JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Sluttreplikk til Kjersti G. Berg

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
4559
20231027
4559
20231027

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Israel

Det var med undring jeg leste Kjersti G. Bergs svar til meg i Dag og Tid den 22. september. Hun svarte med å vise til sin akademiske bakgrunn med doktorgrad, men mine sju spørsmål svarte hun ikke på.

Berg og jeg har forskjellig syn på denne konflikten, og det er helt greit. Jeg slutter meg selvsagt til det hun skriver om menneskerettighetene i sitt innlegg, men det er formell folkerett jeg er opptatt av i min disputt med henne, og da er det nødvendig å påpeke noen av de påstander hun svarte meg med i sitt tilsvar 22. september.

En kort repetisjon av disse:

Israel angrep ikke «flyktningleiren i Jenin». Det Israel gjorde, var å renske terrorceller i leiren for våpen, brukt til angrep mot sivile israelere, ikke angrep på leiren som sådan. Hennes neste påstand om at PA hadde «jobba hardt» for å slå ned på terror mot Israel, manglet enhver henvisning til konkrete tiltak. Kan hun nevne noen?

Så påstår hun at Israel bedriver okkupasjon på Vestbredden. Israels lovlige okkupasjon, etter forsvarskrigen i 1967, opphørte for snart 30 år siden ved freds­traktaten med Jordan i 1994, og Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 som en ensidig handling for å gi land for fred. Det var dessverre ikke til noen hjelp for å bilegge konflikten. Om bosettingene skriver hun at de er «illegale ifølgje internasjonal lov». Hvilken internasjonal lov forbyr jøder å bygge seg hus på Vestbredden?

Siden Berg flere ganger i kronikken bruker uttrykket okkupasjon om Israels tilstedeværelse der, minner jeg om at internasjonal lov skapes gjennom traktater mellom to eller flere stater. Israel og Jordan inngikk i 1994 en avtale om hvor riksgrensen mellom dem skulle gå. Denne avtalen er derfor en folkerettslig avtale som gir Israel jurisdiksjon vest for Jordanelven. Det er derfor feil å hevde at området er okkupert.

Jeg spurte også om hun kan dokumentere sin påstand om israelske brudd på folkeretten. Hun sier at listen er lang, men viser ikke til et eneste troverdig eksempel fra sin lange liste. Hun sier for eksempel at muren, som i det alt vesentlige er et høyt gjerde som Israel har satt opp for å stoppe palestinske terrorgruppers angrep på sivile israelere, er i strid med folkeretten. Hennes henvisning til Haag-domstolen er ikke relevant. Israel har ikke forflyttet en eneste israeler til område C, de har flyttet frivillig.

Haag-domstolen ble opprettet i 1945 for å løse rettslige tvister mellom stater, hvilket ikke er tilfellet her, for Vestbredden er ikke en palestinsk stat. Dessuten må statene det gjelder, godta behandling for at vedtak der skal være gyldige. Det er heller ikke tilfellet her. Israel har ikke bedt Haag-domstolen om å behandle denne tvisten. Til alt overmål har ikke Haag-domstolen status som folkerett. La meg føye til at det aldri er i strid med folkeretten å beskytte sin sivilbefolkning mot fiendtlige angrep.

Hva er så formell folkerett? La meg gi en kort oversikt:

1. Formell folkerett etableres grunnleggende når to eller flere selvstendige stater blir enige om noe, for eksmpel å undertegne freds- eller grensetraktater.

2. Vedtak i FNs hovedforsamling danner ikke formell folkerett.

3. Resolusjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd er bare bindende folkerett hvis de er vedtatt under FN-paktens kapittel VII, i krig eller når krig truer. Slike resolusjoner er meget sjeldne fordi de ofte blokkeres av vetomakter som har interesser i saker som er til behandling.

Bergs neste påstand om folkerettsbrudd er at bosettingene på Vestbredden er i strid med den 4. Genévekonvensjon. Vel, den sier følgende i kapittel 49: «Okkupasjonsmakten skal ikke deportere eller overføre deler av sin egen befolkning inn i territoriet den okkuperer.» Den er ikke relevant. For det første fordi den handler om okkuperte områder, hvilket ikke er tilfellet her, se ovenfor. For det andre handler den ikke om å gi byggetillatelser, som er det Israel befatter seg med i forbindelse med bosettingene.

Min konklusjon er at israelere bygger og bor på Vestbredden i område C i henhold til Oslo-avtalen av 1995, der Israel har full jurisdiksjon etter nevnte avtale med palestinerne. Israel har dermed rett til å bygge veier og annen infrastruktur på Vestbredden, både ut fra fredstraktaten med Jordan og Oslo-avtalen.

Berg presenterer seg som forsker. En forsker skal være sannhetssøkende og etterrettelig. Det synes jeg ikke Berg er her. Hennes svar virker mer fordomsfulle enn innsiktsfulle. Faktabaserte svar uteble. Hennes «svar» var ikke bra hverken for debatten eller for hennes lærested Høgskolen NLA.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Israel

Det var med undring jeg leste Kjersti G. Bergs svar til meg i Dag og Tid den 22. september. Hun svarte med å vise til sin akademiske bakgrunn med doktorgrad, men mine sju spørsmål svarte hun ikke på.

Berg og jeg har forskjellig syn på denne konflikten, og det er helt greit. Jeg slutter meg selvsagt til det hun skriver om menneskerettighetene i sitt innlegg, men det er formell folkerett jeg er opptatt av i min disputt med henne, og da er det nødvendig å påpeke noen av de påstander hun svarte meg med i sitt tilsvar 22. september.

En kort repetisjon av disse:

Israel angrep ikke «flyktningleiren i Jenin». Det Israel gjorde, var å renske terrorceller i leiren for våpen, brukt til angrep mot sivile israelere, ikke angrep på leiren som sådan. Hennes neste påstand om at PA hadde «jobba hardt» for å slå ned på terror mot Israel, manglet enhver henvisning til konkrete tiltak. Kan hun nevne noen?

Så påstår hun at Israel bedriver okkupasjon på Vestbredden. Israels lovlige okkupasjon, etter forsvarskrigen i 1967, opphørte for snart 30 år siden ved freds­traktaten med Jordan i 1994, og Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 som en ensidig handling for å gi land for fred. Det var dessverre ikke til noen hjelp for å bilegge konflikten. Om bosettingene skriver hun at de er «illegale ifølgje internasjonal lov». Hvilken internasjonal lov forbyr jøder å bygge seg hus på Vestbredden?

Siden Berg flere ganger i kronikken bruker uttrykket okkupasjon om Israels tilstedeværelse der, minner jeg om at internasjonal lov skapes gjennom traktater mellom to eller flere stater. Israel og Jordan inngikk i 1994 en avtale om hvor riksgrensen mellom dem skulle gå. Denne avtalen er derfor en folkerettslig avtale som gir Israel jurisdiksjon vest for Jordanelven. Det er derfor feil å hevde at området er okkupert.

Jeg spurte også om hun kan dokumentere sin påstand om israelske brudd på folkeretten. Hun sier at listen er lang, men viser ikke til et eneste troverdig eksempel fra sin lange liste. Hun sier for eksempel at muren, som i det alt vesentlige er et høyt gjerde som Israel har satt opp for å stoppe palestinske terrorgruppers angrep på sivile israelere, er i strid med folkeretten. Hennes henvisning til Haag-domstolen er ikke relevant. Israel har ikke forflyttet en eneste israeler til område C, de har flyttet frivillig.

Haag-domstolen ble opprettet i 1945 for å løse rettslige tvister mellom stater, hvilket ikke er tilfellet her, for Vestbredden er ikke en palestinsk stat. Dessuten må statene det gjelder, godta behandling for at vedtak der skal være gyldige. Det er heller ikke tilfellet her. Israel har ikke bedt Haag-domstolen om å behandle denne tvisten. Til alt overmål har ikke Haag-domstolen status som folkerett. La meg føye til at det aldri er i strid med folkeretten å beskytte sin sivilbefolkning mot fiendtlige angrep.

Hva er så formell folkerett? La meg gi en kort oversikt:

1. Formell folkerett etableres grunnleggende når to eller flere selvstendige stater blir enige om noe, for eksmpel å undertegne freds- eller grensetraktater.

2. Vedtak i FNs hovedforsamling danner ikke formell folkerett.

3. Resolusjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd er bare bindende folkerett hvis de er vedtatt under FN-paktens kapittel VII, i krig eller når krig truer. Slike resolusjoner er meget sjeldne fordi de ofte blokkeres av vetomakter som har interesser i saker som er til behandling.

Bergs neste påstand om folkerettsbrudd er at bosettingene på Vestbredden er i strid med den 4. Genévekonvensjon. Vel, den sier følgende i kapittel 49: «Okkupasjonsmakten skal ikke deportere eller overføre deler av sin egen befolkning inn i territoriet den okkuperer.» Den er ikke relevant. For det første fordi den handler om okkuperte områder, hvilket ikke er tilfellet her, se ovenfor. For det andre handler den ikke om å gi byggetillatelser, som er det Israel befatter seg med i forbindelse med bosettingene.

Min konklusjon er at israelere bygger og bor på Vestbredden i område C i henhold til Oslo-avtalen av 1995, der Israel har full jurisdiksjon etter nevnte avtale med palestinerne. Israel har dermed rett til å bygge veier og annen infrastruktur på Vestbredden, både ut fra fredstraktaten med Jordan og Oslo-avtalen.

Berg presenterer seg som forsker. En forsker skal være sannhetssøkende og etterrettelig. Det synes jeg ikke Berg er her. Hennes svar virker mer fordomsfulle enn innsiktsfulle. Faktabaserte svar uteble. Hennes «svar» var ikke bra hverken for debatten eller for hennes lærested Høgskolen NLA.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis