Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Ikkje kven som helst

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2364
20230224
2364
20230224

Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.

I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.

Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»

Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»

Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.

I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.

Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»

Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»

Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis