Når staten halshøgg
Dag og Tid har ved fleire høve på leiarplass lagt vekt på å lyfta fram den årlege rapporten frå Amnesty International om bruken av dødsstraff i rundt om i verda.
Årets rapport kom denne veka. Han syner ein ny, gledeleg tilbakegang i bruken av dødsstraff. Talet på avrettingar var rekordlågt i 2020, noko som kan tyda på at merksemd og kritikk av bruken av dødsstraff har ein positiv verknad.
Likevel var 483 personar fordelte på 18 land avretta i 2020. Men, som Amnesty skriv, ein kjenner ikkje tala frå Kina, Vietnam og Nord-Korea. Desse landa held talet hemmeleg, men truleg er det snakk om fleire tusen berre i Kina.
Av dei som oppgjev talet på avretta, kjem ikkje uventa Iran, Egypt, Irak og Saudi-Arabia øvst på lista. Iran åleine med minst 246 avretta.
Metodane for avrettingane er halshogging i Saudi-Arabia, henging i land som Bangladesh, Botswana, Egypt og India, og skyting i Kina, Nord-Korea, Oman, Qatar, Somalia og Taiwan.
USA held seg med giftsprøyte og elektrisk stol. Under president Trump var det uført ti føderale avrettingar i 2020 – dei fyrste føderale avrettingane sidan 2003. Så mange som 2485 sit på dødscelle i USA.
Amnesty gjer eit viktig arbeid i kampen mot dødsstraff. Norske styresmakter bør no, i etterkant av Amnesty-rapportane kvart år, senda ei oppmoding til dei 55 landa som praktiserer dødsstraff, om å avvikla den barbariske ordninga.
Ein kan ikkje kalla seg ein sivilisert stat om ein avrettar folk – same kva dei avretta måtte vera skuldige i.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dag og Tid har ved fleire høve på leiarplass lagt vekt på å lyfta fram den årlege rapporten frå Amnesty International om bruken av dødsstraff i rundt om i verda.
Årets rapport kom denne veka. Han syner ein ny, gledeleg tilbakegang i bruken av dødsstraff. Talet på avrettingar var rekordlågt i 2020, noko som kan tyda på at merksemd og kritikk av bruken av dødsstraff har ein positiv verknad.
Likevel var 483 personar fordelte på 18 land avretta i 2020. Men, som Amnesty skriv, ein kjenner ikkje tala frå Kina, Vietnam og Nord-Korea. Desse landa held talet hemmeleg, men truleg er det snakk om fleire tusen berre i Kina.
Av dei som oppgjev talet på avretta, kjem ikkje uventa Iran, Egypt, Irak og Saudi-Arabia øvst på lista. Iran åleine med minst 246 avretta.
Metodane for avrettingane er halshogging i Saudi-Arabia, henging i land som Bangladesh, Botswana, Egypt og India, og skyting i Kina, Nord-Korea, Oman, Qatar, Somalia og Taiwan.
USA held seg med giftsprøyte og elektrisk stol. Under president Trump var det uført ti føderale avrettingar i 2020 – dei fyrste føderale avrettingane sidan 2003. Så mange som 2485 sit på dødscelle i USA.
Amnesty gjer eit viktig arbeid i kampen mot dødsstraff. Norske styresmakter bør no, i etterkant av Amnesty-rapportane kvart år, senda ei oppmoding til dei 55 landa som praktiserer dødsstraff, om å avvikla den barbariske ordninga.
Ein kan ikkje kalla seg ein sivilisert stat om ein avrettar folk – same kva dei avretta måtte vera skuldige i.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?