Soga om Ulvestad
Martin Ulvestad (1865–1942).
Martin Ulvestad, døypt Ole Johannes Martinus, utvandra frå Volda til Amerika 23 år gamal i 1888. Han fekk ikkje vidare utdanning etter konfirmasjonen, men presten hadde sagt at han hadde eit særskilt godt hovud. Han vart interessert i grammatikk og historie. I Amerika skreiv han fleire bøker, Selvhjælp i engelsk, ordbøker og anna, men det viktigaste var arbeidet om norske utvandrarar. Hovudverket Nordmændene i Amerika kom i 1907–13. For dette arbeidet vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Den fyrste kona hans, tenestejenta Gjertrud Myklebust frå Nordfjordeid, døydde tidleg, og han gifta seg på nytt i 1901 med kusina hennar, Hannah Eriksdatter Ous. Dei levde i fattigslege kår og fekk fem born. Om arbeidet med utvandrarhistoria sa han: «Det har vært haardt og ulønnet men jeg har prøvet at gjøre noget til gagn for vort folk.»
Sonen Olaf Ivan Ulvestad vart fødd på vestkysten, utanfor Seattle, i 1912. I dei harde 1930-åra drog den arbeidslause, men kvikke unge mannen til New York, der han kunne tena litt pengar på lynsjakk og spesialiteten blindsjakksimultan. I 1946 spela han i Moskva for det amerikanske landslaget i prestisjeoppgjeret mot Sovjet med tilskodarar i tusental. Ulvestad gjorde ein god figur med éin siger og eitt tap mot det unge geniet David Bronstein, som i 1951 skulle spela 12–12 i VM-kampen mot Botvinnik.
Olaf Ulvestad hadde tre havarerte ekteskap i ei tid då det var vanskeleg å leva som sjakkspelar. I sjakkmiljøet var han godt likt for sjølvironien sin: «Ein må ikkje vera galen for å spela sjakk, men det hjelper», sa han. Ein god ven var latviaren Viktors Pupols, som flykta til USA etter krigen og vann eit kjent parti mot Bobby Fischer i 1955. Ulvestad og Pupols vart eit munnrapt radarpar som ingen kunne målbinda.
I 1960 drog Ulvestad på ein europaturné som skulle vara i 26 år. Ulvestad vart i praksis den fyrste halvprofesjonelle sjakkspelaren i Spania. I 1970, 58 år gamal, vart han landslagskaptein og spela på fyrstebordet for Andorra i sjakkolympiaden. Med hjelp frå systera Beatrice kom han heim til Seattle i 1986, der han døydde i 2000.
Kjelder:
Store norske leksikon,
Martin Ulvestad.
John Donaldson. Olaf Ulvestad,
An American Original. 2002.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Martin Ulvestad, døypt Ole Johannes Martinus, utvandra frå Volda til Amerika 23 år gamal i 1888. Han fekk ikkje vidare utdanning etter konfirmasjonen, men presten hadde sagt at han hadde eit særskilt godt hovud. Han vart interessert i grammatikk og historie. I Amerika skreiv han fleire bøker, Selvhjælp i engelsk, ordbøker og anna, men det viktigaste var arbeidet om norske utvandrarar. Hovudverket Nordmændene i Amerika kom i 1907–13. For dette arbeidet vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Den fyrste kona hans, tenestejenta Gjertrud Myklebust frå Nordfjordeid, døydde tidleg, og han gifta seg på nytt i 1901 med kusina hennar, Hannah Eriksdatter Ous. Dei levde i fattigslege kår og fekk fem born. Om arbeidet med utvandrarhistoria sa han: «Det har vært haardt og ulønnet men jeg har prøvet at gjøre noget til gagn for vort folk.»
Sonen Olaf Ivan Ulvestad vart fødd på vestkysten, utanfor Seattle, i 1912. I dei harde 1930-åra drog den arbeidslause, men kvikke unge mannen til New York, der han kunne tena litt pengar på lynsjakk og spesialiteten blindsjakksimultan. I 1946 spela han i Moskva for det amerikanske landslaget i prestisjeoppgjeret mot Sovjet med tilskodarar i tusental. Ulvestad gjorde ein god figur med éin siger og eitt tap mot det unge geniet David Bronstein, som i 1951 skulle spela 12–12 i VM-kampen mot Botvinnik.
Olaf Ulvestad hadde tre havarerte ekteskap i ei tid då det var vanskeleg å leva som sjakkspelar. I sjakkmiljøet var han godt likt for sjølvironien sin: «Ein må ikkje vera galen for å spela sjakk, men det hjelper», sa han. Ein god ven var latviaren Viktors Pupols, som flykta til USA etter krigen og vann eit kjent parti mot Bobby Fischer i 1955. Ulvestad og Pupols vart eit munnrapt radarpar som ingen kunne målbinda.
I 1960 drog Ulvestad på ein europaturné som skulle vara i 26 år. Ulvestad vart i praksis den fyrste halvprofesjonelle sjakkspelaren i Spania. I 1970, 58 år gamal, vart han landslagskaptein og spela på fyrstebordet for Andorra i sjakkolympiaden. Med hjelp frå systera Beatrice kom han heim til Seattle i 1986, der han døydde i 2000.
Kjelder:
Store norske leksikon,
Martin Ulvestad.
John Donaldson. Olaf Ulvestad,
An American Original. 2002.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.