Liten skilnad
på Ap og Høgre
Debatten mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på NRK denne veka syner på nytt kor liten skilnaden er mellom Høgre og Arbeidarpartiet. Ei av få saker det var usemje om, var helikopterbasen på Bardufoss og om Bell-helikoptera skal flyttast til Rygge eller ikkje.
På spørsmål om kva ein skal gjera med mindreårige asylsøkjarar, var skilnaden berre retorisk.
Jo, det er sjølvsagt saker dei er usamde om, som i skattepolitikken. Men Arbeidarpartiet vil ikkje auka skattane meir enn vel 1 prosent eller 15 milliardar av eit statsbudsjett på 1300 milliardar. Og Høgre talar særs lite om skattelette i denne valkampen.
I sak etter sak har dei to partia i dag mykje dei same standpunkta. I klimapolitikken, tempoet i oljeutviklinga, asyl- og innvandringspolitikken, forsvarspolitikken og samferdselspolitikken er likskapen mellom Arbeidarpartiet og Høgre større enn motsetnadane. Ikkje minst i utanrikspolitikken – og særleg støtta til den aktive krigføringa i Afghanistan og Libya.
Difor endar debattar mellom dei to partia fort opp med retorikk og at media etterpå diskuterer kven som vann debatten. Altså kven som ordla seg best, kven som stråla ut mest energi og kven som gav mest tillit. Men alt dette ytre er uinteressant når konkret politikk til slutt skal utformast.
På eit vis har vi to «sentrumsparti i Noreg»: Høgre og Arbeidarpartiet. Høgre har nærma seg Arbeidarpartiet meir enn omvendt. Den store skilnaden på dei to partia går på kven dei vil samarbeida med i regjering – eller ha som støtteparti. Om Høgres allianse med Framstegspartiet – og om Arbeidarpartiet òg skal kunna stø seg på Raudt og MDG for å få til eit eventuelt fleirtal. Såleis får dei mindre partia, som har tydelegare synspunkt i einskildsaker og kvar for seg vil dra politikken i ein bestemt retning, stor innverknad.
I ein slik situasjon vil dei gamle sentrumspartia koma i problem. Senterpartiet har tydeleg valt side, og ser ut til å tena på det. Venstre og KrF, derimot, slit med eit stort forklaringsproblem etter at Høgre opna for Frp. For KrF og Venstre står nærare Arbeidarpartiet enn Frp i dei fleste spørsmål – ikkje minst i klimasaka.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Debatten mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på NRK denne veka syner på nytt kor liten skilnaden er mellom Høgre og Arbeidarpartiet. Ei av få saker det var usemje om, var helikopterbasen på Bardufoss og om Bell-helikoptera skal flyttast til Rygge eller ikkje.
På spørsmål om kva ein skal gjera med mindreårige asylsøkjarar, var skilnaden berre retorisk.
Jo, det er sjølvsagt saker dei er usamde om, som i skattepolitikken. Men Arbeidarpartiet vil ikkje auka skattane meir enn vel 1 prosent eller 15 milliardar av eit statsbudsjett på 1300 milliardar. Og Høgre talar særs lite om skattelette i denne valkampen.
I sak etter sak har dei to partia i dag mykje dei same standpunkta. I klimapolitikken, tempoet i oljeutviklinga, asyl- og innvandringspolitikken, forsvarspolitikken og samferdselspolitikken er likskapen mellom Arbeidarpartiet og Høgre større enn motsetnadane. Ikkje minst i utanrikspolitikken – og særleg støtta til den aktive krigføringa i Afghanistan og Libya.
Difor endar debattar mellom dei to partia fort opp med retorikk og at media etterpå diskuterer kven som vann debatten. Altså kven som ordla seg best, kven som stråla ut mest energi og kven som gav mest tillit. Men alt dette ytre er uinteressant når konkret politikk til slutt skal utformast.
På eit vis har vi to «sentrumsparti i Noreg»: Høgre og Arbeidarpartiet. Høgre har nærma seg Arbeidarpartiet meir enn omvendt. Den store skilnaden på dei to partia går på kven dei vil samarbeida med i regjering – eller ha som støtteparti. Om Høgres allianse med Framstegspartiet – og om Arbeidarpartiet òg skal kunna stø seg på Raudt og MDG for å få til eit eventuelt fleirtal. Såleis får dei mindre partia, som har tydelegare synspunkt i einskildsaker og kvar for seg vil dra politikken i ein bestemt retning, stor innverknad.
I ein slik situasjon vil dei gamle sentrumspartia koma i problem. Senterpartiet har tydeleg valt side, og ser ut til å tena på det. Venstre og KrF, derimot, slit med eit stort forklaringsproblem etter at Høgre opna for Frp. For KrF og Venstre står nærare Arbeidarpartiet enn Frp i dei fleste spørsmål – ikkje minst i klimasaka.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.