JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arve Nilsen

Arve Nilsen er fast skribent i DAG OG TID, veterinær og forskar på fiskehelse og fiskevelferd.?I DAG OG TID er han redaksjonens faste rådgjevar for veterinære spørsmål. I tillegg skriv han annakvar veke spalta?«Dyrisk», der lesarane kan få kunnskap om alle slags dyr og om veterinære tema som sjukdommar og dyrevelferd. Han har laga podkasten «Dyrisk» og skriv innimellom også bokmeldingar eller andre artiklar.

arve.nilsen@vetinst.no

Artiklar

« 1 ... 4 5 6 7 8 9 10 ... 16 »
Raudsjukebakterien er vanleg i jord og vatn, og utegris bør vaksinerast.

Raudsjukebakterien er vanleg i jord og vatn, og utegris bør vaksinerast.

Foto: Svein Gjerdåker

Raudsjukebakterien er vanleg i jord og vatn, og utegris bør vaksinerast.

Raudsjukebakterien er vanleg i jord og vatn, og utegris bør vaksinerast.

Foto: Svein Gjerdåker

Raudsjukebakterien er vanleg i jord og vatn, og utegris bør vaksinerast.

Raudsjukebakterien er vanleg i jord og vatn, og utegris bør vaksinerast.

Foto: Svein Gjerdåker

Ødem under kjeven er eit vanleg symptom på leverskade og kan tyde på infeksjon med den store leverikten.

Ødem under kjeven er eit vanleg symptom på leverskade og kan tyde på infeksjon med den store leverikten.

Foto: Wikimedia Commons

Ødem under kjeven er eit vanleg symptom på leverskade og kan tyde på infeksjon med den store leverikten.

Ødem under kjeven er eit vanleg symptom på leverskade og kan tyde på infeksjon med den store leverikten.

Foto: Wikimedia Commons

Ødem under kjeven er eit vanleg symptom på leverskade og kan tyde på infeksjon med den store leverikten.

Ødem under kjeven er eit vanleg symptom på leverskade og kan tyde på infeksjon med den store leverikten.

Foto: Wikimedia Commons

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Foto: Wikimedia Commons

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Foto: Wikimedia Commons

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Foto: Wikimedia Commons

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Foto: Wikimedia Commons

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Foto: Wikimedia Commons

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Foto: Wikimedia Commons

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

« 1 ... 4 5 6 7 8 9 10 ... 16 »