Liv og røre
Når haustmørkeret kjem sigande, er det lett å tolka alt av rørsler og låtar som livsteikn og koka i hop ville historier som ein skremmer seg sjølv med. Men som ordtaket seier: «D’er ikkje liv i alt som rører seg.» Den som rører om noko, har i alle fall liv i seg. Rørekoppar kan verta endå meir rørete med alderen, og lettrørte folk tykkjer radt at røret er rørande.
Orda røra, rørsle, røre og rør heng i hop, men bakgrunnen deira er noko ulik. Røra (norr. hrøra) og det avleidde substantivet rørsle (norr. hrørsla) er arveord. Det er likt til at røra kjem av eit adjektiv som tydde ‘kvik, kraftfull, sterk’. Det adjektivet er ikkje med oss lenger, men me har rørig (av røra), som tyder mykje det same. Me kan til dømes seia at einkvan er «rask og rørig».
So har me opprør, som er eit omsetjingslån (ty. Aufruhr). Grunntydinga til sistelekken ruhr er ‘verksemd, gang’. Hokjønnsordet røre har kome til oss gjennom dansk frå lågtysk. Det same gjeld berøra. Pårørande kjem av eldre dansk paarøre ‘stå nær, vera i familie med’. Røyr (som i avlaupsrøyr, bm. rør) har ikkje noko med denne ordflokken å gjera. Me har elles mange stadnamn som byrjar på Rør-, men dei òg plar koma frå andre ætter. I mange tilfelle er det fiskenamnet røyr (el. røye, av raud) eller rør (‘kant, rand’) som ligg attom slike stadnamn.
Medan me talar om fisk: Nokre likar å fiska i rørt vatn. Kan henda får dei sopa til seg noko rørleg gods på det viset? Andre likar å sitja urørleg på ein stein i urørt terreng. Her vart det ei samrøring av ulike røra-tydingar. Det får vera greitt, men merk at somme mest ikkje rører røra i tydingane ‘flytta, leda’ og ‘ta på, koma borti’. I staden nyttar dei røyva (som heng i hop med ruva): «Eg røyvde ikkje ein finger.» «Det er godt å røyva seg litt.» «Me har ikkje røyvt pengane.»
Røra i tydinga ‘blanda, mengja’ står støtt og godt. Me rører i sausen og i grautgryta, rører ut gjær i væske og rører i hop ingrediensar til vaffelrøre og eggerøre. Ein kan få mat som er so god at ein vert rørt til tårer. Både sinnsrørsler og kroppsrørsler kostar krefter, og det er ikkje berre berre å vera med i ei eller fleire motrørsler heller. Det er framleis mykje som rører seg i målrørsla, miljørørsla og kvinnerørsla. Men fråhaldsrørsla var større før.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Når haustmørkeret kjem sigande, er det lett å tolka alt av rørsler og låtar som livsteikn og koka i hop ville historier som ein skremmer seg sjølv med. Men som ordtaket seier: «D’er ikkje liv i alt som rører seg.» Den som rører om noko, har i alle fall liv i seg. Rørekoppar kan verta endå meir rørete med alderen, og lettrørte folk tykkjer radt at røret er rørande.
Orda røra, rørsle, røre og rør heng i hop, men bakgrunnen deira er noko ulik. Røra (norr. hrøra) og det avleidde substantivet rørsle (norr. hrørsla) er arveord. Det er likt til at røra kjem av eit adjektiv som tydde ‘kvik, kraftfull, sterk’. Det adjektivet er ikkje med oss lenger, men me har rørig (av røra), som tyder mykje det same. Me kan til dømes seia at einkvan er «rask og rørig».
So har me opprør, som er eit omsetjingslån (ty. Aufruhr). Grunntydinga til sistelekken ruhr er ‘verksemd, gang’. Hokjønnsordet røre har kome til oss gjennom dansk frå lågtysk. Det same gjeld berøra. Pårørande kjem av eldre dansk paarøre ‘stå nær, vera i familie med’. Røyr (som i avlaupsrøyr, bm. rør) har ikkje noko med denne ordflokken å gjera. Me har elles mange stadnamn som byrjar på Rør-, men dei òg plar koma frå andre ætter. I mange tilfelle er det fiskenamnet røyr (el. røye, av raud) eller rør (‘kant, rand’) som ligg attom slike stadnamn.
Medan me talar om fisk: Nokre likar å fiska i rørt vatn. Kan henda får dei sopa til seg noko rørleg gods på det viset? Andre likar å sitja urørleg på ein stein i urørt terreng. Her vart det ei samrøring av ulike røra-tydingar. Det får vera greitt, men merk at somme mest ikkje rører røra i tydingane ‘flytta, leda’ og ‘ta på, koma borti’. I staden nyttar dei røyva (som heng i hop med ruva): «Eg røyvde ikkje ein finger.» «Det er godt å røyva seg litt.» «Me har ikkje røyvt pengane.»
Røra i tydinga ‘blanda, mengja’ står støtt og godt. Me rører i sausen og i grautgryta, rører ut gjær i væske og rører i hop ingrediensar til vaffelrøre og eggerøre. Ein kan få mat som er so god at ein vert rørt til tårer. Både sinnsrørsler og kroppsrørsler kostar krefter, og det er ikkje berre berre å vera med i ei eller fleire motrørsler heller. Det er framleis mykje som rører seg i målrørsla, miljørørsla og kvinnerørsla. Men fråhaldsrørsla var større før.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.