JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Liten skilnad
på Ap og Høgre

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2183
20170901
2183
20170901

Debatten mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på NRK denne veka syner på nytt kor liten skilnaden er mellom Høgre og Arbeidarpartiet. Ei av få saker det var usemje om, var helikopterbasen på Bardufoss og om Bell-helikoptera skal flyttast til Rygge eller ikkje.
På spørsmål om kva ein skal gjera med mindreårige asylsøkjarar, var skilnaden berre retorisk.

Jo, det er sjølvsagt saker dei er usamde om, som i skattepolitikken. Men Arbeidarpartiet vil ikkje auka skattane meir enn vel 1 prosent eller 15 milliardar av eit statsbudsjett på 1300 milliardar. Og Høgre talar særs lite om skattelette i denne valkampen.

I sak etter sak har dei to partia i dag mykje dei same standpunkta. I klimapolitikken, tempoet i oljeutviklinga, asyl- og innvandringspolitikken, forsvarspolitikken og samferdselspolitikken er likskapen mellom Arbeidarpartiet og Høgre større enn motsetnadane. Ikkje minst i utanrikspolitikken – og særleg støtta til den aktive krigføringa i Afghanistan og Libya.

Difor endar debattar mellom dei to partia fort opp med retorikk og at media etterpå diskuterer kven som vann debatten. Altså kven som ordla seg best, kven som stråla ut mest energi og kven som gav mest tillit. Men alt dette ytre er uinteressant når konkret politikk til slutt skal utformast.

På eit vis har vi to «sentrumsparti i Noreg»: Høgre og Arbeidarpartiet. Høgre har nærma seg Arbeidarpartiet meir enn omvendt. Den store skilnaden på dei to partia går på kven dei vil samarbeida med i regjering – eller ha som støtteparti. Om Høgres allianse med Framstegspartiet – og om Arbeidarpartiet òg skal kunna stø seg på Raudt og MDG for å få til eit eventuelt fleirtal. Såleis får dei mindre partia, som har tydelegare synspunkt i einskildsaker og kvar for seg vil dra politikken i ein bestemt retning, stor innverknad.

I ein slik situasjon vil dei gamle sentrumspartia koma i problem. Senterpartiet har tydeleg valt side, og ser ut til å tena på det. Venstre og KrF, derimot, slit med eit stort forklaringsproblem etter at Høgre opna for Frp. For KrF og Venstre står nærare Arbeidarpartiet enn Frp i dei fleste spørsmål – ikkje minst i klimasaka.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Debatten mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på NRK denne veka syner på nytt kor liten skilnaden er mellom Høgre og Arbeidarpartiet. Ei av få saker det var usemje om, var helikopterbasen på Bardufoss og om Bell-helikoptera skal flyttast til Rygge eller ikkje.
På spørsmål om kva ein skal gjera med mindreårige asylsøkjarar, var skilnaden berre retorisk.

Jo, det er sjølvsagt saker dei er usamde om, som i skattepolitikken. Men Arbeidarpartiet vil ikkje auka skattane meir enn vel 1 prosent eller 15 milliardar av eit statsbudsjett på 1300 milliardar. Og Høgre talar særs lite om skattelette i denne valkampen.

I sak etter sak har dei to partia i dag mykje dei same standpunkta. I klimapolitikken, tempoet i oljeutviklinga, asyl- og innvandringspolitikken, forsvarspolitikken og samferdselspolitikken er likskapen mellom Arbeidarpartiet og Høgre større enn motsetnadane. Ikkje minst i utanrikspolitikken – og særleg støtta til den aktive krigføringa i Afghanistan og Libya.

Difor endar debattar mellom dei to partia fort opp med retorikk og at media etterpå diskuterer kven som vann debatten. Altså kven som ordla seg best, kven som stråla ut mest energi og kven som gav mest tillit. Men alt dette ytre er uinteressant når konkret politikk til slutt skal utformast.

På eit vis har vi to «sentrumsparti i Noreg»: Høgre og Arbeidarpartiet. Høgre har nærma seg Arbeidarpartiet meir enn omvendt. Den store skilnaden på dei to partia går på kven dei vil samarbeida med i regjering – eller ha som støtteparti. Om Høgres allianse med Framstegspartiet – og om Arbeidarpartiet òg skal kunna stø seg på Raudt og MDG for å få til eit eventuelt fleirtal. Såleis får dei mindre partia, som har tydelegare synspunkt i einskildsaker og kvar for seg vil dra politikken i ein bestemt retning, stor innverknad.

I ein slik situasjon vil dei gamle sentrumspartia koma i problem. Senterpartiet har tydeleg valt side, og ser ut til å tena på det. Venstre og KrF, derimot, slit med eit stort forklaringsproblem etter at Høgre opna for Frp. For KrF og Venstre står nærare Arbeidarpartiet enn Frp i dei fleste spørsmål – ikkje minst i klimasaka.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Foto: Prime Video

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Moro for middelklassen

Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.

KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis