Dovlatovs
aforismar
Kultforfattaren Sergej Dovlatov (1941–1990) emigrerte til USA i 1978.
Den bitre Sovjet-nostalgien ein får av å lesa Sergej Dovlatov, fungerer av di forfattargeniet var ein ekte sovjetborgar, men hadde ironisk distanse som dissident. Det var fyrst då han emigrerte til USA at han kunne publisera historiene sine.
I denne stubben skal eg berre trekkja fram nokre typiske aforismar som gjer Dovlatov til min russiske favorittforfattar. Om lesaren ikkje likar kommunistar, må han ikkje gle seg for tidleg: «Etter kommunistar hatar eg mest av alle antikommunistar», sa Dovlatov. Som språkstudent i Leningrad, med spesialisering i finsk, strauk han fire gonger til tyskeksamen då han berre kunne to tyske «gloser»: Marx og Engels.
Han meinte sovjetmakta ikkje fortente at han barberte seg, så difor var han ein kronisk ubarbert, fattig, upublisert forfattar: «I dag har eg talt over alle pengane mine utan å ta opp handa frå bukselomma.» Eit anna favorittsitat: «Livet gjorde syskenbarnet mitt til kriminell. Han var heldig. Eg er viss på at han elles ville ha vorte ein leiande partifunksjonær.»
Mange av Sovjet-aforismane hans er ganske universelle. Her kjem fire døme: «Eit anstendig menneske er ein person som lagar kvalm for andre utan å ha glede av det.» «Når ein krev at nokon gjer noko idiotisk, kallar ein det for ‘profesjonalitet’.» «Folk seier at problemet er uløyseleg når dei ikkje likar løysinga.» «Eit geni har òg naboar, men kven vil seia at naboen er eit geni?»
Han har òg ein aforisme som nordmenn vil skjøna betre enn andre: «Kompleks finst hos alle normale menneske, berre ikkje hos skilauparar.»
Dovlatov skreiv seg inn i russisk litteratur på mange plan: «Den største ulukka i livet mitt var då Anna Karenina døydde.» Og denne: «Alle talentfulle forfattarar skriv på sitt eige vis, medan alle talentlause forfattarar skriv på same vis» (sjekk fyrste side i «Anna Karenina» for referansen).
Då han kom til Amerika, ville han ikkje prata eller skriva engelsk: «Ein mister åtti prosent av personlegdomen på eit framandspråk, sidan ein ikkje lenger kan vera ironisk.»
Han gjorde lukke i emigrantmiljøet i New York, men som han sa: «Vi drakk då vi ikkje hadde pengar. Det ville vore idiotisk ikkje å drikka no når vi har pengar.» Og så drakk han seg i hel.
Atle Grønn
Atle Grønn skriv frå sjakkverda
og ei anna verd.
atle.gronn@ilos.uio.no
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den bitre Sovjet-nostalgien ein får av å lesa Sergej Dovlatov, fungerer av di forfattargeniet var ein ekte sovjetborgar, men hadde ironisk distanse som dissident. Det var fyrst då han emigrerte til USA at han kunne publisera historiene sine.
I denne stubben skal eg berre trekkja fram nokre typiske aforismar som gjer Dovlatov til min russiske favorittforfattar. Om lesaren ikkje likar kommunistar, må han ikkje gle seg for tidleg: «Etter kommunistar hatar eg mest av alle antikommunistar», sa Dovlatov. Som språkstudent i Leningrad, med spesialisering i finsk, strauk han fire gonger til tyskeksamen då han berre kunne to tyske «gloser»: Marx og Engels.
Han meinte sovjetmakta ikkje fortente at han barberte seg, så difor var han ein kronisk ubarbert, fattig, upublisert forfattar: «I dag har eg talt over alle pengane mine utan å ta opp handa frå bukselomma.» Eit anna favorittsitat: «Livet gjorde syskenbarnet mitt til kriminell. Han var heldig. Eg er viss på at han elles ville ha vorte ein leiande partifunksjonær.»
Mange av Sovjet-aforismane hans er ganske universelle. Her kjem fire døme: «Eit anstendig menneske er ein person som lagar kvalm for andre utan å ha glede av det.» «Når ein krev at nokon gjer noko idiotisk, kallar ein det for ‘profesjonalitet’.» «Folk seier at problemet er uløyseleg når dei ikkje likar løysinga.» «Eit geni har òg naboar, men kven vil seia at naboen er eit geni?»
Han har òg ein aforisme som nordmenn vil skjøna betre enn andre: «Kompleks finst hos alle normale menneske, berre ikkje hos skilauparar.»
Dovlatov skreiv seg inn i russisk litteratur på mange plan: «Den største ulukka i livet mitt var då Anna Karenina døydde.» Og denne: «Alle talentfulle forfattarar skriv på sitt eige vis, medan alle talentlause forfattarar skriv på same vis» (sjekk fyrste side i «Anna Karenina» for referansen).
Då han kom til Amerika, ville han ikkje prata eller skriva engelsk: «Ein mister åtti prosent av personlegdomen på eit framandspråk, sidan ein ikkje lenger kan vera ironisk.»
Han gjorde lukke i emigrantmiljøet i New York, men som han sa: «Vi drakk då vi ikkje hadde pengar. Det ville vore idiotisk ikkje å drikka no når vi har pengar.» Og så drakk han seg i hel.
Atle Grønn
Atle Grønn skriv frå sjakkverda
og ei anna verd.
atle.gronn@ilos.uio.no
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?