Trugsmål og krav frå Biden og Putin
Det einaste positive ein kan seia om tilhøvet mellom USA og Russland akkurat no, er at dei snakkar saman.
Ved å senda store troppestyrkar mot den ukrainske grensa har Vladimir Putin oppnådd å få snakka direkte med presidenten i USA, rett nok frå kvart sitt heimekontor.
Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / NTB
I meir enn to timer sat Vladimir Putin og Joe Biden saman på videolink tysdag kveld. I alle fall ved innleiinga av samtalen såg det ut til at dei to statsleiarane kom med kvart sitt vesle smil, retta mot den andre parten.
Sett bort frå det er det lite me faktisk veit om toppmøtet. Etter møtet sende amerikanarane ut ei melding på nokre liner. Informasjonstenesta i Kreml sende knapt nok ut nokon ting. Det som er klart, er at Putin hadde éin bodskap: Han vil ha skriftlege garantiar for at ingen av dei tidlegare sovjetrepublikkane blir medlemmer av Nato, korkje no eller i framtida. Han kravde òg at Vesten ikkje skulle senda langtrekkande missilvåpen til Ukraina, det vil seia rakettar som kan ramma storbyar i Russland.
Bodskapen frå Biden var like klar: Om Russland verkeleg går til ein ny invasjon av Ukraina, kjem USA og Europa til å ta verkemiddel i bruk som knapt nokon har sett sidan Sovjetunionen braut saman. For det fyrste vil det bli forbode å veksla russiske rublar inn i vestleg valuta. Rubelen vil bli ei ikkje-eksisterande pengeeining. Det seier seg sjølv at dette vil gjera handel mellom bedrifter i Russland og Vesten særs vanskeleg.
Rubel og Swift
Det andre verkemiddelet som Biden ser ut til å ha truga med, er å stengja Russland ute frå Swift-systemet. Swift er ikkje noko som folk flest går og tenkjer på til dagleg. Men det handlar om sjølve det internasjonale betalingssystemet som blir styrt av vestlege finansinstitusjonar. Å stengja nokon ute frå Swift er jamgodt med å senda av stad ei økonomisk atombombe. Skulle Russland bli stengt ute frå Swift, blir så godt som alt økonomisk hopehav med Vesten avslutta.
Krava frå Putin stod i stil med trugsmåla frå Biden: Det han ynskjer, er i røynda ein ny Jalta-avtale. Våren 1945 blei USA, Storbritannia og Sovjetunionen einige om å dela Europa opp i to sektorar, ein vestleg og ein austleg. Putin vil ha ein ny avtale, men der grensene blir trekte mykje nærmare Russland. Heile den tidlegare Sovjetunionen, minus dei baltiske statane, skal bli russisk sone. Å styra dei tidlegare sovjetrepublikkane direkte er ikkje aktuelt, men Putin vil ha veto mot alle avgjerder som kan gå mot russiske interesser.
Stansa Ukraina
Der står ein. For Biden vil det å gje Putin veto over ukrainsk innan- og utanrikspolitikk vera like aktuelt som å tilsetja Donald Trump som trainee i Det kvite huset. Putin sa på si side for nokre månader sidan at Ukraina eigentleg ikkje er eit eige land i det heile teke. På eit eller anna tidspunkt vil han stansa ei utvikling som vil føra til at Ukraina blir ein stabil, demokratisk stat med eit sterkt forsvar. Truleg er det – sett frå Putins ståstad – betre å gjera det no enn om ti år.
På eitt punkt har Putin lukkast. Ved å senda store troppestyrkar mot den ukrainske grensa har han fått snakka direkte med den amerikanske presidenten. Gjennom heile sovjetperioden var målsetjinga i Moskva å bli jamstilt med supermakta USA. Leonid Brezjnev klarte det i si tid, og no ser det ut til at Joe Biden stadig må setja seg ned og snakka med sin russiske kollega.
Halvor Tjønn er forfattar, journalist og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I meir enn to timer sat Vladimir Putin og Joe Biden saman på videolink tysdag kveld. I alle fall ved innleiinga av samtalen såg det ut til at dei to statsleiarane kom med kvart sitt vesle smil, retta mot den andre parten.
Sett bort frå det er det lite me faktisk veit om toppmøtet. Etter møtet sende amerikanarane ut ei melding på nokre liner. Informasjonstenesta i Kreml sende knapt nok ut nokon ting. Det som er klart, er at Putin hadde éin bodskap: Han vil ha skriftlege garantiar for at ingen av dei tidlegare sovjetrepublikkane blir medlemmer av Nato, korkje no eller i framtida. Han kravde òg at Vesten ikkje skulle senda langtrekkande missilvåpen til Ukraina, det vil seia rakettar som kan ramma storbyar i Russland.
Bodskapen frå Biden var like klar: Om Russland verkeleg går til ein ny invasjon av Ukraina, kjem USA og Europa til å ta verkemiddel i bruk som knapt nokon har sett sidan Sovjetunionen braut saman. For det fyrste vil det bli forbode å veksla russiske rublar inn i vestleg valuta. Rubelen vil bli ei ikkje-eksisterande pengeeining. Det seier seg sjølv at dette vil gjera handel mellom bedrifter i Russland og Vesten særs vanskeleg.
Rubel og Swift
Det andre verkemiddelet som Biden ser ut til å ha truga med, er å stengja Russland ute frå Swift-systemet. Swift er ikkje noko som folk flest går og tenkjer på til dagleg. Men det handlar om sjølve det internasjonale betalingssystemet som blir styrt av vestlege finansinstitusjonar. Å stengja nokon ute frå Swift er jamgodt med å senda av stad ei økonomisk atombombe. Skulle Russland bli stengt ute frå Swift, blir så godt som alt økonomisk hopehav med Vesten avslutta.
Krava frå Putin stod i stil med trugsmåla frå Biden: Det han ynskjer, er i røynda ein ny Jalta-avtale. Våren 1945 blei USA, Storbritannia og Sovjetunionen einige om å dela Europa opp i to sektorar, ein vestleg og ein austleg. Putin vil ha ein ny avtale, men der grensene blir trekte mykje nærmare Russland. Heile den tidlegare Sovjetunionen, minus dei baltiske statane, skal bli russisk sone. Å styra dei tidlegare sovjetrepublikkane direkte er ikkje aktuelt, men Putin vil ha veto mot alle avgjerder som kan gå mot russiske interesser.
Stansa Ukraina
Der står ein. For Biden vil det å gje Putin veto over ukrainsk innan- og utanrikspolitikk vera like aktuelt som å tilsetja Donald Trump som trainee i Det kvite huset. Putin sa på si side for nokre månader sidan at Ukraina eigentleg ikkje er eit eige land i det heile teke. På eit eller anna tidspunkt vil han stansa ei utvikling som vil føra til at Ukraina blir ein stabil, demokratisk stat med eit sterkt forsvar. Truleg er det – sett frå Putins ståstad – betre å gjera det no enn om ti år.
På eitt punkt har Putin lukkast. Ved å senda store troppestyrkar mot den ukrainske grensa har han fått snakka direkte med den amerikanske presidenten. Gjennom heile sovjetperioden var målsetjinga i Moskva å bli jamstilt med supermakta USA. Leonid Brezjnev klarte det i si tid, og no ser det ut til at Joe Biden stadig må setja seg ned og snakka med sin russiske kollega.
Halvor Tjønn er forfattar, journalist og fast skribent i Dag og Tid.
Krava frå Putin stod i stil med trugsmåla frå Biden: Det han ynskjer, er i røynda ein ny Jalta-avtale.
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.