JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

«Næringsminister Cecilie Myrseth har late seg audmjuke og kasta ballen over til Stortinget.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Næringsminister Cecilie Myrseth.

Næringsminister Cecilie Myrseth.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Næringsminister Cecilie Myrseth.

Næringsminister Cecilie Myrseth.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

2222
20240614
2222
20240614

Hausten 2022 gjekk dåverande næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ut i pressa og sa han skulle stramme kraftig inn på veksten i leiarlønene i statleg eigde selskap. Vestre sa han ville vere ein næringsminister som utretta noko. Dermed etablerte han ei ny moderasjonslinje for statlege selskap.

Viktigast var eit nytt prinsipp: Dersom løna til toppsjefen i eit selskap auka meir enn lønsutviklinga til dei tilsette i snitt, ikkje i prosent, men i kroner og øre, måtte styret grunngje det. I tillegg reduserte han høvet til å gje store bonusar.

Vestre gjorde det klart at han var lei av prat utan verknad. Var ikkje grunngjevinga for leiarlønsveksten i eit selskap god nok, ville staten røyste imot på generalforsamlinga. Følgde ikkje styret oppmodinga om lønsmoderasjon, ville han «gjere seg tankar» om kven som skulle sitje i styret.

Signalet frå Vestre var klart nok. Likevel framstår utspelet hans i dag som symbolpolitikk. Fasit er at styra har sett bort frå dei nye føringane, slik Dagens Næringsliv har dokumentert i fleire saker, og slik det kjem fram i den ferske eigarmeldinga. Styreleiaren i Kongsberg Gruppen, Eivind Reiten, har til og med sagt at han ikkje kan la seg presse til løysingar han ser på som skadelege for selskapet.

Det er gode argument for at statlege selskap skal halde seg til moderasjonslinja staten har sett. Ser selskapa til toppleiarløner internasjonalt, finst det knapt ei øvre grense. Og er det verkeleg sikkert at den som siktar mot den høgste løna, er den mest motiverte og best kvalifiserte?

Etter å ha sendt ut så klare signal, skulle ein tru at staten ville setje hardt mot hardt. Røyste imot styreframlegga under generalforsamlingar og ofre styreleiarar som sett seg imot eigaren. I staden har næringsminister Cecilie Myrseth late seg audmjuke og kasta ballen over til Stortinget.

Når politikarar seier éin ting og gjer noko heilt anna, går det på truverdet laus. Myrseth bør snarast forklare kva ho vil gjere for å følgje opp føringane om leiarløn. Alternativet er å forklare kvifor ho har snudd, og kvifor moderasjonslinja ikkje var så viktig likevel.

Christiane Jordheim Larsen

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Hausten 2022 gjekk dåverande næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ut i pressa og sa han skulle stramme kraftig inn på veksten i leiarlønene i statleg eigde selskap. Vestre sa han ville vere ein næringsminister som utretta noko. Dermed etablerte han ei ny moderasjonslinje for statlege selskap.

Viktigast var eit nytt prinsipp: Dersom løna til toppsjefen i eit selskap auka meir enn lønsutviklinga til dei tilsette i snitt, ikkje i prosent, men i kroner og øre, måtte styret grunngje det. I tillegg reduserte han høvet til å gje store bonusar.

Vestre gjorde det klart at han var lei av prat utan verknad. Var ikkje grunngjevinga for leiarlønsveksten i eit selskap god nok, ville staten røyste imot på generalforsamlinga. Følgde ikkje styret oppmodinga om lønsmoderasjon, ville han «gjere seg tankar» om kven som skulle sitje i styret.

Signalet frå Vestre var klart nok. Likevel framstår utspelet hans i dag som symbolpolitikk. Fasit er at styra har sett bort frå dei nye føringane, slik Dagens Næringsliv har dokumentert i fleire saker, og slik det kjem fram i den ferske eigarmeldinga. Styreleiaren i Kongsberg Gruppen, Eivind Reiten, har til og med sagt at han ikkje kan la seg presse til løysingar han ser på som skadelege for selskapet.

Det er gode argument for at statlege selskap skal halde seg til moderasjonslinja staten har sett. Ser selskapa til toppleiarløner internasjonalt, finst det knapt ei øvre grense. Og er det verkeleg sikkert at den som siktar mot den høgste løna, er den mest motiverte og best kvalifiserte?

Etter å ha sendt ut så klare signal, skulle ein tru at staten ville setje hardt mot hardt. Røyste imot styreframlegga under generalforsamlingar og ofre styreleiarar som sett seg imot eigaren. I staden har næringsminister Cecilie Myrseth late seg audmjuke og kasta ballen over til Stortinget.

Når politikarar seier éin ting og gjer noko heilt anna, går det på truverdet laus. Myrseth bør snarast forklare kva ho vil gjere for å følgje opp føringane om leiarløn. Alternativet er å forklare kvifor ho har snudd, og kvifor moderasjonslinja ikkje var så viktig likevel.

Christiane Jordheim Larsen

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis