrag, kjærleikssvik og driftsliv på avvegar er viktige tema, sett i lys av familiære forhold med løyndommar som kjem opp i dagen og skaper konfliktar og dramatikk mellom dei enkelte og mellom generasjonane.
Årets bok består av seks noveller. Fem av dei er lokaliserte til Oslo, der Klippenvåg bur; innleiingsnovella har handling frå Lofoten, der Klippenvåg kjem frå. I alle novellene møter vi middelaldrande og eldre menn, alle er gifte eller lever saman med ein partnar i homoseksuelle eller heteroseksuelle forhold.
Overgrep
Berre i opningsnovella møter vi ein innbarka ungkar, og det er denne ungkaren som tar kontakt med søstera etter 13 år med beskjed om at faren er død. Ho møter ikkje i gravferda, men kjem seinare på sommaren, alkoholisert og med traume frå barndommen etter å ha vore misbrukt av sin eigen far. No kjem ho heim, kanskje for å gå til grunne, kanskje for å reise seg igjen.
Overgrep finn ein også i «Skalldyr», som handlar om eit festleg lag der eit homofilt par byr på skaldyrfest. Ein unggut som ingen kjenner, blir også med, og etter kvart som promillen stig og vettet krympar, endar det med at to forgrip seg på guten, mens kjærasten til den eine blir ufrivillig vitne til det heile. Slikt har sin pris.
Utruskap blir også tema i «Omløpstid» og i «En lykkelig gift mann». I begge novellene er det familiefedrar som driv eit seksuelt dobbeltspel med ein kollega, ei yngre kvinne og ein ferieflørt med ei russisk dame som etter 14 år kjem på døra med ei farskapssak. Anders i «Omløpstid» blir avslørt og nærast tatt med buksa nede av sin eigen son, mens Alexander i «En lykkelig gift mann» kanskje er offer for ein vond draum; at alt skjer inne i hovudet på han mens kona er på ferie i Syden. Det kan i det minste gi meining til ei noko usannsynleg historie.
Innsikt og kløkt
Dei to beste novellene blir «Handling og samvittighet» og «Johanne forsvinner». Begge handlar om harmoniske samliv som går i stå når sjukdom endrar kvardagen, anten ved at mannen hamnar i rullestol med amputerte bein eller at kona sakte, men sikkert får Alzheimers sjukdom og forsvinn inn i seg sjølv. Den avstanden som oppstår mellom ektefellar i slike situasjonar, er skildra med innsikt og kløkt av Klippenvåg, usentimentalt, men samtidig med ein underliggjande desperasjon og ei einsemd som glir over i sorg og resignasjon.
Odd Klippenvåg skriv med forteljeteknisk eminens og stilistisk finesse, og det er ei glede å lese han. Ein skulle ønskje at fleire fann fram til dette forfattarskapet.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Odd Klippenvåg skriv med forteljeteknisk eminens og stilistisk finesse.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ragnar Bjerkreim har teke utgangspunkt i Josef-forteljinga i 1. Mosebok. Prosjektet tek for seg flukt, emigrasjon og folkevandring til ulike tider og på ulike kontinent.
Foto: Gry Monica Hellevik
Gjennom byar, under bru
Ragnar Bjerkreims Stjernesti famnar breitt, med mange røyster og opne landskap.