Veit lite om insektstoda i Noreg
Det finst ingen systematiske studiar frå Noreg som kan fortelje om ein eventuell insektdød her i landet.
Krattvepsebie er ein av insektartane på den norske raudlista.
Foto: Arnstein Staverløkk / NINA
Miljødirektoratet har byrja å planleggje eit større prosjekt for å kartleggje insektbestandar i Noreg, men det vil ta lang tid å få tidsseriar som gjer det mogleg å sjå endringar. Men det er grunn til å tru at insekta er mindre utsette her enn lenger sør i Europa: Noreg er tynt folkesett, og det menneskelege avtrykket på landskapet er mykje mindre enn i dei aller fleste land i Europa. Berre 3 prosent av det norske landarealet er dyrka mark eller innmarksbeite, medan over halve arealet i Tyskland og Nederland er nytta til landbruk. Og det blir brukt langt mindre sprøytemiddel per dekar her enn i dei fleste andre europeiske land.
Likevel meiner forskarane at fleire slag humler og andre insektartar går attende også i Noreg. Ironisk nok er ein del av fallet i norske insektbestandar eit resultat av at gamle kulturlandskap går attende til naturen: Når gamle slåtteenger og kystlyngheiar gror att, får mange bier og andre insekt som var tilpassa desse landskapa, mindre plass å leve på. Og også i Noreg har landbruket blitt meir intensivt dei siste tiåra.
At klimaendringane gjer Noreg varmare, kan i seg sjølv føre til større insektmangfald. Men artar som er tilpassa eit kjølig klima i fjellet, kan få problem. I tillegg utgjer skogbruket eit trugsmål for insektartar i Noreg, påpeikar Anne Sverdrup-Thygeson.
– Ein tredjedel av dei kring 20.000 insektartane i skogen i Noreg lever i og på død ved, og fleire av desse slit. Rett nok er det meir død ved i skogen no enn det var tidleg på 1900-talet. Men da hadde det vore eit svært stort uttak av skog over lang tid. Samanlikna med tilstanden før tømmereksporten tok til på 1500-talet, er det framleis lite død ved i norsk skog.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Miljødirektoratet har byrja å planleggje eit større prosjekt for å kartleggje insektbestandar i Noreg, men det vil ta lang tid å få tidsseriar som gjer det mogleg å sjå endringar. Men det er grunn til å tru at insekta er mindre utsette her enn lenger sør i Europa: Noreg er tynt folkesett, og det menneskelege avtrykket på landskapet er mykje mindre enn i dei aller fleste land i Europa. Berre 3 prosent av det norske landarealet er dyrka mark eller innmarksbeite, medan over halve arealet i Tyskland og Nederland er nytta til landbruk. Og det blir brukt langt mindre sprøytemiddel per dekar her enn i dei fleste andre europeiske land.
Likevel meiner forskarane at fleire slag humler og andre insektartar går attende også i Noreg. Ironisk nok er ein del av fallet i norske insektbestandar eit resultat av at gamle kulturlandskap går attende til naturen: Når gamle slåtteenger og kystlyngheiar gror att, får mange bier og andre insekt som var tilpassa desse landskapa, mindre plass å leve på. Og også i Noreg har landbruket blitt meir intensivt dei siste tiåra.
At klimaendringane gjer Noreg varmare, kan i seg sjølv føre til større insektmangfald. Men artar som er tilpassa eit kjølig klima i fjellet, kan få problem. I tillegg utgjer skogbruket eit trugsmål for insektartar i Noreg, påpeikar Anne Sverdrup-Thygeson.
– Ein tredjedel av dei kring 20.000 insektartane i skogen i Noreg lever i og på død ved, og fleire av desse slit. Rett nok er det meir død ved i skogen no enn det var tidleg på 1900-talet. Men da hadde det vore eit svært stort uttak av skog over lang tid. Samanlikna med tilstanden før tømmereksporten tok til på 1500-talet, er det framleis lite død ved i norsk skog.
Fleire artiklar
New York-politiet storma 30. april Hamilton Hall ved Columbia University for å kaste ut Gaza-aktivistane som okkuperte bygningen.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Guds vreide over Columbia
Fleire tusen amerikanske studentar er blitt arresterte for å demonstrere mot Israel. USAs normalt så sterke ytringsvern blir utfordra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.