JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Fritt Ord-avisa

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1569
20170428
1569
20170428

Dag og Tid har fått Fritt Ords Pris for 2017. Dag og Tid er den fyrste avisa som får prisen. Det er ei stor ære. Takk til styret i Fritt Ord for tilliten.

Takk også til alle som har gjort dette mogleg. Både noverande og tidlegare journalistar, redaktørar og faste skribentar. Og administrasjonen, saman med noverande og tidlegare styre, som har gjort det økonomisk mogeleg å få ut avisa år etter år.

Grunngjevinga til Fritt Ord-styret er rosande. Det skal alle som har hatt med avisa å gjera, ta til seg. Dette er ein pris til den kollektive dugnaden. For utgjevinga av avisa har opp gjennom åra nettopp vore som ein dugnad med stor innsats frå mange.

Prisen gjev oss auka autoritet, men viktigast er det at han forpliktar oss til å syna oss prisen verdig. Aviser er ferskvarer, og vi er ikkje betre enn førre avis.

Men det er ikkje noko hokuspokus å laga ei god avis. Det viktigaste er at ein held seg med dyktige folk, som har breitt kunnskapsnivå og som kan skriva godt og levande. Avisa må ikkje vera føreseieleg, og ho må sleppa til ulike synspunkt. Dessutan – og dette er grunnlaget for det heile – må ein syta for orden i den økonomiske drifta.

Dag og Tid vart skipa i ei tid då partiaviser prega det redaksjonelle innhaldet. Dag og Tid skulle derimot gje uttrykk for si eiga sunne og fornuftige meining og vera ei fri vekeavis på nynorsk.

Det har avisa klart. Og vi skal halda fram med å vera maktkritiske, gje rom for ulike røyster og utfordra dei dominerande tenkjemåtane som pregar det norske offentlege ordskiftet.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dag og Tid har fått Fritt Ords Pris for 2017. Dag og Tid er den fyrste avisa som får prisen. Det er ei stor ære. Takk til styret i Fritt Ord for tilliten.

Takk også til alle som har gjort dette mogleg. Både noverande og tidlegare journalistar, redaktørar og faste skribentar. Og administrasjonen, saman med noverande og tidlegare styre, som har gjort det økonomisk mogeleg å få ut avisa år etter år.

Grunngjevinga til Fritt Ord-styret er rosande. Det skal alle som har hatt med avisa å gjera, ta til seg. Dette er ein pris til den kollektive dugnaden. For utgjevinga av avisa har opp gjennom åra nettopp vore som ein dugnad med stor innsats frå mange.

Prisen gjev oss auka autoritet, men viktigast er det at han forpliktar oss til å syna oss prisen verdig. Aviser er ferskvarer, og vi er ikkje betre enn førre avis.

Men det er ikkje noko hokuspokus å laga ei god avis. Det viktigaste er at ein held seg med dyktige folk, som har breitt kunnskapsnivå og som kan skriva godt og levande. Avisa må ikkje vera føreseieleg, og ho må sleppa til ulike synspunkt. Dessutan – og dette er grunnlaget for det heile – må ein syta for orden i den økonomiske drifta.

Dag og Tid vart skipa i ei tid då partiaviser prega det redaksjonelle innhaldet. Dag og Tid skulle derimot gje uttrykk for si eiga sunne og fornuftige meining og vera ei fri vekeavis på nynorsk.

Det har avisa klart. Og vi skal halda fram med å vera maktkritiske, gje rom for ulike røyster og utfordra dei dominerande tenkjemåtane som pregar det norske offentlege ordskiftet.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Foto: Prime Video

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Moro for middelklassen

Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.

KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis