JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Statane som drep

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2019
20230526
2019
20230526

Kina, Iran og Saudi-Arabia er på nytt dei landa som står for flest avrettingar i verda, ifylgje den siste årlege rapporten om dødsstraff frå Amnesty International. Kina er i ein liga for seg. Styresmaktene gjev ikkje opp talet på avretta, men det dreier seg om fleire tusen.

Saudi-Arabia, derimot, er meir open og fortel at dei halshogg, hengde eller skaut 147 menn og ei kvinne i 2022. Amnesty meiner at talet er 196. Berre på 8. mars i fjor, etter ein kongeleg ordre, avretta dei 81 personar for «å oppnå rettferd ved å innfri sharialovene».

For eit regime! Men med alle oljepengane får dei likevel tura fram som dei vil. Mannen bak dei kongelege ordrane om halshogginga i Saudi-Arabia er utruleg nok styreleiar i selskapet som nyleg kjøpte fotballklubben Newcastle. Engelsk fotball har for lengst mista det moralske kompasset, etter at fleire klubbar har late seg freista av pengar frå tvilsame golfland. Men her tek Newcastle det til eit nytt lågmål.

På den skamfulle dødsstrafflista til Amnesty står, i tillegg til dei tre verstinglanda, Egypt, Irak, Somalia, Singapore, Kuwait, Sør-Sudan, Palestina, Jemen, Bangladesh, Myanmar, Belarus, Japan, Afghanistan, Nord-Korea, Syria, Vietnam – og som eit trist unnatak i Vesten: Fleire delstatar i USA stod for 18 avrettingar i 2022. USA har fleire tusen på dødscelle. Berre i California er det 670 dødsdømde som sit i fengsel med avrettinga hengande over seg.

Er det noko positivt i årets rapport? Ja. Europa er som tidlegare eit føredøme i kampen mot dødsstraff. Berre Belarus praktiserer dødsstraff. Dessutan har 112 land no avskaffa dødsstraff for alle brotsverk. Nye land i 2022 er Kasakhstan, Papua Ny-Guinea, Sierra Leone og Den sentralafrikanske republikken. Ekvatorial-Guinea og Zambia har avskaffa dødsstraff i sivil strafferett.

«Regjeringa har gjort eit vedtak, eit stort vedtak, for å avskaffa dødsstraffa i landet vårt», offentleggjorde den zambiske presidenten i fjor. Så bra. Kampen mot dødsstraff går trass alt framover.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Kina, Iran og Saudi-Arabia er på nytt dei landa som står for flest avrettingar i verda, ifylgje den siste årlege rapporten om dødsstraff frå Amnesty International. Kina er i ein liga for seg. Styresmaktene gjev ikkje opp talet på avretta, men det dreier seg om fleire tusen.

Saudi-Arabia, derimot, er meir open og fortel at dei halshogg, hengde eller skaut 147 menn og ei kvinne i 2022. Amnesty meiner at talet er 196. Berre på 8. mars i fjor, etter ein kongeleg ordre, avretta dei 81 personar for «å oppnå rettferd ved å innfri sharialovene».

For eit regime! Men med alle oljepengane får dei likevel tura fram som dei vil. Mannen bak dei kongelege ordrane om halshogginga i Saudi-Arabia er utruleg nok styreleiar i selskapet som nyleg kjøpte fotballklubben Newcastle. Engelsk fotball har for lengst mista det moralske kompasset, etter at fleire klubbar har late seg freista av pengar frå tvilsame golfland. Men her tek Newcastle det til eit nytt lågmål.

På den skamfulle dødsstrafflista til Amnesty står, i tillegg til dei tre verstinglanda, Egypt, Irak, Somalia, Singapore, Kuwait, Sør-Sudan, Palestina, Jemen, Bangladesh, Myanmar, Belarus, Japan, Afghanistan, Nord-Korea, Syria, Vietnam – og som eit trist unnatak i Vesten: Fleire delstatar i USA stod for 18 avrettingar i 2022. USA har fleire tusen på dødscelle. Berre i California er det 670 dødsdømde som sit i fengsel med avrettinga hengande over seg.

Er det noko positivt i årets rapport? Ja. Europa er som tidlegare eit føredøme i kampen mot dødsstraff. Berre Belarus praktiserer dødsstraff. Dessutan har 112 land no avskaffa dødsstraff for alle brotsverk. Nye land i 2022 er Kasakhstan, Papua Ny-Guinea, Sierra Leone og Den sentralafrikanske republikken. Ekvatorial-Guinea og Zambia har avskaffa dødsstraff i sivil strafferett.

«Regjeringa har gjort eit vedtak, eit stort vedtak, for å avskaffa dødsstraffa i landet vårt», offentleggjorde den zambiske presidenten i fjor. Så bra. Kampen mot dødsstraff går trass alt framover.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis