Eit europeisk ansvar
Situasjonen i migrant- og flyktningleirane i Hellas har lenge vore uakseptabel. Nesten 40.000 menneske bur no i sterkt overfylte leiar rundt om i landet. Hellas har for lenge sidan bede om hjelp, og FNs høgkommissær for flyktningar har oppfordra EU om å ta eit felles ansvar for å betre tilhøva.
Det einaste måten det no kan gjerast på i praksis, er at dei mest sårbare av dei som er i leirane, vert flytta til andre land. Hellas for sin del har teke meir enn kva ein kan forventa av byrdene.
No løyser ein ikkje verdas utfordringar med migrantar og flyktingar som bur i overfylte leiarar rundt om i verda, ved å henta nokre av dei til Noreg og land i EU. Og kvifor skal vi ikkje òg henta born og vaskelegstilte i andre leirar elles i verda?
Her kan ein argumentera med nærleiksprinsippet i etikken. Vi har i realiteten eit meir personleg ansvar for born i eigen familie enn borna til naboen. På same måte har vi eit meir konkret ansvar for folk som er i ein prekær situasjon i Europa enn i andre verdsdelar. Vi skal såleis ikkje godta at folk lever som dei gjer i de greske overfylte leirane månad etter månad innanfor våre eigne europeiske grenser.
Difor bør Noreg og resten av Europa ta ansvar – henta born ut av leirane, vurdera flyktningstatusen, senda dei som ikkje har rett på opphald tilbake til heimlandet, og la dei andre få vera her. Til dømes bør ein gjera det ein kan for å få sendt dei einslege mindreårige flyktningane til barneheimar i heimlandet.
Så vil det koma nye kriser, for vi har ikkje avhjelpt verdas flyktningsituasjon med dette. Og det er problematisk at dei som lever i leiarane i Hellas, skal prioriterast framfor dei som FNs høgkommissær for flyktningar har klarert. Men å ikkje betra den akutt vanskelege livssituasjonen for borna som i dag lever i dei overfylte leirane i Hellas, for å skremma nye frå å koma, kan likevel ikkje forsvarast.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Situasjonen i migrant- og flyktningleirane i Hellas har lenge vore uakseptabel. Nesten 40.000 menneske bur no i sterkt overfylte leiar rundt om i landet. Hellas har for lenge sidan bede om hjelp, og FNs høgkommissær for flyktningar har oppfordra EU om å ta eit felles ansvar for å betre tilhøva.
Det einaste måten det no kan gjerast på i praksis, er at dei mest sårbare av dei som er i leirane, vert flytta til andre land. Hellas for sin del har teke meir enn kva ein kan forventa av byrdene.
No løyser ein ikkje verdas utfordringar med migrantar og flyktingar som bur i overfylte leiarar rundt om i verda, ved å henta nokre av dei til Noreg og land i EU. Og kvifor skal vi ikkje òg henta born og vaskelegstilte i andre leirar elles i verda?
Her kan ein argumentera med nærleiksprinsippet i etikken. Vi har i realiteten eit meir personleg ansvar for born i eigen familie enn borna til naboen. På same måte har vi eit meir konkret ansvar for folk som er i ein prekær situasjon i Europa enn i andre verdsdelar. Vi skal såleis ikkje godta at folk lever som dei gjer i de greske overfylte leirane månad etter månad innanfor våre eigne europeiske grenser.
Difor bør Noreg og resten av Europa ta ansvar – henta born ut av leirane, vurdera flyktningstatusen, senda dei som ikkje har rett på opphald tilbake til heimlandet, og la dei andre få vera her. Til dømes bør ein gjera det ein kan for å få sendt dei einslege mindreårige flyktningane til barneheimar i heimlandet.
Så vil det koma nye kriser, for vi har ikkje avhjelpt verdas flyktningsituasjon med dette. Og det er problematisk at dei som lever i leiarane i Hellas, skal prioriterast framfor dei som FNs høgkommissær for flyktningar har klarert. Men å ikkje betra den akutt vanskelege livssituasjonen for borna som i dag lever i dei overfylte leirane i Hellas, for å skremma nye frå å koma, kan likevel ikkje forsvarast.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Foto: Vibeke Ekeland Grønn
«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB