Teikn til anger
Mange av oss har ein eller fleire gonger fått denne oppmodinga: Ikkje gjer noko du kjem til å angra på! Det er eit godt råd, og dersom oppmodinga kjem frå ein angrande syndar, kan det henda at orda får retteleg tyngd òg. Å fylgja rådet er likevel lettare sagt enn gjort. Om me vert oppskaka, drukne eller båe delar på ein gong, kan me seia eller gjera noko me elles aldri ville ha sagt eller gjort. Då er det keitt å koma til seg sjølv att: «Når sinnet går av, kjem angeren etter.» Det vert òg sagt at «inkje vondt er so vel angra at det ei var betre ugjort».
Ordet anger (norr. angr) boltrar seg fyrst og fremst i dei nordiske måla. Me nyttar det gjerne i tydinga ‘sorg, skuldkjensle, trege’. Det avleidde verbet angra har hovudtydinga ‘kjenna anger, ynskja ugjort’. Frå nordisk har verbet funne vegen inn i engelsk (anger), men der har det fått tydinga ‘gjera sint, eggja opp’. I engelsk finn me òg substantivet anger (‘sinne’), adjektivet angry (‘sint’) og den fine nyvinninga hangry, som vert nytta om folk som er irritable på grunn av svolt eller lågt blodsukker (ihopsett av hungry ‘svolten’ og angry ‘sint’).
Anger er nærskyldt ang(e)st. Båe heng i hop med eit germansk adjektiv som tyder ‘trong’. Adjektivet har hatt former som ang og ång i norsk, men den tyske forma står sterkast no: eng (bm. «en engere krets»). Anger og angst er soleis klemmande, trykkjande kjensler. Om me går endå lenger attende, kjem me til ei indoeuropeisk rot som tyder ‘binda, snøra i hop’. Sidan angeren er plagsam og lei for dei som vert råka, kan me truga og skremma folk med han: «Det skal du få angra (på)!» Ho som er mor åt Fenrisulven, Midgardsormen og Hel, har eit namn som mestsom er eit trugsmål i seg sjølv: Angerboda (‘bod, varsel om sorg’). Lyser det vondt samvit og anger av henne? Det seier ikkje kjeldene noko om.
I mange tilfelle er det plent uråd å få noko som alt er gjort, til å verta ugjort. Me lyt sitja der og angra syndene våre. Men nokre gonger er det von, i alle fall om me hiv oss rundt innan angrefristen. Me kan fylla ut angreskjema, trykkja på angreknappen eller ta ei angrepille. Det er elles mange som har sagt at dei angrar meir på det dei ikkje gjorde i livet, enn på det dei gjorde. Ja, det er mangt som er angrande (verdt å angra på).
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mange av oss har ein eller fleire gonger fått denne oppmodinga: Ikkje gjer noko du kjem til å angra på! Det er eit godt råd, og dersom oppmodinga kjem frå ein angrande syndar, kan det henda at orda får retteleg tyngd òg. Å fylgja rådet er likevel lettare sagt enn gjort. Om me vert oppskaka, drukne eller båe delar på ein gong, kan me seia eller gjera noko me elles aldri ville ha sagt eller gjort. Då er det keitt å koma til seg sjølv att: «Når sinnet går av, kjem angeren etter.» Det vert òg sagt at «inkje vondt er so vel angra at det ei var betre ugjort».
Ordet anger (norr. angr) boltrar seg fyrst og fremst i dei nordiske måla. Me nyttar det gjerne i tydinga ‘sorg, skuldkjensle, trege’. Det avleidde verbet angra har hovudtydinga ‘kjenna anger, ynskja ugjort’. Frå nordisk har verbet funne vegen inn i engelsk (anger), men der har det fått tydinga ‘gjera sint, eggja opp’. I engelsk finn me òg substantivet anger (‘sinne’), adjektivet angry (‘sint’) og den fine nyvinninga hangry, som vert nytta om folk som er irritable på grunn av svolt eller lågt blodsukker (ihopsett av hungry ‘svolten’ og angry ‘sint’).
Anger er nærskyldt ang(e)st. Båe heng i hop med eit germansk adjektiv som tyder ‘trong’. Adjektivet har hatt former som ang og ång i norsk, men den tyske forma står sterkast no: eng (bm. «en engere krets»). Anger og angst er soleis klemmande, trykkjande kjensler. Om me går endå lenger attende, kjem me til ei indoeuropeisk rot som tyder ‘binda, snøra i hop’. Sidan angeren er plagsam og lei for dei som vert råka, kan me truga og skremma folk med han: «Det skal du få angra (på)!» Ho som er mor åt Fenrisulven, Midgardsormen og Hel, har eit namn som mestsom er eit trugsmål i seg sjølv: Angerboda (‘bod, varsel om sorg’). Lyser det vondt samvit og anger av henne? Det seier ikkje kjeldene noko om.
I mange tilfelle er det plent uråd å få noko som alt er gjort, til å verta ugjort. Me lyt sitja der og angra syndene våre. Men nokre gonger er det von, i alle fall om me hiv oss rundt innan angrefristen. Me kan fylla ut angreskjema, trykkja på angreknappen eller ta ei angrepille. Det er elles mange som har sagt at dei angrar meir på det dei ikkje gjorde i livet, enn på det dei gjorde. Ja, det er mangt som er angrande (verdt å angra på).
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.