JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå sjakkverdaKunnskap

Offiseren i Kharkiv

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Foto: Boris Dolmatovskij Foto: Boris Dolmatovskij / Jakov Nejsjtadt.

Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Foto: Boris Dolmatovskij Foto: Boris Dolmatovskij / Jakov Nejsjtadt.

2330
20230915
2330
20230915

Eg følgde den gamle mannen langt oppi 90-åra. Kvar månad ringde den russisk-aserbajdsjansk-israelske stormeisteren Emil Sutovskij (f. 1977) til Nejsjtadt og rapporterte frå samtalen på Facebook. Det var sjakkinternett på sitt beste.

Jakov Nejsjtadt vart fødd for 100 år sidan. Som gutunge i Moskva opplevde han verdsmeistrane Capablanca og Lasker på nært hald. Så kom krigen. Den unge offiseren vart sjef for ein geværtropp, mellom anna i ukrainske Kharkiv. Han vart skadd både i 1942 og i 1944. Han kom heim til Moskva som ein helt og tok juristutdanning. Men med eit såvore namn kunne han ikkje arbeida som jurist. Stalin hadde gått til åtak på den jødiske intelligentsiaen.

Så Nejsjtadt vart sjakktrenar, teoretikar og skribent. Kan henda hadde han den beste pennen i sovjetisk sjakk. Han skreiv eit par dusin bøker og var «limet» i dei sovjetiske sjakktidsskrifta. Han var smålåten og meinte at journalistar ikkje skulle ha bilete av seg sjølv i avisa.

Kor stort var no eigenleg eit sovjetisk sjakktidsskrift? Eg spør meg om nokon norsk journalist har hatt like god kontakt med lesarane sine. Nejsjtadt hadde hund og katt og fekk den mest kjende sovjetiske sjakkfotografen til å ta eit bilete. Han spurde lesarane om dei kunne senda inn ein bilettekst til sjakkbladet. Han fekk over 800 lesarbrev med svar. Det var eit anna land og ei anna tid…

På 80-talet hamna Nejsjtadt i konflikt med den mest markante redaktøren i sovjetisk sjakk, KGB-agenten Aleksandr Rosjal’, som ville ha biletet sitt i bladet og ikkje kunne akseptera at Nejsjtadt skreiv så mykje betre enn han sjølv. Etter oppløysinga av Sovjetunionen emigrerte Nejsjtadt og familien til Israel. Han heldt fram med å skriva sjakkbøker. Han var krystallklar til det siste, då han døydde nesten hundre år gamal i mars i år.

I førre veke sa Putin at Vesten har plassert ein jøde i Kyiv, altså Zelenskyj, for å skjula nazismen i landet. «Berre spør israelarane», la Putin til. Redaktøren for den største russiskspråklege avisa i Israel kommenterte at Putin er ein klassisk antisemitt, og at berre 7–8 prosent av dei russisktalande israelarane stør Putin. I ein siste samtale med Sutovskij våren 2022 sa den gamle offiseren frå Kharkiv: «Ukrainarane er heltemodige. Skriv det i nekrologen min.»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg følgde den gamle mannen langt oppi 90-åra. Kvar månad ringde den russisk-aserbajdsjansk-israelske stormeisteren Emil Sutovskij (f. 1977) til Nejsjtadt og rapporterte frå samtalen på Facebook. Det var sjakkinternett på sitt beste.

Jakov Nejsjtadt vart fødd for 100 år sidan. Som gutunge i Moskva opplevde han verdsmeistrane Capablanca og Lasker på nært hald. Så kom krigen. Den unge offiseren vart sjef for ein geværtropp, mellom anna i ukrainske Kharkiv. Han vart skadd både i 1942 og i 1944. Han kom heim til Moskva som ein helt og tok juristutdanning. Men med eit såvore namn kunne han ikkje arbeida som jurist. Stalin hadde gått til åtak på den jødiske intelligentsiaen.

Så Nejsjtadt vart sjakktrenar, teoretikar og skribent. Kan henda hadde han den beste pennen i sovjetisk sjakk. Han skreiv eit par dusin bøker og var «limet» i dei sovjetiske sjakktidsskrifta. Han var smålåten og meinte at journalistar ikkje skulle ha bilete av seg sjølv i avisa.

Kor stort var no eigenleg eit sovjetisk sjakktidsskrift? Eg spør meg om nokon norsk journalist har hatt like god kontakt med lesarane sine. Nejsjtadt hadde hund og katt og fekk den mest kjende sovjetiske sjakkfotografen til å ta eit bilete. Han spurde lesarane om dei kunne senda inn ein bilettekst til sjakkbladet. Han fekk over 800 lesarbrev med svar. Det var eit anna land og ei anna tid…

På 80-talet hamna Nejsjtadt i konflikt med den mest markante redaktøren i sovjetisk sjakk, KGB-agenten Aleksandr Rosjal’, som ville ha biletet sitt i bladet og ikkje kunne akseptera at Nejsjtadt skreiv så mykje betre enn han sjølv. Etter oppløysinga av Sovjetunionen emigrerte Nejsjtadt og familien til Israel. Han heldt fram med å skriva sjakkbøker. Han var krystallklar til det siste, då han døydde nesten hundre år gamal i mars i år.

I førre veke sa Putin at Vesten har plassert ein jøde i Kyiv, altså Zelenskyj, for å skjula nazismen i landet. «Berre spør israelarane», la Putin til. Redaktøren for den største russiskspråklege avisa i Israel kommenterte at Putin er ein klassisk antisemitt, og at berre 7–8 prosent av dei russisktalande israelarane stør Putin. I ein siste samtale med Sutovskij våren 2022 sa den gamle offiseren frå Kharkiv: «Ukrainarane er heltemodige. Skriv det i nekrologen min.»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis