JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Soga om Ulvestad

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Martin Ulvestad (1865–1942).

Martin Ulvestad (1865–1942).

Martin Ulvestad (1865–1942).

Martin Ulvestad (1865–1942).

2295
20190503
2295
20190503

Martin Ulvestad, døypt Ole Johannes Martinus, utvandra frå Volda til Amerika 23 år gamal i 1888. Han fekk ikkje vidare utdanning etter konfirmasjonen, men presten hadde sagt at han hadde eit særskilt godt hovud. Han vart interessert i grammatikk og historie. I Amerika skreiv han fleire bøker, Selvhjælp i engelsk, ordbøker og anna, men det viktigaste var arbeidet om norske utvandrarar. Hovudverket Nordmændene i Amerika kom i 1907–13. For dette arbeidet vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Den fyrste kona hans, tenestejenta Gjertrud Myklebust frå Nordfjordeid, døydde tidleg, og han gifta seg på nytt i 1901 med kusina hennar, Hannah Eriksdatter Ous. Dei levde i fattigslege kår og fekk fem born. Om arbeidet med utvandrarhistoria sa han: «Det har vært haardt og ulønnet men jeg har prøvet at gjøre noget til gagn for vort folk.»

Sonen Olaf Ivan Ulvestad vart fødd på vestkysten, utanfor Seattle, i 1912. I dei harde 1930-åra drog den arbeidslause, men kvikke unge mannen til New York, der han kunne tena litt pengar på lynsjakk og spesialiteten blind­sjakksimultan. I 1946 spela han i Moskva for det amerikanske landslaget i prestisjeoppgjeret mot Sovjet med tilskodarar i tusental. Ulvestad gjorde ein god figur med éin siger og eitt tap mot det unge geniet David Bronstein, som i 1951 skulle spela 12–12 i VM-kampen mot Botvinnik.

Olaf Ulvestad hadde tre havarerte ekteskap i ei tid då det var vanskeleg å leva som sjakkspelar. I sjakkmiljøet var han godt likt for sjølvironien sin: «Ein må ikkje vera galen for å spela sjakk, men det hjelper», sa han. Ein god ven var latviaren Viktors Pupols, som flykta til USA etter krigen og vann eit kjent parti mot Bobby Fischer i 1955. Ulvestad og Pupols vart eit munnrapt radarpar som ingen kunne målbinda.

I 1960 drog Ulvestad på ein europaturné som skulle vara i 26 år. Ulvestad vart i praksis den fyrste halvprofesjonelle sjakkspelaren i Spania. I 1970, 58 år gamal, vart han landslagskaptein og spela på fyrstebordet for Andorra i sjakkolympiaden. Med hjelp frå systera Beatrice kom han heim til Seattle i 1986, der han døydde i 2000.

Kjelder:
Store norske leksikon,
Martin Ulvestad.

John Donaldson. Olaf Ulvestad,
An American Original. 2002.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Martin Ulvestad, døypt Ole Johannes Martinus, utvandra frå Volda til Amerika 23 år gamal i 1888. Han fekk ikkje vidare utdanning etter konfirmasjonen, men presten hadde sagt at han hadde eit særskilt godt hovud. Han vart interessert i grammatikk og historie. I Amerika skreiv han fleire bøker, Selvhjælp i engelsk, ordbøker og anna, men det viktigaste var arbeidet om norske utvandrarar. Hovudverket Nordmændene i Amerika kom i 1907–13. For dette arbeidet vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Den fyrste kona hans, tenestejenta Gjertrud Myklebust frå Nordfjordeid, døydde tidleg, og han gifta seg på nytt i 1901 med kusina hennar, Hannah Eriksdatter Ous. Dei levde i fattigslege kår og fekk fem born. Om arbeidet med utvandrarhistoria sa han: «Det har vært haardt og ulønnet men jeg har prøvet at gjøre noget til gagn for vort folk.»

Sonen Olaf Ivan Ulvestad vart fødd på vestkysten, utanfor Seattle, i 1912. I dei harde 1930-åra drog den arbeidslause, men kvikke unge mannen til New York, der han kunne tena litt pengar på lynsjakk og spesialiteten blind­sjakksimultan. I 1946 spela han i Moskva for det amerikanske landslaget i prestisjeoppgjeret mot Sovjet med tilskodarar i tusental. Ulvestad gjorde ein god figur med éin siger og eitt tap mot det unge geniet David Bronstein, som i 1951 skulle spela 12–12 i VM-kampen mot Botvinnik.

Olaf Ulvestad hadde tre havarerte ekteskap i ei tid då det var vanskeleg å leva som sjakkspelar. I sjakkmiljøet var han godt likt for sjølvironien sin: «Ein må ikkje vera galen for å spela sjakk, men det hjelper», sa han. Ein god ven var latviaren Viktors Pupols, som flykta til USA etter krigen og vann eit kjent parti mot Bobby Fischer i 1955. Ulvestad og Pupols vart eit munnrapt radarpar som ingen kunne målbinda.

I 1960 drog Ulvestad på ein europaturné som skulle vara i 26 år. Ulvestad vart i praksis den fyrste halvprofesjonelle sjakkspelaren i Spania. I 1970, 58 år gamal, vart han landslagskaptein og spela på fyrstebordet for Andorra i sjakkolympiaden. Med hjelp frå systera Beatrice kom han heim til Seattle i 1986, der han døydde i 2000.

Kjelder:
Store norske leksikon,
Martin Ulvestad.

John Donaldson. Olaf Ulvestad,
An American Original. 2002.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis