Meir forsking
på Europa
Noreg har hatt to folkerøystingar om medlemskap i EF og EU, folkerøystingar som dominerte det offentlege ordskiftet i mange år, og begge avrøystingane er historiske tidsskilje i norsk politikk. Då er det eit paradoks at vi har så lite forsking på europaspørsmål som vi i røynda har.
Det er modig når vi har valt å stå utanfor EU. For nettopp av di vi står utanfor, burde vi ha sikra oss mest mogleg kunnskap om kva som skjer i Europa, og korleis den politiske utviklinga der påverkar oss. Men i tråd med norsk utanrikspolitikk dei siste tiåra har òg det meste av norske løyvingar til forsking om verda gått til å studera heilt andre geografiske område enn vår eigen verdsdel.
No har 15 norske forskingsmiljø bede om ein kraftig auke i den offentlege støtta til norsk europaforsking. På den måten kan ein byggja opp miljø som kan syta for analysar og kunnskap om Europa – og dessutan utdanna studentar med god europakunnskap til glede for norsk forvalting og næringsliv.
Og det er nok av tema å ta tak i: Korleis vil brexit påverka Noreg? Er EØS-avtalen tenleg for Noreg? Korleis vil europeisk energipolitikk sjå ut i framtida? Kva med klimapolitikken? Korleis påverkar flyktningstraumane Europa? Kvar er årsakene til den populistiske framgangen i mange EU-land – særleg i Aust-Europa?
Nordmenn må ta inn over seg at europeisk politikk og utvikling er underkommunisert i det norske offentlege ordskiftet. Kunnskapen vår om europeisk politikk er dårleg – trass i alle helgeturane vi tek til Berlin, London og Paris. Regjering og storting bør difor ta oppropet frå forskingsmiljøa på alvor.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Noreg har hatt to folkerøystingar om medlemskap i EF og EU, folkerøystingar som dominerte det offentlege ordskiftet i mange år, og begge avrøystingane er historiske tidsskilje i norsk politikk. Då er det eit paradoks at vi har så lite forsking på europaspørsmål som vi i røynda har.
Det er modig når vi har valt å stå utanfor EU. For nettopp av di vi står utanfor, burde vi ha sikra oss mest mogleg kunnskap om kva som skjer i Europa, og korleis den politiske utviklinga der påverkar oss. Men i tråd med norsk utanrikspolitikk dei siste tiåra har òg det meste av norske løyvingar til forsking om verda gått til å studera heilt andre geografiske område enn vår eigen verdsdel.
No har 15 norske forskingsmiljø bede om ein kraftig auke i den offentlege støtta til norsk europaforsking. På den måten kan ein byggja opp miljø som kan syta for analysar og kunnskap om Europa – og dessutan utdanna studentar med god europakunnskap til glede for norsk forvalting og næringsliv.
Og det er nok av tema å ta tak i: Korleis vil brexit påverka Noreg? Er EØS-avtalen tenleg for Noreg? Korleis vil europeisk energipolitikk sjå ut i framtida? Kva med klimapolitikken? Korleis påverkar flyktningstraumane Europa? Kvar er årsakene til den populistiske framgangen i mange EU-land – særleg i Aust-Europa?
Nordmenn må ta inn over seg at europeisk politikk og utvikling er underkommunisert i det norske offentlege ordskiftet. Kunnskapen vår om europeisk politikk er dårleg – trass i alle helgeturane vi tek til Berlin, London og Paris. Regjering og storting bør difor ta oppropet frå forskingsmiljøa på alvor.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.