JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

Karrisild

Eg har ikkje mange juletradisjonar, men sidan det ofte fell på meg å steikje og styre på kjøkenet, har eg endra meg litt dei siste åra

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Karrisild utan lake frå den blå boksen gjer rett og slett ikkje jobben, påstår Dagfinn Nordbø.

Karrisild utan lake frå den blå boksen gjer rett og slett ikkje jobben, påstår Dagfinn Nordbø.

Foto: David Kosmos Smith / Creative Commons

Karrisild utan lake frå den blå boksen gjer rett og slett ikkje jobben, påstår Dagfinn Nordbø.

Karrisild utan lake frå den blå boksen gjer rett og slett ikkje jobben, påstår Dagfinn Nordbø.

Foto: David Kosmos Smith / Creative Commons

4057
20231222
4057
20231222

Huset proppar eg til vanleg fullt av naboar, vener og familie alle juledagane, men ikkje lenger på sjølve julekvelden.

Gudlaus som eg er, heidrar eg likevel Jesusbarnet så pass at eg ikkje vil stå sveitt med bustete sveis og tilsmussa kjøkenforkle og glane på ribbesteika eller skrubbe gryter på den store dagen. Nei, far. Julefred skal det vere.

Klokka 15.03 må alt vere klart: Huset må vere rydda, den edlaste armagnacen skal vere i glaset og sigaren, helst ein Romeo y Julieta, årets einaste, skal tennast. Så tar det mest sentrale i min eigen julekveld til – nemleg Kalle Ankas julafton på svensk TV 1.

Som ein mann som driv sitt eige poesiorkester, men ikkje kan memorere meir enn maksimum eit par linjer av eigne tekstar, kan eg likevel skryte av å kunne absolutt heile Kalle Ankas jul på rams:

– Hör du, Ferdinand... ska inte du ut och stångas med dom andre tjurarna, du med?

– Nej, jag vill bara sitta här, i lugn og ro, och lukta på blommorna...

Frå klokka 16.00 må juleingrediensane mine vere på plass: Eg må høyre heile Sondre Bratlands eventyrleg velsigna juleplate og sjølvsagt «O, Helga Natt» med Jussi Björling, og gjerne ha volumet til Jussi så høgt at bileta ristar på veggkrokane og alle buddhaene ramlar ned frå peishylla. Nærmare min gud kjem eg ikkje, men det er nær nok.

Skal eg ete noko på julekvelden, blir det enkelt. Den beste indrefileten av Rudolf har eg kanskje gøymt unna, servert med stappe av mandelpotet, tyting og til dette eit godt glas Crozes Hermitages raudvin, som er det beste valet til tradisjonelt tillaga hjort, elg og rein.

Eller eg kan gå for noko heilt anna: Beint fram eit kaldtbord med sild. For mange år sidan lærte eg av mor til ei venninne å lage dansk karrisild, og den oppskrifta er like enkel som ho er skremmande god.

Juleførebuingane mine handlar jo hovudsakeleg om dette: Blir det også i år mogleg å få i hus råvara kryddersild i blå hermetisk boks? Den er den einaste som duger i mi bok, av den enkle grunn at den himmelske laken nett den kryddersilda ligg i, blir den viktigaste smakssetjaren.

Karrisild utan den laken gjer rett og slett ikkje jobben, sjølv om ho blir god, blir ho ikkje fantastisk – og i jula må det beste på bordet.

Framgangsmåten er enkel og likefram: Til fire store kryddersild blandar du eit glas Hellmanns majones med like delar seterrømme. Bland så to skeier madrascurry saman med rømmen og majonesen. Del silda i gaffelbitar – og hald deg no fast: Ha silda i rømmeblandinga, pluss ein halv boks skiva hermetisk sjampinjong. Ikkje veit eg kvifor, slik er oppskrifta, men det kan droppast.

Så til det vesentlege: Tilset lake frå den blå boksen. Eit par desiliter, minst. Ikkje ver redd for at det vert for tynt. Når du har blanda alt saman, set du det heile i ein plastboks med lok i kjøleskapet. Dagen etter har karrien svolle ut og godgjort seg saman med dei andre smaksnyansane, og blandinga er no kanskje framleis litt tjukk. Då har du berre oppi litt meir av laken. Silda må få stå minst eit par–tre dagar på kjøl, så alle krydder og smakane får setje seg.

Det aller, aller herlegaste brødet til sild har eg fortalt om i spalta før, så det er berre å søkje på verdsveven: spiselandslaget.com + islandsk rugbrød. Gode, hardkokte gardsegg er òg naudsynt her. Gjer gjerne som danskane: Ha litt godt smør eller andefeitt på skiva. Slanke deg får du gjere ein annan gong.

Vil du ha ei klar sild å variere med, vil eg på det sterkaste tilrå akevittsild: Kok opp 1 dl 7 prosent eddik, 2 dl vatn, 2–3 dl sukker og ei teskei flytande honning. Avkjøl. Ha oppi ein god klunk akevitt og legg dei skylde sildebitane lagvis med ei teskei fennikelfrø og mandolintynne skiver av fersk fennikel. Pynt med fennikelgraset øvst, hell over laken så det dekkjer, og la glaset stå i tre–fire dagar før du serverer.

Med desse gledene ynskjer eg dykk alle ei fortreffeleg jul!

Dagfinn Nordbø

Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Huset proppar eg til vanleg fullt av naboar, vener og familie alle juledagane, men ikkje lenger på sjølve julekvelden.

Gudlaus som eg er, heidrar eg likevel Jesusbarnet så pass at eg ikkje vil stå sveitt med bustete sveis og tilsmussa kjøkenforkle og glane på ribbesteika eller skrubbe gryter på den store dagen. Nei, far. Julefred skal det vere.

Klokka 15.03 må alt vere klart: Huset må vere rydda, den edlaste armagnacen skal vere i glaset og sigaren, helst ein Romeo y Julieta, årets einaste, skal tennast. Så tar det mest sentrale i min eigen julekveld til – nemleg Kalle Ankas julafton på svensk TV 1.

Som ein mann som driv sitt eige poesiorkester, men ikkje kan memorere meir enn maksimum eit par linjer av eigne tekstar, kan eg likevel skryte av å kunne absolutt heile Kalle Ankas jul på rams:

– Hör du, Ferdinand... ska inte du ut och stångas med dom andre tjurarna, du med?

– Nej, jag vill bara sitta här, i lugn og ro, och lukta på blommorna...

Frå klokka 16.00 må juleingrediensane mine vere på plass: Eg må høyre heile Sondre Bratlands eventyrleg velsigna juleplate og sjølvsagt «O, Helga Natt» med Jussi Björling, og gjerne ha volumet til Jussi så høgt at bileta ristar på veggkrokane og alle buddhaene ramlar ned frå peishylla. Nærmare min gud kjem eg ikkje, men det er nær nok.

Skal eg ete noko på julekvelden, blir det enkelt. Den beste indrefileten av Rudolf har eg kanskje gøymt unna, servert med stappe av mandelpotet, tyting og til dette eit godt glas Crozes Hermitages raudvin, som er det beste valet til tradisjonelt tillaga hjort, elg og rein.

Eller eg kan gå for noko heilt anna: Beint fram eit kaldtbord med sild. For mange år sidan lærte eg av mor til ei venninne å lage dansk karrisild, og den oppskrifta er like enkel som ho er skremmande god.

Juleførebuingane mine handlar jo hovudsakeleg om dette: Blir det også i år mogleg å få i hus råvara kryddersild i blå hermetisk boks? Den er den einaste som duger i mi bok, av den enkle grunn at den himmelske laken nett den kryddersilda ligg i, blir den viktigaste smakssetjaren.

Karrisild utan den laken gjer rett og slett ikkje jobben, sjølv om ho blir god, blir ho ikkje fantastisk – og i jula må det beste på bordet.

Framgangsmåten er enkel og likefram: Til fire store kryddersild blandar du eit glas Hellmanns majones med like delar seterrømme. Bland så to skeier madrascurry saman med rømmen og majonesen. Del silda i gaffelbitar – og hald deg no fast: Ha silda i rømmeblandinga, pluss ein halv boks skiva hermetisk sjampinjong. Ikkje veit eg kvifor, slik er oppskrifta, men det kan droppast.

Så til det vesentlege: Tilset lake frå den blå boksen. Eit par desiliter, minst. Ikkje ver redd for at det vert for tynt. Når du har blanda alt saman, set du det heile i ein plastboks med lok i kjøleskapet. Dagen etter har karrien svolle ut og godgjort seg saman med dei andre smaksnyansane, og blandinga er no kanskje framleis litt tjukk. Då har du berre oppi litt meir av laken. Silda må få stå minst eit par–tre dagar på kjøl, så alle krydder og smakane får setje seg.

Det aller, aller herlegaste brødet til sild har eg fortalt om i spalta før, så det er berre å søkje på verdsveven: spiselandslaget.com + islandsk rugbrød. Gode, hardkokte gardsegg er òg naudsynt her. Gjer gjerne som danskane: Ha litt godt smør eller andefeitt på skiva. Slanke deg får du gjere ein annan gong.

Vil du ha ei klar sild å variere med, vil eg på det sterkaste tilrå akevittsild: Kok opp 1 dl 7 prosent eddik, 2 dl vatn, 2–3 dl sukker og ei teskei flytande honning. Avkjøl. Ha oppi ein god klunk akevitt og legg dei skylde sildebitane lagvis med ei teskei fennikelfrø og mandolintynne skiver av fersk fennikel. Pynt med fennikelgraset øvst, hell over laken så det dekkjer, og la glaset stå i tre–fire dagar før du serverer.

Med desse gledene ynskjer eg dykk alle ei fortreffeleg jul!

Dagfinn Nordbø

Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis