Ikkje mange har høyrt om Vito Acconci,opphavet til ein heil kunstart.
Kunst
ronny@dagogtid.no
Den Brooklyn-baserte kunstnaren og arkitekten Vito Acconci er ukjend for dei fleste. Kunstproduksjonen hans er liten, og tida som kunstnar vara ikkje meir enn ti–femten år. Men likevel: Han blir rekna som far til performancekunsten.
Acconci byrja karrieren som poet, seint i 1960-åra. På same tid steig Acconci fram som performancekunstnar og videokunstnar, og nytta sin eigen kropp som tema for fotografi, video og performance. Acconcis performance- og videoarbeid var merkte av konfrontasjon og situasjonisme. Midt i 1970-åra inkluderte Acconci òg audiovisuelle installasjonar i kunsten sin. Eit kjent kunstverk var «Following Piece»: Det gjekk ut på at han fylgde etter vilkårlege fotgjengarar i New York i vekevis. Med det ville han illustrere oppkomsten av overvakingssamfunnet. Den mest skakande installasjonen hans er «Seedbed» frå 1971: Acconci låg gøymd under ei rampe installert ved Sonnabend Gallery og masturberte, medan han tala i ein høgtalar om fantasiane sine om tilskodarane som gjekk over han på rampa.
Men i 1980-åra fekk han brått nok av kunst. Han gjekk over til arkitekturen, som han kalla forfriskande jamført med det «urørlege» ved kunsten. «Det einaste som er verkeleg urørleg, er gravsteinar», har han òg uttala. No er Acconci òg vorten «urørleg». Han døydde etter stutt tids sjukeleie i New York 27. april i år.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kunst
ronny@dagogtid.no
Den Brooklyn-baserte kunstnaren og arkitekten Vito Acconci er ukjend for dei fleste. Kunstproduksjonen hans er liten, og tida som kunstnar vara ikkje meir enn ti–femten år. Men likevel: Han blir rekna som far til performancekunsten.
Acconci byrja karrieren som poet, seint i 1960-åra. På same tid steig Acconci fram som performancekunstnar og videokunstnar, og nytta sin eigen kropp som tema for fotografi, video og performance. Acconcis performance- og videoarbeid var merkte av konfrontasjon og situasjonisme. Midt i 1970-åra inkluderte Acconci òg audiovisuelle installasjonar i kunsten sin. Eit kjent kunstverk var «Following Piece»: Det gjekk ut på at han fylgde etter vilkårlege fotgjengarar i New York i vekevis. Med det ville han illustrere oppkomsten av overvakingssamfunnet. Den mest skakande installasjonen hans er «Seedbed» frå 1971: Acconci låg gøymd under ei rampe installert ved Sonnabend Gallery og masturberte, medan han tala i ein høgtalar om fantasiane sine om tilskodarane som gjekk over han på rampa.
Men i 1980-åra fekk han brått nok av kunst. Han gjekk over til arkitekturen, som han kalla forfriskande jamført med det «urørlege» ved kunsten. «Det einaste som er verkeleg urørleg, er gravsteinar», har han òg uttala. No er Acconci òg vorten «urørleg». Han døydde etter stutt tids sjukeleie i New York 27. april i år.
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.