JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Den engasjerande krigen

Ekko fra Spania tilfører vesentleg nytt, særleg om propagandakrigen om den spanske borgarkrigen her til lands.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
General Francisco Franco talar til marinestyrkar i Vinaroz i Spania 26. juli 1938.

General Francisco Franco talar til marinestyrkar i Vinaroz i Spania 26. juli 1938.

Foto: AP / NTB scanpix

General Francisco Franco talar til marinestyrkar i Vinaroz i Spania 26. juli 1938.

General Francisco Franco talar til marinestyrkar i Vinaroz i Spania 26. juli 1938.

Foto: AP / NTB scanpix

4656
20191206
4656
20191206

Sakprosa

Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet og Rolf Werenskjold:

Ekko fra Spania. Den spanske borgerkrigen i norsk offentlighet

Dreyers forlag

Den spanske borgarkrigen (1936–1939) vekte enorm interesse i si tid og gjer det framleis. Dei intellektuelle tok stilling til krigspartane, og somme lét seg også verva, dei aller fleste på republikken si side. Tilmed i våre dagar, 80 år etter at krigen slutta, kjem det ut bøker som tar opp ulike aspekt ved den brutale og ekstremt valdelege krigen. Ekko fra Spania. Den spanske borgerkrigen i norsk offentlighet er eit nytt tilskot til denne litterære floraen.

Forfattarane nøyer seg ikkje med å ta opp att det vi alt kjenner til frå borgarkrigen, men dokumenterer grundig og overtydande korleis propagandakrigen gjekk føre seg i dei ulike media, frå arrangement i dei 110 lokale Spania-komiteane som blei skipa rundt om i landet, og til dei nye massemedia, som film(aviser) og spesielt radio. Som appendiks finn vi eit imponerande oversyn over Spania-arrangement og visingsstader for Spania-filmar i perioden. Denne meldaren likte spesielt godt appendikset «En kommunelege drar i krigen», der vi gjennom skildringane til Johannes Hagtvet kjem nær innpå dagleglivet i krigen.

Mediedekning

Eit gjennomgåande tema er korleis krigen blir dekt i hovudstadsavisene, i første rekke Aftenposten, Arbeiderbladet og Dagbladet. Boka tar breitt opp haldningane andsynes dei frivillige – dei som verva seg gjennom den kommunistiske Komintern til dei internasjonale brigadane for republikken – og det humanitære hjelpearbeidet som det blei samla inn monalege beløp til på talrike arrangement rundt om i landet.

Dei som fekk aller mest å seia for synet på borgarkrigen, var politikarar og journalistar som hadde store propagandaapparat til rådvelde. Av dei mest kjende som reiste til Spania, tok dei fleste standpunkt for republikken: Nordahl Grieg, Lise Lindbæk og Gerda Grepp mellom dei profesjonelle skribentane og Haakon Lie og brørne Rolf og Einar Gerhardsen i politikarrekkene. Spesielt Haakon Lie nådde langt ut med filmen Spania, Spania og med foredrag som sekretær i AOF (Arbeidernes Opplysningsforbund). Men også representantar for det humanitære arbeidet – i særleg grad Nini Haslund Gleditsch og Kristian Gleditsch – dreiv aktivt informasjonsarbeid for Den norske hjelpekomité for Spanias arbeid, som dei for ein del stod i spissen for.

Også dei frivillige til Franco-fronten er omtala i boka, sjølv om dei var berre ein brøkdel av nordmennene som slutta seg til dei internasjonale brigadane, fem–ti versus om lag 225. Men dei hadde sine talsmenn med tyngd i det norske samfunnet: Tryggve Gran, kjend frå Scotts sørpolekspedisjon, og Per Imerslund, som blir framstilt som den mest kjende nordmannen på Franco-fronten.

Likevel var det Franco som vann borgarkrigen, takk vera i stor grad økonomisk, militær og teknologisk hjelp frå italienske og tyske troppar, som eklatante brot på ikkjeintervensjonspakta heilt frå første stund av. Og så må vi sjølvsagt heller ikkje gløyma dei interne ideologiske stridane mellom republikanarane. At sanninga er det første offeret i ein krig, kjem også klart fram her når forfattarane poengterer den overdrivne optimismen for republikken slik det blei lagt fram for det norske folket. Men sant er det i alle fall at «Franco sto for en brutal sentralisme som dagens Spania ennå preges av». Og det trass i at det er lang tradisjon for regionale identitetar i landet.

Dilemma

Under tittelen «Var det lov?» blir vi presenterte for spennande lesing om dei dilemmaa som ein stod overfor når det gjaldt haldningane til dei verva soldatane som fór i krigen i Spania. På somme vis var den spanske borgarkrigen det Vietnam skulle bli 30 år seinare for ein ny generasjon, men med den vesentlege skilnaden at Vietnamkrigen verva ein seg ikkje til. Grunnen til det kolossale engasjementet i Spania var at mange såg farane frå fascismen.

Boka har nokre upresise opplysningar, som når det står at «På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet (…) ble kongedømmet avviklet og republikken innført (…) landet ble kongedømme igjen i 1908» (s. 18). Likevel står det fast at Ekko fra Spania tilfører vesentleg nytt særleg om propagandakrigen om den spanske borgarkrigen her til lands. Boka tar likeins opp problemstillingar rundt dei frivillige i dei internasjonale brigadane og det humanitære hjelpearbeidet så det er til å få forstand av.

Johannes Nymark

Johannes Nymark er
professor emeritus.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Sakprosa

Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet og Rolf Werenskjold:

Ekko fra Spania. Den spanske borgerkrigen i norsk offentlighet

Dreyers forlag

Den spanske borgarkrigen (1936–1939) vekte enorm interesse i si tid og gjer det framleis. Dei intellektuelle tok stilling til krigspartane, og somme lét seg også verva, dei aller fleste på republikken si side. Tilmed i våre dagar, 80 år etter at krigen slutta, kjem det ut bøker som tar opp ulike aspekt ved den brutale og ekstremt valdelege krigen. Ekko fra Spania. Den spanske borgerkrigen i norsk offentlighet er eit nytt tilskot til denne litterære floraen.

Forfattarane nøyer seg ikkje med å ta opp att det vi alt kjenner til frå borgarkrigen, men dokumenterer grundig og overtydande korleis propagandakrigen gjekk føre seg i dei ulike media, frå arrangement i dei 110 lokale Spania-komiteane som blei skipa rundt om i landet, og til dei nye massemedia, som film(aviser) og spesielt radio. Som appendiks finn vi eit imponerande oversyn over Spania-arrangement og visingsstader for Spania-filmar i perioden. Denne meldaren likte spesielt godt appendikset «En kommunelege drar i krigen», der vi gjennom skildringane til Johannes Hagtvet kjem nær innpå dagleglivet i krigen.

Mediedekning

Eit gjennomgåande tema er korleis krigen blir dekt i hovudstadsavisene, i første rekke Aftenposten, Arbeiderbladet og Dagbladet. Boka tar breitt opp haldningane andsynes dei frivillige – dei som verva seg gjennom den kommunistiske Komintern til dei internasjonale brigadane for republikken – og det humanitære hjelpearbeidet som det blei samla inn monalege beløp til på talrike arrangement rundt om i landet.

Dei som fekk aller mest å seia for synet på borgarkrigen, var politikarar og journalistar som hadde store propagandaapparat til rådvelde. Av dei mest kjende som reiste til Spania, tok dei fleste standpunkt for republikken: Nordahl Grieg, Lise Lindbæk og Gerda Grepp mellom dei profesjonelle skribentane og Haakon Lie og brørne Rolf og Einar Gerhardsen i politikarrekkene. Spesielt Haakon Lie nådde langt ut med filmen Spania, Spania og med foredrag som sekretær i AOF (Arbeidernes Opplysningsforbund). Men også representantar for det humanitære arbeidet – i særleg grad Nini Haslund Gleditsch og Kristian Gleditsch – dreiv aktivt informasjonsarbeid for Den norske hjelpekomité for Spanias arbeid, som dei for ein del stod i spissen for.

Også dei frivillige til Franco-fronten er omtala i boka, sjølv om dei var berre ein brøkdel av nordmennene som slutta seg til dei internasjonale brigadane, fem–ti versus om lag 225. Men dei hadde sine talsmenn med tyngd i det norske samfunnet: Tryggve Gran, kjend frå Scotts sørpolekspedisjon, og Per Imerslund, som blir framstilt som den mest kjende nordmannen på Franco-fronten.

Likevel var det Franco som vann borgarkrigen, takk vera i stor grad økonomisk, militær og teknologisk hjelp frå italienske og tyske troppar, som eklatante brot på ikkjeintervensjonspakta heilt frå første stund av. Og så må vi sjølvsagt heller ikkje gløyma dei interne ideologiske stridane mellom republikanarane. At sanninga er det første offeret i ein krig, kjem også klart fram her når forfattarane poengterer den overdrivne optimismen for republikken slik det blei lagt fram for det norske folket. Men sant er det i alle fall at «Franco sto for en brutal sentralisme som dagens Spania ennå preges av». Og det trass i at det er lang tradisjon for regionale identitetar i landet.

Dilemma

Under tittelen «Var det lov?» blir vi presenterte for spennande lesing om dei dilemmaa som ein stod overfor når det gjaldt haldningane til dei verva soldatane som fór i krigen i Spania. På somme vis var den spanske borgarkrigen det Vietnam skulle bli 30 år seinare for ein ny generasjon, men med den vesentlege skilnaden at Vietnamkrigen verva ein seg ikkje til. Grunnen til det kolossale engasjementet i Spania var at mange såg farane frå fascismen.

Boka har nokre upresise opplysningar, som når det står at «På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet (…) ble kongedømmet avviklet og republikken innført (…) landet ble kongedømme igjen i 1908» (s. 18). Likevel står det fast at Ekko fra Spania tilfører vesentleg nytt særleg om propagandakrigen om den spanske borgarkrigen her til lands. Boka tar likeins opp problemstillingar rundt dei frivillige i dei internasjonale brigadane og det humanitære hjelpearbeidet så det er til å få forstand av.

Johannes Nymark

Johannes Nymark er
professor emeritus.

På somme vis var den spanske borgarkrigen det Vietnam skulle bli 30 år seinare.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Flytande gull: Få ting er så godt som olivenolje – om han er rette typen.

Flytande gull: Få ting er så godt som olivenolje – om han er rette typen.

Foto: Pxhere.com

Frå matfatetKunnskap

Olivenolje

Jomfruer veit visst ikkje alltid å ta seg betalt.

Siri Helle
Flytande gull: Få ting er så godt som olivenolje – om han er rette typen.

Flytande gull: Få ting er så godt som olivenolje – om han er rette typen.

Foto: Pxhere.com

Frå matfatetKunnskap

Olivenolje

Jomfruer veit visst ikkje alltid å ta seg betalt.

Siri Helle

Foto: Paal Audestad

BokMeldingar

Ho som får ting til å skje

I Jægtnes’ fantasifulle soge går fakta og fiksjon opp i ein medrivande heilskap.

Hilde Vesaas

Foto: Paal Audestad

BokMeldingar

Ho som får ting til å skje

I Jægtnes’ fantasifulle soge går fakta og fiksjon opp i ein medrivande heilskap.

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis