Naturvern i dress og slips
I år er det 50 år sidan Natur og Ungdom var skipa. I ei ny bok fortel Per Thorvald Larsen korleis byungdom grunnla organisasjonen.
Foto: Privat
Litteratur
ronny@dagogtid
I 1967 såg ein av dei viktigaste ungdomsorganisasjonane i landet lyset: Natur og Ungdom. Kven tok initiativet til oppstarten? Vi forventar gjerne at det byrja med ein gjeng samfunnsstormarar og politisk radikale aktivistar. Men der tek vi heilt feil. Skiparane var unge gymnaselevar og studentar i Oslo, altså asfaltungdom.
Opptakta skjedde for nøyaktig 50 år sidan, i mars 1967, då dei to urbane laga Norsk Feltbiologiske Ungdomsforening og naturvernforeininga til gamle, ærverdige Oslo Katedralskole – Katta, på folkemunne – slo seg saman under namnet Natur og Ungdom. Den offisielle grunnlegginga bar fyrst til i november same året, men markeringa av 50-årsdagen har alt byrja: Natur og Ungdom arrangerer ein årskonferanse i Oslo med feiring på Youngstorget frå 21. til 23. april. Samstundes har det òg kome ut ei bok om dei fyrste åra til Natur og Ungdom: Fra ungdom og natur til NATUR OG UNGDOM.
Det er ein av grunnleggjarane av Natur og Ungdom, Per Thorvald Larsen, som har skrive boka, som handlar om dei fyrste åra til organisasjonen. Larsen var med alt frå byrjinga, som medskipar av Katedralskolens naturvernforening, som vart oppretta i 1965.
Mikkjel Fønhus
Dag og Tid reiser til Fredrikstad, der Larsen held til, og der har han forlaget sitt, som boka er komen ut på: Faglitterært forlag. Larsen høyrer til ei gruppe som blir meir og meir sjeldsynt: små, idealistiske einmannsforlag. Tidlegare har han gjeve ut bøker om litteraturhistorie og klassiske språk, i tillegg til Tatt av skolen og Skolefri, som vekte debatt om dagens skule då dei kom ut i høvesvis 2007 og 2012.
– Dessverre kjøper ikkje bokhandelkjedene inn bøkene mine, men eg sel mange over nettet.
Bymannen Larsen er òg målmann; han har vore med å skipa Fredrikstad Mållag, og har gjeve ut bok om Østfold-dialektane, med Østfold Mållag som utgjevar.
Men no er det Natur og Ungdom som står på programmet. I 1965 fanst ikkje ordet miljøvern; det som engasjerte ungdomen ved Katta var såkalla «klassisk naturvern». Dette var ungdom i slips og dress som såg på naturfilmar på skulekinoen, med pause med Coca-Cola og bollar.
Men her bør vi ikkje ha fordomar:
– Vi var utettervende og engasjerte i store strider, som vern av Oslo-marka, ei av kjernesakene våre, og kamp for freding av Hardangervidda, Aurland, Gjende og Vassfaret, eit område mellom Hedalen i Valdres, Hallingdal og Ringerike.
Det stadfestar tidsskriftet Skog og mark som Larsen grunnla saman med Hans M. Borchgrevink, og som no lever vidare som tidsskriftet til Natur og Ungdom, no med namnet Putsj. Der trykte dei unge naturvernarane takkebrev frå kjende personar, som dette takkebrevet dei fekk i 1966: «Med hensyn Vassfaret, så vil jeg tro at det kan være god von om å redde det fra teknikkens verste angrep. Beste helsing Mikkjel Fønhus.»
Anarkistane
Då 1968-opprøret kom, skjedde det endringar som Larsen er ambivalent til, mellom anna radikalisering og politiseringa av rørsla.
I 1970 kom det til dømes ei omstrukturering av Natur og Ungdom som la ned sentralstyret under slagordet «demokratisk desentralisme»; det vart utført av unge med ei antiautoritær, anarkistisk orientering. Nedlegginga av hovudstyret gjekk òg utover drifta ved Katta. Slike som Larsen kjende seg ikkje heime lenger i Natur og Ungdom,
– Vi var ikkje interesserte i partipolitikk. Vi dreiv naturvern. Dessutan var vi heller ikkje assosierte med partia til yttersidene. SF, forgjengaren til SV, dreiv den gongen ikkje med miljøvern. Det var ikkje ei partisak, men ei oppgåve for alle nordmenn.
Men Natur og Ungdom overlevde dei turbulente 1970-åra. I dag tel organisasjonen over 7.000 medlemer i kring 70 lokallag.
Per Thorvald Larsen er glad organisasjonen han var med å skipe, har klart seg:
– Det er utruleg at Natur og Ungdom enno er i live. Og det er bra at dei har halde organisasjonen som eit lag for ungdom. Laget er tydeleg på at øvre aldersgrense for medlemskap er 25 år. Sjå på andre lag, som Bondeungdomslaget, der møta er merkte av eit høgt tal eldre heidersmedlemer. Eg er heller ikkje redd for framtida til Natur og Ungdom. Er det ei sak som er viktig for ungdomen, engasjerer dei seg.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Litteratur
ronny@dagogtid
I 1967 såg ein av dei viktigaste ungdomsorganisasjonane i landet lyset: Natur og Ungdom. Kven tok initiativet til oppstarten? Vi forventar gjerne at det byrja med ein gjeng samfunnsstormarar og politisk radikale aktivistar. Men der tek vi heilt feil. Skiparane var unge gymnaselevar og studentar i Oslo, altså asfaltungdom.
Opptakta skjedde for nøyaktig 50 år sidan, i mars 1967, då dei to urbane laga Norsk Feltbiologiske Ungdomsforening og naturvernforeininga til gamle, ærverdige Oslo Katedralskole – Katta, på folkemunne – slo seg saman under namnet Natur og Ungdom. Den offisielle grunnlegginga bar fyrst til i november same året, men markeringa av 50-årsdagen har alt byrja: Natur og Ungdom arrangerer ein årskonferanse i Oslo med feiring på Youngstorget frå 21. til 23. april. Samstundes har det òg kome ut ei bok om dei fyrste åra til Natur og Ungdom: Fra ungdom og natur til NATUR OG UNGDOM.
Det er ein av grunnleggjarane av Natur og Ungdom, Per Thorvald Larsen, som har skrive boka, som handlar om dei fyrste åra til organisasjonen. Larsen var med alt frå byrjinga, som medskipar av Katedralskolens naturvernforening, som vart oppretta i 1965.
Mikkjel Fønhus
Dag og Tid reiser til Fredrikstad, der Larsen held til, og der har han forlaget sitt, som boka er komen ut på: Faglitterært forlag. Larsen høyrer til ei gruppe som blir meir og meir sjeldsynt: små, idealistiske einmannsforlag. Tidlegare har han gjeve ut bøker om litteraturhistorie og klassiske språk, i tillegg til Tatt av skolen og Skolefri, som vekte debatt om dagens skule då dei kom ut i høvesvis 2007 og 2012.
– Dessverre kjøper ikkje bokhandelkjedene inn bøkene mine, men eg sel mange over nettet.
Bymannen Larsen er òg målmann; han har vore med å skipa Fredrikstad Mållag, og har gjeve ut bok om Østfold-dialektane, med Østfold Mållag som utgjevar.
Men no er det Natur og Ungdom som står på programmet. I 1965 fanst ikkje ordet miljøvern; det som engasjerte ungdomen ved Katta var såkalla «klassisk naturvern». Dette var ungdom i slips og dress som såg på naturfilmar på skulekinoen, med pause med Coca-Cola og bollar.
Men her bør vi ikkje ha fordomar:
– Vi var utettervende og engasjerte i store strider, som vern av Oslo-marka, ei av kjernesakene våre, og kamp for freding av Hardangervidda, Aurland, Gjende og Vassfaret, eit område mellom Hedalen i Valdres, Hallingdal og Ringerike.
Det stadfestar tidsskriftet Skog og mark som Larsen grunnla saman med Hans M. Borchgrevink, og som no lever vidare som tidsskriftet til Natur og Ungdom, no med namnet Putsj. Der trykte dei unge naturvernarane takkebrev frå kjende personar, som dette takkebrevet dei fekk i 1966: «Med hensyn Vassfaret, så vil jeg tro at det kan være god von om å redde det fra teknikkens verste angrep. Beste helsing Mikkjel Fønhus.»
Anarkistane
Då 1968-opprøret kom, skjedde det endringar som Larsen er ambivalent til, mellom anna radikalisering og politiseringa av rørsla.
I 1970 kom det til dømes ei omstrukturering av Natur og Ungdom som la ned sentralstyret under slagordet «demokratisk desentralisme»; det vart utført av unge med ei antiautoritær, anarkistisk orientering. Nedlegginga av hovudstyret gjekk òg utover drifta ved Katta. Slike som Larsen kjende seg ikkje heime lenger i Natur og Ungdom,
– Vi var ikkje interesserte i partipolitikk. Vi dreiv naturvern. Dessutan var vi heller ikkje assosierte med partia til yttersidene. SF, forgjengaren til SV, dreiv den gongen ikkje med miljøvern. Det var ikkje ei partisak, men ei oppgåve for alle nordmenn.
Men Natur og Ungdom overlevde dei turbulente 1970-åra. I dag tel organisasjonen over 7.000 medlemer i kring 70 lokallag.
Per Thorvald Larsen er glad organisasjonen han var med å skipe, har klart seg:
– Det er utruleg at Natur og Ungdom enno er i live. Og det er bra at dei har halde organisasjonen som eit lag for ungdom. Laget er tydeleg på at øvre aldersgrense for medlemskap er 25 år. Sjå på andre lag, som Bondeungdomslaget, der møta er merkte av eit høgt tal eldre heidersmedlemer. Eg er heller ikkje redd for framtida til Natur og Ungdom. Er det ei sak som er viktig for ungdomen, engasjerer dei seg.
Vi var ikkje interesserte i parti-
politikk. Vi dreiv naturvern.
Per Thorvald Larsen
Fleire artiklar
New York-politiet storma 30. april Hamilton Hall ved Columbia University for å kaste ut Gaza-aktivistane som okkuperte bygningen.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Guds vreide over Columbia
Fleire tusen amerikanske studentar er blitt arresterte for å demonstrere mot Israel. USAs normalt så sterke ytringsvern blir utfordra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.