Nettbrettpilotane i Bærum
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende, seier Haakon Kvenna Veum i Bærum Høgre.
Bærum kommune har vore ein pioner i innføringa av nettbrett i norsk grunnskule. Etter eit pilotprosjekt der alle elevane ved fem skular fekk Ipad i 2015, investerte kommunen i nettbrett til alle grunnskuleelevar i fjor. Men også i Bærum er læringseffekten usikker. I evalueringa av pilotskulane i 2017 fortalde både lærarar og elevar om positive opplevingar med bretta. Men effekten på læring, målt gjennom nasjonale prøver og kartleggingsprøver, tydde på nokså små og sprikjande utslag: nokre positive, nokre negative.
– Vi var tidleg ute, og det fanst ikkje mykje tung dokumentasjon på effekten av nettbrett da vi starta. Bærum ønskte å vise veg, og vi ser at elevane og lærarane synest dette er spennande og motiverande, seier Haakon Kvenna Veum, leiar for hovudutval for barn og unge i kommunestyret.
– Evalueringa tyder på små læringseffektar av bretta?
– Det stemmer. Men når ein innfører ei stor digitalisering, skaper det ein del forstyrring, og det tek litt tid å tilpasse seg. Pilotskulane har gjort det veldig godt på dei nasjonale prøvene. Og auka motivasjon er jo ein positiv effekt.
– Bærum Høyre vil ha «en skole basert på forskningsbasert skolepolitikk». Samstundes skriv kommunen om Ipad-innføringa at det i «liten grad er dokumentert hvordan implementeringen påvirker lærings- og vurderingsprosesser». Da er vel ikkje skulepolitikken forskingsbasert?
– Bærum kommune ønskjer å vere innovativ, å pilotere og gå i front. Og vi har hatt forsking på arbeidet undervegs for å dokumentere erfaringane.
– Forskinga undervegs er prisverdig, men sjølve nettbrettinnføringa var ikkje forskingsbasert?
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende. Om ein alltid skal halde seg til det kjende, får ein aldri utvikla tenestene vidare, seier Haakon Kvenna Veum.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Bærum kommune har vore ein pioner i innføringa av nettbrett i norsk grunnskule. Etter eit pilotprosjekt der alle elevane ved fem skular fekk Ipad i 2015, investerte kommunen i nettbrett til alle grunnskuleelevar i fjor. Men også i Bærum er læringseffekten usikker. I evalueringa av pilotskulane i 2017 fortalde både lærarar og elevar om positive opplevingar med bretta. Men effekten på læring, målt gjennom nasjonale prøver og kartleggingsprøver, tydde på nokså små og sprikjande utslag: nokre positive, nokre negative.
– Vi var tidleg ute, og det fanst ikkje mykje tung dokumentasjon på effekten av nettbrett da vi starta. Bærum ønskte å vise veg, og vi ser at elevane og lærarane synest dette er spennande og motiverande, seier Haakon Kvenna Veum, leiar for hovudutval for barn og unge i kommunestyret.
– Evalueringa tyder på små læringseffektar av bretta?
– Det stemmer. Men når ein innfører ei stor digitalisering, skaper det ein del forstyrring, og det tek litt tid å tilpasse seg. Pilotskulane har gjort det veldig godt på dei nasjonale prøvene. Og auka motivasjon er jo ein positiv effekt.
– Bærum Høyre vil ha «en skole basert på forskningsbasert skolepolitikk». Samstundes skriv kommunen om Ipad-innføringa at det i «liten grad er dokumentert hvordan implementeringen påvirker lærings- og vurderingsprosesser». Da er vel ikkje skulepolitikken forskingsbasert?
– Bærum kommune ønskjer å vere innovativ, å pilotere og gå i front. Og vi har hatt forsking på arbeidet undervegs for å dokumentere erfaringane.
– Forskinga undervegs er prisverdig, men sjølve nettbrettinnføringa var ikkje forskingsbasert?
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende. Om ein alltid skal halde seg til det kjende, får ein aldri utvikla tenestene vidare, seier Haakon Kvenna Veum.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.