Ikkje kven som helst
Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.
I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.
Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»
Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»
Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.
I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.
Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»
Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»
Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.