Diktet: Inger Hagerup
Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB
«Jeg våknet av at noe/ var utenfor i natt./ Det surklet og det sukket/ så underlig forlatt.// Det var den gamle vinter/ som gikk og sa farvel.»
Eg vakna av drypp frå takskjegget og mars i sikte, og tenkte: Inger Hagerup! Det vesle diktet «Han tør» frå samlinga Strofe med vinden (1959) fekk meg altså på sporet av «Diktet» denne veka, men før eg kom så langt, stogga eg ved eit dikt frå same samling som eg ikkje kunne gå forbi.
«I et landskap» er eit makelaust dikt, ikkje minst om ein høyrer Hagerup sjølv lese det høgt (søk på Nrk.no), då det verkeleg kjem til sin rett i den hagerupske intonasjonen. I dette diktet har ho sameina det konkrete, det lyriske, det metafysiske og det eksistensielle på ein måte som få andre kan gjere betre.
Det er eit dikt som opnar for undring og uvisse om eigne sanseinntrykk og ei oppleving av å vere eit blaff i tida. Samstundes skaper synet – eller lukta – av eit epletre i si flyktige blomstring kontakt med tidlegare levde kvinneliv, slik den sansevare kan ane spor av levd liv i mest alt ikring oss. Avslutninga får det til å søkke i meg, men er likevel lett og open: Kva og kven får vi høyre og sjå, om vi tek oss tid til å sanse landskapet kring oss? Kva for røyster og lagnader vil openberre seg, utan at dei lèt seg gripe?
Eg er ikkje aleine om å sette dette diktet av Inger Hagerup høgt. Spaltekollega Jan Erik Vold skreiv flott om diktet i ei helsing til Hagerup på 70-årsdagen i 1975 og kalla det «et av de fineste diktene jeg vet overhodet, det kan være fint å rime, òg!». Teksten hans er òg verd eit gjensyn, men aller viktigast: Les og lytt til Inger Hagerup på ny og på ny, ikkje tru at du har høyrt og sansa alt ho har å seie deg.
Cathrine Strøm
I et landskap
I et landskap, nytt og uten minner,
står et epletre i blomst og skinner.
Stien går seg bort imellom lave
busker, og der nede ligger havet.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Aldri vært? En dønning bryter i meg.
Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?
Lette skritt? Og var det en som sukket?
Ble en gammel dør usynlig lukket
av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?
Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?
Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?
Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?
Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?
Inger Hagerup
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Jeg våknet av at noe/ var utenfor i natt./ Det surklet og det sukket/ så underlig forlatt.// Det var den gamle vinter/ som gikk og sa farvel.»
Eg vakna av drypp frå takskjegget og mars i sikte, og tenkte: Inger Hagerup! Det vesle diktet «Han tør» frå samlinga Strofe med vinden (1959) fekk meg altså på sporet av «Diktet» denne veka, men før eg kom så langt, stogga eg ved eit dikt frå same samling som eg ikkje kunne gå forbi.
«I et landskap» er eit makelaust dikt, ikkje minst om ein høyrer Hagerup sjølv lese det høgt (søk på Nrk.no), då det verkeleg kjem til sin rett i den hagerupske intonasjonen. I dette diktet har ho sameina det konkrete, det lyriske, det metafysiske og det eksistensielle på ein måte som få andre kan gjere betre.
Det er eit dikt som opnar for undring og uvisse om eigne sanseinntrykk og ei oppleving av å vere eit blaff i tida. Samstundes skaper synet – eller lukta – av eit epletre i si flyktige blomstring kontakt med tidlegare levde kvinneliv, slik den sansevare kan ane spor av levd liv i mest alt ikring oss. Avslutninga får det til å søkke i meg, men er likevel lett og open: Kva og kven får vi høyre og sjå, om vi tek oss tid til å sanse landskapet kring oss? Kva for røyster og lagnader vil openberre seg, utan at dei lèt seg gripe?
Eg er ikkje aleine om å sette dette diktet av Inger Hagerup høgt. Spaltekollega Jan Erik Vold skreiv flott om diktet i ei helsing til Hagerup på 70-årsdagen i 1975 og kalla det «et av de fineste diktene jeg vet overhodet, det kan være fint å rime, òg!». Teksten hans er òg verd eit gjensyn, men aller viktigast: Les og lytt til Inger Hagerup på ny og på ny, ikkje tru at du har høyrt og sansa alt ho har å seie deg.
Cathrine Strøm
I et landskap
I et landskap, nytt og uten minner,
står et epletre i blomst og skinner.
Stien går seg bort imellom lave
busker, og der nede ligger havet.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Aldri vært? En dønning bryter i meg.
Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?
Lette skritt? Og var det en som sukket?
Ble en gammel dør usynlig lukket
av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?
Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?
Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?
Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?
Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?
Inger Hagerup
Fleire artiklar
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.