JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Inger Hagerup

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB

Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB

2474
20230303
2474
20230303

«Jeg våknet av at noe/ var utenfor i natt./ Det surklet og det sukket/ så underlig forlatt.// Det var den gamle vinter/ som gikk og sa farvel.»

Eg vakna av drypp frå takskjegget og mars i sikte, og tenkte: Inger Hagerup! Det vesle diktet «Han tør» frå samlinga Strofe med vinden (1959) fekk meg altså på sporet av «Diktet» denne veka, men før eg kom så langt, stogga eg ved eit dikt frå same samling som eg ikkje kunne gå forbi.

«I et landskap» er eit makelaust dikt, ikkje minst om ein høyrer Hagerup sjølv lese det høgt (søk på Nrk.no), då det verkeleg kjem til sin rett i den hagerupske intonasjonen. I dette diktet har ho sameina det konkrete, det lyriske, det metafysiske og det eksistensielle på ein måte som få andre kan gjere betre.

Det er eit dikt som opnar for undring og uvisse om eigne sanseinntrykk og ei oppleving av å vere eit blaff i tida. Samstundes skaper synet – eller lukta – av eit epletre i si flyktige blomstring kontakt med tidlegare levde kvinneliv, slik den sansevare kan ane spor av levd liv i mest alt ikring oss. Avslutninga får det til å søkke i meg, men er likevel lett og open: Kva og kven får vi høyre og sjå, om vi tek oss tid til å sanse landskapet kring oss? Kva for røyster og lagnader vil openberre seg, utan at dei lèt seg gripe?

Eg er ikkje aleine om å sette dette diktet av Inger Hagerup høgt. Spaltekollega Jan Erik Vold skreiv flott om diktet i ei helsing til Hagerup på 70-årsdagen i 1975 og kalla det «et av de fineste diktene jeg vet overhodet, det kan være fint å rime, òg!». Teksten hans er òg verd eit gjensyn, men aller viktigast: Les og lytt til Inger Hagerup på ny og på ny, ikkje tru at du har høyrt og sansa alt ho har å seie deg.

Cathrine Strøm

I et landskap

I et landskap, nytt og uten minner,

står et epletre i blomst og skinner.

Stien går seg bort imellom lave

busker, og der nede ligger havet.

Epletreet dufter nyskapt sommer.

Her har tiden aldri vært. Den kommer.

Aldri vært? En dønning bryter i meg.

Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?

Lette skritt? Og var det en som sukket?

Ble en gammel dør usynlig lukket

av en kvinne som for lenge siden

også hadde fått sin tid av tiden?

Blomstret dette tre engang for henne

som jeg aldri skal få se og kjenne?

Visste hun som jeg at øyeblikket

dør, og trodde hun det heller ikke?

Stod hun kanskje opp i kveld fra graven

for å bli en drøm i eplehaven?

Noe gråter lydløst allevegne.

Eller er det bare sommerregnet?

Inger Hagerup

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Jeg våknet av at noe/ var utenfor i natt./ Det surklet og det sukket/ så underlig forlatt.// Det var den gamle vinter/ som gikk og sa farvel.»

Eg vakna av drypp frå takskjegget og mars i sikte, og tenkte: Inger Hagerup! Det vesle diktet «Han tør» frå samlinga Strofe med vinden (1959) fekk meg altså på sporet av «Diktet» denne veka, men før eg kom så langt, stogga eg ved eit dikt frå same samling som eg ikkje kunne gå forbi.

«I et landskap» er eit makelaust dikt, ikkje minst om ein høyrer Hagerup sjølv lese det høgt (søk på Nrk.no), då det verkeleg kjem til sin rett i den hagerupske intonasjonen. I dette diktet har ho sameina det konkrete, det lyriske, det metafysiske og det eksistensielle på ein måte som få andre kan gjere betre.

Det er eit dikt som opnar for undring og uvisse om eigne sanseinntrykk og ei oppleving av å vere eit blaff i tida. Samstundes skaper synet – eller lukta – av eit epletre i si flyktige blomstring kontakt med tidlegare levde kvinneliv, slik den sansevare kan ane spor av levd liv i mest alt ikring oss. Avslutninga får det til å søkke i meg, men er likevel lett og open: Kva og kven får vi høyre og sjå, om vi tek oss tid til å sanse landskapet kring oss? Kva for røyster og lagnader vil openberre seg, utan at dei lèt seg gripe?

Eg er ikkje aleine om å sette dette diktet av Inger Hagerup høgt. Spaltekollega Jan Erik Vold skreiv flott om diktet i ei helsing til Hagerup på 70-årsdagen i 1975 og kalla det «et av de fineste diktene jeg vet overhodet, det kan være fint å rime, òg!». Teksten hans er òg verd eit gjensyn, men aller viktigast: Les og lytt til Inger Hagerup på ny og på ny, ikkje tru at du har høyrt og sansa alt ho har å seie deg.

Cathrine Strøm

I et landskap

I et landskap, nytt og uten minner,

står et epletre i blomst og skinner.

Stien går seg bort imellom lave

busker, og der nede ligger havet.

Epletreet dufter nyskapt sommer.

Her har tiden aldri vært. Den kommer.

Aldri vært? En dønning bryter i meg.

Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?

Lette skritt? Og var det en som sukket?

Ble en gammel dør usynlig lukket

av en kvinne som for lenge siden

også hadde fått sin tid av tiden?

Blomstret dette tre engang for henne

som jeg aldri skal få se og kjenne?

Visste hun som jeg at øyeblikket

dør, og trodde hun det heller ikke?

Stod hun kanskje opp i kveld fra graven

for å bli en drøm i eplehaven?

Noe gråter lydløst allevegne.

Eller er det bare sommerregnet?

Inger Hagerup

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa

UtanriksSamfunn
JeppeBentzen

Verda ifølgje Orbán

BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

Foto via Fritt Ord.

ArbeidSamfunn

Fritt Ords pris for 2024

«Når jeg setter mitt navn under et fotografi, skal leserne kunne stole på at innholdet er korrekt, det trengs ikke ytterligere verifisering. Mitt navn skal være knyttet til sannhet.»


Les talen som prisvinnar og VG-fotograf Harald Henden heldt ved tildelinga av Fritt Ords Pris i Operaen 7. mai 2024.

HaraldHenden
«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

Foto via Fritt Ord.

ArbeidSamfunn

Fritt Ords pris for 2024

«Når jeg setter mitt navn under et fotografi, skal leserne kunne stole på at innholdet er korrekt, det trengs ikke ytterligere verifisering. Mitt navn skal være knyttet til sannhet.»


Les talen som prisvinnar og VG-fotograf Harald Henden heldt ved tildelinga av Fritt Ords Pris i Operaen 7. mai 2024.

HaraldHenden

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis