På bilete av den oppstadne Kristus har han som regel lendeklede kring livet. Det har ikkje ein bortgøymd statue av Michelangelo som no er på utstilling.
Pietá av Michelangelo.
Foto: Wikicommons
Kunst
Ronny Spaans
ronny@dagogtid.no
Jesu liding var eit ynda motiv hjå europeiske kunstnarar i renessansen, om det var Kristus på krossen eller den oppstadne herren. Dette er eit av temaa for ei utstilling som nett har opna ved National Gallery i London, Michelangelo and Sebastiano, som handlar om likskapen mellom desse to: den italienske bilethoggaren og målaren Michelangelo (1475–1564) og landsmannen hans, kunstmålaren Sebastiano del Piombo (1485–1547).
Når du kjem inn i utstillingslokalet, blir du overraska over ein statue av den oppstadne Kristus av Michelangelo – han ber ikkje lendeklede kring livet. Det bryt med den vanlege framstellinga av Kristus, der det er vanleg å løyne kjønnsorganet. Kledet han skulle ha kring livet, held han nonchalant i handa. Kva skal det tyde?
Utan tøyfilla
Kunstverket er hovudattraksjonen ved utstillinga, og det skil seg frå andre Kristus-bilete, også dei verk av Michelangelo, som til dømes det kjende Pietá, som står inne i Peterskyrkja i Roma. Ein kopi av Pietá er elles utstilt i National Gallery: han viser ein mager og maktstolen Kristus, nett teken ned frå krossen, i fanget på mor si, Maria.
Pietá kan elles fungere som ein kontrast til den oppstadne Kristus. Ifylgje kuratorane ved utstillinga handla det nettopp om å syne Kristus i all si makt og livskraft. Jesus er her skildra som sigerherren over dauden. Kvifor skulle han då ha eit klede kring livet, som for å løyne skam og synd? Kristus var utan synd.
Om vi studerer skilnaden mellom desse verka nøyare, ser vi jo òg fleire finessar. Kristus er muskuløs, har velstelt skjegg og hår og står i ei avslappa stilling. Han held kring krossen som om det var kva som helst slags søyle. Dette underbyggjer argumentet om den frie, triumferande frelsaren – den sigervisse herren som etter tre dagar kom levande ut av grava. Kvifor skulle han bry seg med å tulle ei tøyfille kring livet?
Klassiske skulpturar
Men nakne menneskekroppar var ikkje eit ukjent fenomen i kunsten på 1500-talet. I renessansen vart skulpturar frå klassisk gresk og romersk tid gjenoppdaga og kopierte. Dei viser menneskekroppar i fullkomne proporsjonar. Her fann kunstnaren med andre ord modellen for sin perfekte Kristus.
Men det finst òg ei anna forklåring på den nakne figuren. Kunstverket vart laga kring 1515, på bestilling av ei dame i Roma. «Ein naken Jesus ved krossen», lydde oppdraget. Kunstverket var elles lenge forsvunne; det vart fyrst funne att i 1997, i sakristiet i ei kyrkje utanfor Roma.
Det finst ein maken Kristus-figur av Michelangelo, utstilt i Santa Maria sopra Minerva i Roma. Men denne statuen har geistlege dekt med eit lendeklede – og det av metall! Denne lagnaden slapp den nakne Kristus-figuren, nettopp fordi han lenge var halden for å vera tapt.
Men det er ein ting den italienske meisteren ikkje fekk med seg: Den historiske Kristus var omskoren. Det ser ikkje denne statuen ut til å vera. Og det var som kjent heller ikkje den vidgjetne David-statuen av Michelangelo. Men truleg var det for Michelangelo ein uviktig detalj.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kunst
Ronny Spaans
ronny@dagogtid.no
Jesu liding var eit ynda motiv hjå europeiske kunstnarar i renessansen, om det var Kristus på krossen eller den oppstadne herren. Dette er eit av temaa for ei utstilling som nett har opna ved National Gallery i London, Michelangelo and Sebastiano, som handlar om likskapen mellom desse to: den italienske bilethoggaren og målaren Michelangelo (1475–1564) og landsmannen hans, kunstmålaren Sebastiano del Piombo (1485–1547).
Når du kjem inn i utstillingslokalet, blir du overraska over ein statue av den oppstadne Kristus av Michelangelo – han ber ikkje lendeklede kring livet. Det bryt med den vanlege framstellinga av Kristus, der det er vanleg å løyne kjønnsorganet. Kledet han skulle ha kring livet, held han nonchalant i handa. Kva skal det tyde?
Utan tøyfilla
Kunstverket er hovudattraksjonen ved utstillinga, og det skil seg frå andre Kristus-bilete, også dei verk av Michelangelo, som til dømes det kjende Pietá, som står inne i Peterskyrkja i Roma. Ein kopi av Pietá er elles utstilt i National Gallery: han viser ein mager og maktstolen Kristus, nett teken ned frå krossen, i fanget på mor si, Maria.
Pietá kan elles fungere som ein kontrast til den oppstadne Kristus. Ifylgje kuratorane ved utstillinga handla det nettopp om å syne Kristus i all si makt og livskraft. Jesus er her skildra som sigerherren over dauden. Kvifor skulle han då ha eit klede kring livet, som for å løyne skam og synd? Kristus var utan synd.
Om vi studerer skilnaden mellom desse verka nøyare, ser vi jo òg fleire finessar. Kristus er muskuløs, har velstelt skjegg og hår og står i ei avslappa stilling. Han held kring krossen som om det var kva som helst slags søyle. Dette underbyggjer argumentet om den frie, triumferande frelsaren – den sigervisse herren som etter tre dagar kom levande ut av grava. Kvifor skulle han bry seg med å tulle ei tøyfille kring livet?
Klassiske skulpturar
Men nakne menneskekroppar var ikkje eit ukjent fenomen i kunsten på 1500-talet. I renessansen vart skulpturar frå klassisk gresk og romersk tid gjenoppdaga og kopierte. Dei viser menneskekroppar i fullkomne proporsjonar. Her fann kunstnaren med andre ord modellen for sin perfekte Kristus.
Men det finst òg ei anna forklåring på den nakne figuren. Kunstverket vart laga kring 1515, på bestilling av ei dame i Roma. «Ein naken Jesus ved krossen», lydde oppdraget. Kunstverket var elles lenge forsvunne; det vart fyrst funne att i 1997, i sakristiet i ei kyrkje utanfor Roma.
Det finst ein maken Kristus-figur av Michelangelo, utstilt i Santa Maria sopra Minerva i Roma. Men denne statuen har geistlege dekt med eit lendeklede – og det av metall! Denne lagnaden slapp den nakne Kristus-figuren, nettopp fordi han lenge var halden for å vera tapt.
Men det er ein ting den italienske meisteren ikkje fekk med seg: Den historiske Kristus var omskoren. Det ser ikkje denne statuen ut til å vera. Og det var som kjent heller ikkje den vidgjetne David-statuen av Michelangelo. Men truleg var det for Michelangelo ein uviktig detalj.
Fleire artiklar
New York-politiet storma 30. april Hamilton Hall ved Columbia University for å kaste ut Gaza-aktivistane som okkuperte bygningen.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Guds vreide over Columbia
Fleire tusen amerikanske studentar er blitt arresterte for å demonstrere mot Israel. USAs normalt så sterke ytringsvern blir utfordra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.