Førebygging
mot vald
Den svenske avisa Aftonbladet la denne veka fram urovekkjande tal om gjengkriminaliteten i Sverige. Dei siste sju åra er 131 menneske drepne og 520 skadde i skyteepisodar. Totalt har dei registrert 1500 skyteepisodar.
Og dette er berre tala for tre svenske byar: Malmö, Göteborg og Stockholm. Mange andre byar opplever òg mange drap og mykje vald frå gjengar. Dessutan er tala berre knytte til gjengkriminalitet, ikkje drap og vald generelt.
Politisjefen i Stockholm, Gunnar Appelgren, seier at tala er skremmande, at han ikkje ville ha trudd på ei slik utvikling for ti år sidan, men at utviklinga i andre land burde ha gjeve dei ein tydelegare peikepinn på kva som kunne koma til å skje – òg i Sverige. Han peikar på stor tilgang på våpen frå Balkan og at Sverige har fått ein ny generasjon unge kriminelle som «er lettkrenkte og som nyttar ekstrem vald».
Dei store innvandringsbydelane er overrepresenterte i gjengkriminalitetsstatistikken. Ein av grunnane til dette kan vera at flyktningane i Sverige kan busetja seg der dei vil, gjerne hjå slekt og vener, medan dei ventar på svar på om dei får asyl eller ikkje. Det har ført til større gettoutvikling i Sverige og dårlege butilhøve i desse bydelane, med høg arbeidsløyse og aukande fattigdom.
Noreg er i ein mykje betre situasjon enn Sverige, men vi må læra av Sverige og ta utfordringane dei slit med alvorleg. Difor må vi syta for nok ressursar til førebygging, slik at skule, sosialarbeidarar og politifolk har god nok kapasitet til å hindra ei uheldig utvikling. God førebygging krev tett kontakt og oppfølging av personar og miljø som kan gå i feil retning. Det er eit særs ressurskrevjande arbeid som kostar pengar, men som vi må prioritera. Fråvær av vald er eit umisteleg gode.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den svenske avisa Aftonbladet la denne veka fram urovekkjande tal om gjengkriminaliteten i Sverige. Dei siste sju åra er 131 menneske drepne og 520 skadde i skyteepisodar. Totalt har dei registrert 1500 skyteepisodar.
Og dette er berre tala for tre svenske byar: Malmö, Göteborg og Stockholm. Mange andre byar opplever òg mange drap og mykje vald frå gjengar. Dessutan er tala berre knytte til gjengkriminalitet, ikkje drap og vald generelt.
Politisjefen i Stockholm, Gunnar Appelgren, seier at tala er skremmande, at han ikkje ville ha trudd på ei slik utvikling for ti år sidan, men at utviklinga i andre land burde ha gjeve dei ein tydelegare peikepinn på kva som kunne koma til å skje – òg i Sverige. Han peikar på stor tilgang på våpen frå Balkan og at Sverige har fått ein ny generasjon unge kriminelle som «er lettkrenkte og som nyttar ekstrem vald».
Dei store innvandringsbydelane er overrepresenterte i gjengkriminalitetsstatistikken. Ein av grunnane til dette kan vera at flyktningane i Sverige kan busetja seg der dei vil, gjerne hjå slekt og vener, medan dei ventar på svar på om dei får asyl eller ikkje. Det har ført til større gettoutvikling i Sverige og dårlege butilhøve i desse bydelane, med høg arbeidsløyse og aukande fattigdom.
Noreg er i ein mykje betre situasjon enn Sverige, men vi må læra av Sverige og ta utfordringane dei slit med alvorleg. Difor må vi syta for nok ressursar til førebygging, slik at skule, sosialarbeidarar og politifolk har god nok kapasitet til å hindra ei uheldig utvikling. God førebygging krev tett kontakt og oppfølging av personar og miljø som kan gå i feil retning. Det er eit særs ressurskrevjande arbeid som kostar pengar, men som vi må prioritera. Fråvær av vald er eit umisteleg gode.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.