Statane som drep
Kina, Iran og Saudi-Arabia er på nytt dei landa som står for flest avrettingar i verda, ifylgje den siste årlege rapporten om dødsstraff frå Amnesty International. Kina er i ein liga for seg. Styresmaktene gjev ikkje opp talet på avretta, men det dreier seg om fleire tusen.
Saudi-Arabia, derimot, er meir open og fortel at dei halshogg, hengde eller skaut 147 menn og ei kvinne i 2022. Amnesty meiner at talet er 196. Berre på 8. mars i fjor, etter ein kongeleg ordre, avretta dei 81 personar for «å oppnå rettferd ved å innfri sharialovene».
For eit regime! Men med alle oljepengane får dei likevel tura fram som dei vil. Mannen bak dei kongelege ordrane om halshogginga i Saudi-Arabia er utruleg nok styreleiar i selskapet som nyleg kjøpte fotballklubben Newcastle. Engelsk fotball har for lengst mista det moralske kompasset, etter at fleire klubbar har late seg freista av pengar frå tvilsame golfland. Men her tek Newcastle det til eit nytt lågmål.
På den skamfulle dødsstrafflista til Amnesty står, i tillegg til dei tre verstinglanda, Egypt, Irak, Somalia, Singapore, Kuwait, Sør-Sudan, Palestina, Jemen, Bangladesh, Myanmar, Belarus, Japan, Afghanistan, Nord-Korea, Syria, Vietnam – og som eit trist unnatak i Vesten: Fleire delstatar i USA stod for 18 avrettingar i 2022. USA har fleire tusen på dødscelle. Berre i California er det 670 dødsdømde som sit i fengsel med avrettinga hengande over seg.
Er det noko positivt i årets rapport? Ja. Europa er som tidlegare eit føredøme i kampen mot dødsstraff. Berre Belarus praktiserer dødsstraff. Dessutan har 112 land no avskaffa dødsstraff for alle brotsverk. Nye land i 2022 er Kasakhstan, Papua Ny-Guinea, Sierra Leone og Den sentralafrikanske republikken. Ekvatorial-Guinea og Zambia har avskaffa dødsstraff i sivil strafferett.
«Regjeringa har gjort eit vedtak, eit stort vedtak, for å avskaffa dødsstraffa i landet vårt», offentleggjorde den zambiske presidenten i fjor. Så bra. Kampen mot dødsstraff går trass alt framover.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kina, Iran og Saudi-Arabia er på nytt dei landa som står for flest avrettingar i verda, ifylgje den siste årlege rapporten om dødsstraff frå Amnesty International. Kina er i ein liga for seg. Styresmaktene gjev ikkje opp talet på avretta, men det dreier seg om fleire tusen.
Saudi-Arabia, derimot, er meir open og fortel at dei halshogg, hengde eller skaut 147 menn og ei kvinne i 2022. Amnesty meiner at talet er 196. Berre på 8. mars i fjor, etter ein kongeleg ordre, avretta dei 81 personar for «å oppnå rettferd ved å innfri sharialovene».
For eit regime! Men med alle oljepengane får dei likevel tura fram som dei vil. Mannen bak dei kongelege ordrane om halshogginga i Saudi-Arabia er utruleg nok styreleiar i selskapet som nyleg kjøpte fotballklubben Newcastle. Engelsk fotball har for lengst mista det moralske kompasset, etter at fleire klubbar har late seg freista av pengar frå tvilsame golfland. Men her tek Newcastle det til eit nytt lågmål.
På den skamfulle dødsstrafflista til Amnesty står, i tillegg til dei tre verstinglanda, Egypt, Irak, Somalia, Singapore, Kuwait, Sør-Sudan, Palestina, Jemen, Bangladesh, Myanmar, Belarus, Japan, Afghanistan, Nord-Korea, Syria, Vietnam – og som eit trist unnatak i Vesten: Fleire delstatar i USA stod for 18 avrettingar i 2022. USA har fleire tusen på dødscelle. Berre i California er det 670 dødsdømde som sit i fengsel med avrettinga hengande over seg.
Er det noko positivt i årets rapport? Ja. Europa er som tidlegare eit føredøme i kampen mot dødsstraff. Berre Belarus praktiserer dødsstraff. Dessutan har 112 land no avskaffa dødsstraff for alle brotsverk. Nye land i 2022 er Kasakhstan, Papua Ny-Guinea, Sierra Leone og Den sentralafrikanske republikken. Ekvatorial-Guinea og Zambia har avskaffa dødsstraff i sivil strafferett.
«Regjeringa har gjort eit vedtak, eit stort vedtak, for å avskaffa dødsstraffa i landet vårt», offentleggjorde den zambiske presidenten i fjor. Så bra. Kampen mot dødsstraff går trass alt framover.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.