Opportunistane
Bogoljubov og Alekhin møttest til VM-oppgjer i Berlin 1929.
Dei ville helst berre spela sjakk, men levde i ei tid då verdshistoria var nådelaus. Det gjekk ikkje bra for prestesonen Jefim Bogoljubov frå Kyiv og adelsguten Aleksandr Alekhin frå Moskva.
Under turneringa i tyske Manheim i 1914 braut den fyrste verdskrigen ut, og spelarane frå Tsar-Russland vart internerte. Den fyrste tida i fangenskap var spartansk, utan bøker eller sjakkbrett. Alekhin og Bogoljubov hadde ikkje noko val: Dei spela blindsjakk mot kvarandre timar i strekk på eit nivå ein ikkje hadde sett før.
Alekhin kom seg heim til Russland, noko han skulle angra på då han nesten miste livet under borgarkrigen, medan Bogoljubov vart verande i tysk husarrest. Slik kunne Bogoljubov trena sjakk i fire lange år, dei beste åra i hans liv. Då han kunne reisa fritt i 1918, var han klar for å kjempa om verdsmeistertittelen.
Bogoljubov lika seg i Tyskland, der han gifta seg. Fyrst i 1924 sette han seg ved sjakkbrettet i Sovjetunionen. Bogoljubov var smigra av sjakksatsinga til kommunistane og sa ja til sovjetisk statsborgarskap. Han vann sovjetmeisterskapen suverent i både 1924 og 1925.
Men attende hos familien i Tyskland fekk han problem med det raude sovjetiske passet og vart difor tysk statsborgar frå 1926. Året etter vart den nye franskmannen, den «kvite» emigranten Alekhin, verdsmeister i sjakk. I to VM-kampar i 1929 og 1934 utfordra Bogoljubov den gamle blindsjakkpartnaren, men tapte.
For båe to vart den andre verdskrigen ein moralsk katastrofe. Bogoljubov melde seg inn i nazipartiet og arbeidde som ukrainsk/russisk tolk for tyskarane i Polen. Alekhin var aktiv nazist og skreiv antisemittiske artiklar.
Alekhin døydde einsam på eit hotellrom i 1946 med eit øydelagt ettermæle. Bogoljubov gjekk under radaren og lukkast vitja Sovjetunionen som sjakkgjest like før han døydde i 1952.
Som alle sjakkspelarar har eg alltid vore medveten om Alekhins veg mot undergangen. Bogoljubov har vore meir komplisert. Vi visste at han spela og treivst i tyske turneringar under krigen, men det gjorde òg den estiske «helten» Paul Keres, den «snille» nederlandske verdsmeisteren Max Euwe og det sterke svenske landslaget.
Nyare arkivmateriale frå den sveitsiske historikaren Christian Rohrer syner at Bogoljubov spela ei nedrig rolle i det tyske krigsmaskineriet i Polen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dei ville helst berre spela sjakk, men levde i ei tid då verdshistoria var nådelaus. Det gjekk ikkje bra for prestesonen Jefim Bogoljubov frå Kyiv og adelsguten Aleksandr Alekhin frå Moskva.
Under turneringa i tyske Manheim i 1914 braut den fyrste verdskrigen ut, og spelarane frå Tsar-Russland vart internerte. Den fyrste tida i fangenskap var spartansk, utan bøker eller sjakkbrett. Alekhin og Bogoljubov hadde ikkje noko val: Dei spela blindsjakk mot kvarandre timar i strekk på eit nivå ein ikkje hadde sett før.
Alekhin kom seg heim til Russland, noko han skulle angra på då han nesten miste livet under borgarkrigen, medan Bogoljubov vart verande i tysk husarrest. Slik kunne Bogoljubov trena sjakk i fire lange år, dei beste åra i hans liv. Då han kunne reisa fritt i 1918, var han klar for å kjempa om verdsmeistertittelen.
Bogoljubov lika seg i Tyskland, der han gifta seg. Fyrst i 1924 sette han seg ved sjakkbrettet i Sovjetunionen. Bogoljubov var smigra av sjakksatsinga til kommunistane og sa ja til sovjetisk statsborgarskap. Han vann sovjetmeisterskapen suverent i både 1924 og 1925.
Men attende hos familien i Tyskland fekk han problem med det raude sovjetiske passet og vart difor tysk statsborgar frå 1926. Året etter vart den nye franskmannen, den «kvite» emigranten Alekhin, verdsmeister i sjakk. I to VM-kampar i 1929 og 1934 utfordra Bogoljubov den gamle blindsjakkpartnaren, men tapte.
For båe to vart den andre verdskrigen ein moralsk katastrofe. Bogoljubov melde seg inn i nazipartiet og arbeidde som ukrainsk/russisk tolk for tyskarane i Polen. Alekhin var aktiv nazist og skreiv antisemittiske artiklar.
Alekhin døydde einsam på eit hotellrom i 1946 med eit øydelagt ettermæle. Bogoljubov gjekk under radaren og lukkast vitja Sovjetunionen som sjakkgjest like før han døydde i 1952.
Som alle sjakkspelarar har eg alltid vore medveten om Alekhins veg mot undergangen. Bogoljubov har vore meir komplisert. Vi visste at han spela og treivst i tyske turneringar under krigen, men det gjorde òg den estiske «helten» Paul Keres, den «snille» nederlandske verdsmeisteren Max Euwe og det sterke svenske landslaget.
Nyare arkivmateriale frå den sveitsiske historikaren Christian Rohrer syner at Bogoljubov spela ei nedrig rolle i det tyske krigsmaskineriet i Polen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.