JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Unødvendig sein vedtaksprosess

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1549
20230512
1549
20230512

Det går med enorme mengder våpen og militært utstyr i Ukraina-krigen, og mange er drepne på begge sider. Men skal Ukraina kunna stå imot Russland, må dei, om vi likar det eller ei, kvar dag og kvar veke få nye leveransar av våpen frå Nato-landa.

Difor var det viktig at regjeringa i januar i år kunngjorde at Noreg skulle kjøpa store mengder artilleriammunisjon frå våpenprodusenten Nammo på Raufoss, og der delar av denne ammunisjonen skulle gå til Ukraina.

No kan Aftenposten fortelja at fire månader etter kunngjeringa frå regjeringa, er det framleis ikkje gjort konkrete avtalar om produksjon av desse våpena. Til Aftenposten svarar Forsvarsdepartementet at saka ligg til handsaming i Stortinget, og at dei er i ein «pågående prosess som det ikke er naturlig å kommentere nærmere».

Først 6. juni skal saka opp i Stortinget knytt til ein proposisjon om investeringar i Forsvaret. Då har vedtaksprosessen åleine teke fem månader. Det er lang tid for dei som står i krigen dag etter dag.

Vanlege investeringar i Forsvaret må sjølvsagt handterast etter faste prosedyrar. Men vedtaket om våpensending til Ukraina burde ein fått unna på kortare tid. Særleg sidan det er eit klart fleirtal for meir våpen til Ukraina i Stortinget. Vi har bunde oss til masta og må hjelpa Ukraina militært så godt vi kan.

Regjering og Storting var prisverdig raske med å vedta våpenstøtte til Ukraina då krigen braut ut i 24. februar i fjor. No må styresmaktene halda oppe merksemda og tempoet så lenge krigen varer.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det går med enorme mengder våpen og militært utstyr i Ukraina-krigen, og mange er drepne på begge sider. Men skal Ukraina kunna stå imot Russland, må dei, om vi likar det eller ei, kvar dag og kvar veke få nye leveransar av våpen frå Nato-landa.

Difor var det viktig at regjeringa i januar i år kunngjorde at Noreg skulle kjøpa store mengder artilleriammunisjon frå våpenprodusenten Nammo på Raufoss, og der delar av denne ammunisjonen skulle gå til Ukraina.

No kan Aftenposten fortelja at fire månader etter kunngjeringa frå regjeringa, er det framleis ikkje gjort konkrete avtalar om produksjon av desse våpena. Til Aftenposten svarar Forsvarsdepartementet at saka ligg til handsaming i Stortinget, og at dei er i ein «pågående prosess som det ikke er naturlig å kommentere nærmere».

Først 6. juni skal saka opp i Stortinget knytt til ein proposisjon om investeringar i Forsvaret. Då har vedtaksprosessen åleine teke fem månader. Det er lang tid for dei som står i krigen dag etter dag.

Vanlege investeringar i Forsvaret må sjølvsagt handterast etter faste prosedyrar. Men vedtaket om våpensending til Ukraina burde ein fått unna på kortare tid. Særleg sidan det er eit klart fleirtal for meir våpen til Ukraina i Stortinget. Vi har bunde oss til masta og må hjelpa Ukraina militært så godt vi kan.

Regjering og Storting var prisverdig raske med å vedta våpenstøtte til Ukraina då krigen braut ut i 24. februar i fjor. No må styresmaktene halda oppe merksemda og tempoet så lenge krigen varer.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis