Brifing i brevform
Folk skriv ikkje like mange brev som før, i alle fall ikkje for hand. Å få brevpapir i jole- og bursdagsgåve er heller ikkje so vanleg lenger, men mange kjærleiksbrev, fanbrev, avskilsbrev og trugselbrev vert framleis skrivne for hand.
Det er likevel dei elektroniske breva, stundom kalla e-brev eller skjermbrev, som råder grunnen i dag. Mange handskrivne brev er vortne samla, sorterte og utgjevne i bokform. Korleis vert det med e-breva? Kjem forlaga til å gjeva ut e-brev i utval?
Brev heng i hop med det latinske adjektivet brevis, som tyder ‘stutt, låg, grunn, smal, liten’ (jf. lånord som abbreviera ‘stytta av’). Opphavleg vart ordlaget breve scriptum (‘stutt skriv’) eller berre breve mest nytta om pavebrev. Sidan har tydinga vida seg ut, og no kan me bruka brev om ‘skriftleg melding (som vert send i konvolutt)’ og ‘skriv som heimlar, kunngjer, stadfester noko’ (jf. adelsbrev, pantebrev, fagbrev). Ordet har vore med oss lenge (norr. bréf), og det er vorte det vanlege ordet for skriv av det ovannemnde slaget. Slik er det òg i tysk (Brief). I engelsk er det letter (av latin littera, litera) som har denne rolla.
Me støyter på etterkomarar av latin brevis i engelsk òg, som adjektivet brief (‘stutt’), substantivet brief (‘skriv frå styresmakt, føresegn’) og verbet brief (‘samanfatta; opplysa, rettleia eller gjeva ordre om’).
Det sistnemnde ordet har smotte inn i norsk og fått den fastsette skrivemåten brifa. Me kan brifa nokon i eller om noko (t.d. «brifa ein om oppdraget»), og når folk har vore gjennom noko leitt eller krevjande, til dømes opprydjing etter ei brevbombe, vert dei gjerne debrifa etterpå (jf. brifing, debrifing). I norsk har brifa jamvel fått tydinga ‘prøva å imponera, kjekka seg’. Det finst folk som brifar i brevform. Me har vel alle lese jolebrev der brevskrivarane greier ut om alt det fantastiske dei har gjort og opplevt sidan sist?
Når folk skriv brev til kvarandre, seier me at dei brevbytest, brevskiftest eller brevvekslar. Mange av brev-orda våre har med slike brevbyte å gjera. Me talar om brev- og besøkskontroll, brevsprekk, brevkurs, kjedebrev og brevvener. Dei som vil nå ut til mange, skriv gjerne lesarbrev eller opne brev. Men dei mest lesne breva må vera apostelbreva i Det nye testamentet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folk skriv ikkje like mange brev som før, i alle fall ikkje for hand. Å få brevpapir i jole- og bursdagsgåve er heller ikkje so vanleg lenger, men mange kjærleiksbrev, fanbrev, avskilsbrev og trugselbrev vert framleis skrivne for hand.
Det er likevel dei elektroniske breva, stundom kalla e-brev eller skjermbrev, som råder grunnen i dag. Mange handskrivne brev er vortne samla, sorterte og utgjevne i bokform. Korleis vert det med e-breva? Kjem forlaga til å gjeva ut e-brev i utval?
Brev heng i hop med det latinske adjektivet brevis, som tyder ‘stutt, låg, grunn, smal, liten’ (jf. lånord som abbreviera ‘stytta av’). Opphavleg vart ordlaget breve scriptum (‘stutt skriv’) eller berre breve mest nytta om pavebrev. Sidan har tydinga vida seg ut, og no kan me bruka brev om ‘skriftleg melding (som vert send i konvolutt)’ og ‘skriv som heimlar, kunngjer, stadfester noko’ (jf. adelsbrev, pantebrev, fagbrev). Ordet har vore med oss lenge (norr. bréf), og det er vorte det vanlege ordet for skriv av det ovannemnde slaget. Slik er det òg i tysk (Brief). I engelsk er det letter (av latin littera, litera) som har denne rolla.
Me støyter på etterkomarar av latin brevis i engelsk òg, som adjektivet brief (‘stutt’), substantivet brief (‘skriv frå styresmakt, føresegn’) og verbet brief (‘samanfatta; opplysa, rettleia eller gjeva ordre om’).
Det sistnemnde ordet har smotte inn i norsk og fått den fastsette skrivemåten brifa. Me kan brifa nokon i eller om noko (t.d. «brifa ein om oppdraget»), og når folk har vore gjennom noko leitt eller krevjande, til dømes opprydjing etter ei brevbombe, vert dei gjerne debrifa etterpå (jf. brifing, debrifing). I norsk har brifa jamvel fått tydinga ‘prøva å imponera, kjekka seg’. Det finst folk som brifar i brevform. Me har vel alle lese jolebrev der brevskrivarane greier ut om alt det fantastiske dei har gjort og opplevt sidan sist?
Når folk skriv brev til kvarandre, seier me at dei brevbytest, brevskiftest eller brevvekslar. Mange av brev-orda våre har med slike brevbyte å gjera. Me talar om brev- og besøkskontroll, brevsprekk, brevkurs, kjedebrev og brevvener. Dei som vil nå ut til mange, skriv gjerne lesarbrev eller opne brev. Men dei mest lesne breva må vera apostelbreva i Det nye testamentet.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.