Noreg i Pesco?
Ei av dei viktigaste utsegnene i Europa i 2017 kom frå Angela Merkel 20. mai: «Dei tidene då me kunne lita på kvarandre, er over for ganske lenge sidan. Det har eg opplevd dei siste dagane. Europearane må ta lagnaden sin i eigne hender og sjølv kjempa for si eiga framtid».
Utsegna kom like etter at ho hadde møtt president Donald Trump for fyrste gong. Ho la til at venskapen med USA og Storbritannia, og eit godt grannetilhøve til andre statar som Russland, sjølvsagt var viktig. Men Merkels tale kan likevel ikkje mistydast. Europa må ta meir ansvar for eigen tryggleik. Vi kan ikkje lenger, etter Trump, berre lita på USA.
Måndag inngjekk 23 EU-land «i ljos av eit skiftande tryggingsmiljø» ein avtale om å styrkja EUs samarbeid på tryggings- og forsvarsfeltet og få til auka koordinering og auka investeringar i forsvaret. Initiativet var teke før Trump kom til makta, men har gjeve avtalen auka aktualitet.
Sjølv om Nato og USA ynskjer samarbeidet velkome, er det liten tvil om at den nye europeiske forsvarsavtalen – Pesco – har potensial i seg til å vera starten på ein lausare europeisk forsvarsallianse med USA.
Kva gjer så Noreg oppi alt dette? Skal vi søkja medlemskap i Pesco? Det er det for tidleg å svara på. Avgjerande for Noreg vert kva Storbritannia gjer, ei viktig militærmakt som Noreg er sterkt knytt til. Britane har så langt sagt at dei ikkje vil inn i Pesco. Men den britiske statsministeren, Theresa May, har nyleg sagt at dei ynskjer eit nytt og nærare tryggingspolitisk samarbeid i Europa.
Som Ulf Sverdrup ved Norsk utanrikspolitisk institutt skriv i Dagens Næringsliv denne veka, kan såleis både Noreg og Storbritannia gjennom tryggingspolitikken koma i eit tettare samarbeid med EU. Ikkje i Pesco i fyste omgang, men gjennom ein tettare og meir omfattande europeisk partnarskap.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ei av dei viktigaste utsegnene i Europa i 2017 kom frå Angela Merkel 20. mai: «Dei tidene då me kunne lita på kvarandre, er over for ganske lenge sidan. Det har eg opplevd dei siste dagane. Europearane må ta lagnaden sin i eigne hender og sjølv kjempa for si eiga framtid».
Utsegna kom like etter at ho hadde møtt president Donald Trump for fyrste gong. Ho la til at venskapen med USA og Storbritannia, og eit godt grannetilhøve til andre statar som Russland, sjølvsagt var viktig. Men Merkels tale kan likevel ikkje mistydast. Europa må ta meir ansvar for eigen tryggleik. Vi kan ikkje lenger, etter Trump, berre lita på USA.
Måndag inngjekk 23 EU-land «i ljos av eit skiftande tryggingsmiljø» ein avtale om å styrkja EUs samarbeid på tryggings- og forsvarsfeltet og få til auka koordinering og auka investeringar i forsvaret. Initiativet var teke før Trump kom til makta, men har gjeve avtalen auka aktualitet.
Sjølv om Nato og USA ynskjer samarbeidet velkome, er det liten tvil om at den nye europeiske forsvarsavtalen – Pesco – har potensial i seg til å vera starten på ein lausare europeisk forsvarsallianse med USA.
Kva gjer så Noreg oppi alt dette? Skal vi søkja medlemskap i Pesco? Det er det for tidleg å svara på. Avgjerande for Noreg vert kva Storbritannia gjer, ei viktig militærmakt som Noreg er sterkt knytt til. Britane har så langt sagt at dei ikkje vil inn i Pesco. Men den britiske statsministeren, Theresa May, har nyleg sagt at dei ynskjer eit nytt og nærare tryggingspolitisk samarbeid i Europa.
Som Ulf Sverdrup ved Norsk utanrikspolitisk institutt skriv i Dagens Næringsliv denne veka, kan såleis både Noreg og Storbritannia gjennom tryggingspolitikken koma i eit tettare samarbeid med EU. Ikkje i Pesco i fyste omgang, men gjennom ein tettare og meir omfattande europeisk partnarskap.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.