Sluttreplikk til Kjersti G. Berg
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Israel
Det var med undring jeg leste Kjersti G. Bergs svar til meg i Dag og Tid den 22. september. Hun svarte med å vise til sin akademiske bakgrunn med doktorgrad, men mine sju spørsmål svarte hun ikke på.
Berg og jeg har forskjellig syn på denne konflikten, og det er helt greit. Jeg slutter meg selvsagt til det hun skriver om menneskerettighetene i sitt innlegg, men det er formell folkerett jeg er opptatt av i min disputt med henne, og da er det nødvendig å påpeke noen av de påstander hun svarte meg med i sitt tilsvar 22. september.
En kort repetisjon av disse:
Israel angrep ikke «flyktningleiren i Jenin». Det Israel gjorde, var å renske terrorceller i leiren for våpen, brukt til angrep mot sivile israelere, ikke angrep på leiren som sådan. Hennes neste påstand om at PA hadde «jobba hardt» for å slå ned på terror mot Israel, manglet enhver henvisning til konkrete tiltak. Kan hun nevne noen?
Så påstår hun at Israel bedriver okkupasjon på Vestbredden. Israels lovlige okkupasjon, etter forsvarskrigen i 1967, opphørte for snart 30 år siden ved fredstraktaten med Jordan i 1994, og Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 som en ensidig handling for å gi land for fred. Det var dessverre ikke til noen hjelp for å bilegge konflikten. Om bosettingene skriver hun at de er «illegale ifølgje internasjonal lov». Hvilken internasjonal lov forbyr jøder å bygge seg hus på Vestbredden?
Siden Berg flere ganger i kronikken bruker uttrykket okkupasjon om Israels tilstedeværelse der, minner jeg om at internasjonal lov skapes gjennom traktater mellom to eller flere stater. Israel og Jordan inngikk i 1994 en avtale om hvor riksgrensen mellom dem skulle gå. Denne avtalen er derfor en folkerettslig avtale som gir Israel jurisdiksjon vest for Jordanelven. Det er derfor feil å hevde at området er okkupert.
Jeg spurte også om hun kan dokumentere sin påstand om israelske brudd på folkeretten. Hun sier at listen er lang, men viser ikke til et eneste troverdig eksempel fra sin lange liste. Hun sier for eksempel at muren, som i det alt vesentlige er et høyt gjerde som Israel har satt opp for å stoppe palestinske terrorgruppers angrep på sivile israelere, er i strid med folkeretten. Hennes henvisning til Haag-domstolen er ikke relevant. Israel har ikke forflyttet en eneste israeler til område C, de har flyttet frivillig.
Haag-domstolen ble opprettet i 1945 for å løse rettslige tvister mellom stater, hvilket ikke er tilfellet her, for Vestbredden er ikke en palestinsk stat. Dessuten må statene det gjelder, godta behandling for at vedtak der skal være gyldige. Det er heller ikke tilfellet her. Israel har ikke bedt Haag-domstolen om å behandle denne tvisten. Til alt overmål har ikke Haag-domstolen status som folkerett. La meg føye til at det aldri er i strid med folkeretten å beskytte sin sivilbefolkning mot fiendtlige angrep.
Hva er så formell folkerett? La meg gi en kort oversikt:
1. Formell folkerett etableres grunnleggende når to eller flere selvstendige stater blir enige om noe, for eksmpel å undertegne freds- eller grensetraktater.
2. Vedtak i FNs hovedforsamling danner ikke formell folkerett.
3. Resolusjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd er bare bindende folkerett hvis de er vedtatt under FN-paktens kapittel VII, i krig eller når krig truer. Slike resolusjoner er meget sjeldne fordi de ofte blokkeres av vetomakter som har interesser i saker som er til behandling.
Bergs neste påstand om folkerettsbrudd er at bosettingene på Vestbredden er i strid med den 4. Genévekonvensjon. Vel, den sier følgende i kapittel 49: «Okkupasjonsmakten skal ikke deportere eller overføre deler av sin egen befolkning inn i territoriet den okkuperer.» Den er ikke relevant. For det første fordi den handler om okkuperte områder, hvilket ikke er tilfellet her, se ovenfor. For det andre handler den ikke om å gi byggetillatelser, som er det Israel befatter seg med i forbindelse med bosettingene.
Min konklusjon er at israelere bygger og bor på Vestbredden i område C i henhold til Oslo-avtalen av 1995, der Israel har full jurisdiksjon etter nevnte avtale med palestinerne. Israel har dermed rett til å bygge veier og annen infrastruktur på Vestbredden, både ut fra fredstraktaten med Jordan og Oslo-avtalen.
Berg presenterer seg som forsker. En forsker skal være sannhetssøkende og etterrettelig. Det synes jeg ikke Berg er her. Hennes svar virker mer fordomsfulle enn innsiktsfulle. Faktabaserte svar uteble. Hennes «svar» var ikke bra hverken for debatten eller for hennes lærested Høgskolen NLA.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Israel
Det var med undring jeg leste Kjersti G. Bergs svar til meg i Dag og Tid den 22. september. Hun svarte med å vise til sin akademiske bakgrunn med doktorgrad, men mine sju spørsmål svarte hun ikke på.
Berg og jeg har forskjellig syn på denne konflikten, og det er helt greit. Jeg slutter meg selvsagt til det hun skriver om menneskerettighetene i sitt innlegg, men det er formell folkerett jeg er opptatt av i min disputt med henne, og da er det nødvendig å påpeke noen av de påstander hun svarte meg med i sitt tilsvar 22. september.
En kort repetisjon av disse:
Israel angrep ikke «flyktningleiren i Jenin». Det Israel gjorde, var å renske terrorceller i leiren for våpen, brukt til angrep mot sivile israelere, ikke angrep på leiren som sådan. Hennes neste påstand om at PA hadde «jobba hardt» for å slå ned på terror mot Israel, manglet enhver henvisning til konkrete tiltak. Kan hun nevne noen?
Så påstår hun at Israel bedriver okkupasjon på Vestbredden. Israels lovlige okkupasjon, etter forsvarskrigen i 1967, opphørte for snart 30 år siden ved fredstraktaten med Jordan i 1994, og Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 som en ensidig handling for å gi land for fred. Det var dessverre ikke til noen hjelp for å bilegge konflikten. Om bosettingene skriver hun at de er «illegale ifølgje internasjonal lov». Hvilken internasjonal lov forbyr jøder å bygge seg hus på Vestbredden?
Siden Berg flere ganger i kronikken bruker uttrykket okkupasjon om Israels tilstedeværelse der, minner jeg om at internasjonal lov skapes gjennom traktater mellom to eller flere stater. Israel og Jordan inngikk i 1994 en avtale om hvor riksgrensen mellom dem skulle gå. Denne avtalen er derfor en folkerettslig avtale som gir Israel jurisdiksjon vest for Jordanelven. Det er derfor feil å hevde at området er okkupert.
Jeg spurte også om hun kan dokumentere sin påstand om israelske brudd på folkeretten. Hun sier at listen er lang, men viser ikke til et eneste troverdig eksempel fra sin lange liste. Hun sier for eksempel at muren, som i det alt vesentlige er et høyt gjerde som Israel har satt opp for å stoppe palestinske terrorgruppers angrep på sivile israelere, er i strid med folkeretten. Hennes henvisning til Haag-domstolen er ikke relevant. Israel har ikke forflyttet en eneste israeler til område C, de har flyttet frivillig.
Haag-domstolen ble opprettet i 1945 for å løse rettslige tvister mellom stater, hvilket ikke er tilfellet her, for Vestbredden er ikke en palestinsk stat. Dessuten må statene det gjelder, godta behandling for at vedtak der skal være gyldige. Det er heller ikke tilfellet her. Israel har ikke bedt Haag-domstolen om å behandle denne tvisten. Til alt overmål har ikke Haag-domstolen status som folkerett. La meg føye til at det aldri er i strid med folkeretten å beskytte sin sivilbefolkning mot fiendtlige angrep.
Hva er så formell folkerett? La meg gi en kort oversikt:
1. Formell folkerett etableres grunnleggende når to eller flere selvstendige stater blir enige om noe, for eksmpel å undertegne freds- eller grensetraktater.
2. Vedtak i FNs hovedforsamling danner ikke formell folkerett.
3. Resolusjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd er bare bindende folkerett hvis de er vedtatt under FN-paktens kapittel VII, i krig eller når krig truer. Slike resolusjoner er meget sjeldne fordi de ofte blokkeres av vetomakter som har interesser i saker som er til behandling.
Bergs neste påstand om folkerettsbrudd er at bosettingene på Vestbredden er i strid med den 4. Genévekonvensjon. Vel, den sier følgende i kapittel 49: «Okkupasjonsmakten skal ikke deportere eller overføre deler av sin egen befolkning inn i territoriet den okkuperer.» Den er ikke relevant. For det første fordi den handler om okkuperte områder, hvilket ikke er tilfellet her, se ovenfor. For det andre handler den ikke om å gi byggetillatelser, som er det Israel befatter seg med i forbindelse med bosettingene.
Min konklusjon er at israelere bygger og bor på Vestbredden i område C i henhold til Oslo-avtalen av 1995, der Israel har full jurisdiksjon etter nevnte avtale med palestinerne. Israel har dermed rett til å bygge veier og annen infrastruktur på Vestbredden, både ut fra fredstraktaten med Jordan og Oslo-avtalen.
Berg presenterer seg som forsker. En forsker skal være sannhetssøkende og etterrettelig. Det synes jeg ikke Berg er her. Hennes svar virker mer fordomsfulle enn innsiktsfulle. Faktabaserte svar uteble. Hennes «svar» var ikke bra hverken for debatten eller for hennes lærested Høgskolen NLA.
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.