Ikkje kven som helst
Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.
I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.
Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»
Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»
Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.
I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.
Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»
Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»
Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.
Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB
– ADHD-diagnosen skal henge høgt
Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?
Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.
Foto: Agnete Brun
Når rikdom blir eit problem
Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Alle auge på Grønland
NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk.