JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Skjeldal slår inn
åpne bedehusdører

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Teikning: May Linn Clement

Teikning: May Linn Clement

2933
20170825
2933
20170825

KRISTENDOM

Det er mye å ta tak i i Eskil Skjeldals kommentar om KrF og Frps angivelige konkurranse om «å vere mest kristen». Bare dette premisset i seg selv fremstår nokså pussig, som om det å være kristen er en konkurranse i det hele tatt. Med hensyn til den begrensede spalteplassen jeg har blitt tildelt, kan jeg bare imøtegå tre av Skjeldals påstander her.

For det første hevder Skjeldal at KrF-lederen bedriver en problematisk 1:1-kobling mellom religion og politikk, fordi sistnevnte mener at kristne verdier kommer til syne gjennom praktisk politikk. Men det er en vesensforskjell på å si at det finnes en sammenheng mellom livssyn og politikk, og å fremme en 1:1-kobling mellom de to. Det ville i grunnen vært mer oppsiktsvekkende å hevde at ikke-kristen tro, etikk og verdier får praktiske og politiske konsekvenser.

Det samme nøytralitetsidealet spøker også i bakgrunnen når Skjeldal argumenterer for at verdier er «allmennmenneskelege», «uavhengig av tru». Han synes det er problematisk at KrF løfter noen bestemte verdier som «kristne», fordi jøder, muslimer og humanetikere er da også opptatt av nestekjærlighet! Ja, heldigvis, får jeg legge til. At mange kan samle seg rundt noen fellesverdier, gjør det ikke mindre meningsfullt og samtidig knytte verdibegrep an til bestemte tradisjoner, fordi språket vårt får sin mening i en praksis- og fortellingskontekst. At nestekjærligheten viser seg gjennom en samaritan som hjelper en fremmed i veikanten, gir en fortolkningsramme til et honnørord som står i fare for å bli intetsigende i seg selv. At menneskeverdet og forvalteransvaret begrunnes i en skapelsesberetning hvor Gud selv konkluderte med at skaperverket, inkludert mennesket, var «svært godt», gir en ganske annen klangbunn enn for eksempel for en utilitarist som gjerne kan snakke om menneskeverd, men da forstå og betinge dette med helt andre fortellinger og parametre.

Til sist slår Skjeldal likeså greit inn noen åpne (bedehus)dører når han maner bedehusene til å ta seg av lovsangen og tilbedelsen, mens Stortinget må ta seg av den praktiske politikken. Selvsagt må oppgavefordelingen være slik. Men hva vil Skjeldal at hun skal gjøre, politikeren som har sunget sin lovsang på søndagens gudstjeneste i bedehuset og mandag morgen går til sitt arbeid som folkevalgt? Legge sitt livssyn, sitt menneskesyn og sine dypeste overbevisninger igjen hjemme på nattbordet, sammen med salmeboken? Bedehus og storting er åpenbart to helt forskjellige arenaer, men folkene som driver med gudsdyrkelse og politikk, kan i noen tilfeller være de samme, selv i et sekulært land som Norge. Da blir det meningsløst å argumentere for et vanntett skille mellom kristne verdier og politikk, like lite som det gir mening å argumentere for et skille mellom sekulære verdier og politikk.

Silje Kvamme Bjørndal er
Ph.D. i teologi og politisk rådgjevar for KrF.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

KRISTENDOM

Det er mye å ta tak i i Eskil Skjeldals kommentar om KrF og Frps angivelige konkurranse om «å vere mest kristen». Bare dette premisset i seg selv fremstår nokså pussig, som om det å være kristen er en konkurranse i det hele tatt. Med hensyn til den begrensede spalteplassen jeg har blitt tildelt, kan jeg bare imøtegå tre av Skjeldals påstander her.

For det første hevder Skjeldal at KrF-lederen bedriver en problematisk 1:1-kobling mellom religion og politikk, fordi sistnevnte mener at kristne verdier kommer til syne gjennom praktisk politikk. Men det er en vesensforskjell på å si at det finnes en sammenheng mellom livssyn og politikk, og å fremme en 1:1-kobling mellom de to. Det ville i grunnen vært mer oppsiktsvekkende å hevde at ikke-kristen tro, etikk og verdier får praktiske og politiske konsekvenser.

Det samme nøytralitetsidealet spøker også i bakgrunnen når Skjeldal argumenterer for at verdier er «allmennmenneskelege», «uavhengig av tru». Han synes det er problematisk at KrF løfter noen bestemte verdier som «kristne», fordi jøder, muslimer og humanetikere er da også opptatt av nestekjærlighet! Ja, heldigvis, får jeg legge til. At mange kan samle seg rundt noen fellesverdier, gjør det ikke mindre meningsfullt og samtidig knytte verdibegrep an til bestemte tradisjoner, fordi språket vårt får sin mening i en praksis- og fortellingskontekst. At nestekjærligheten viser seg gjennom en samaritan som hjelper en fremmed i veikanten, gir en fortolkningsramme til et honnørord som står i fare for å bli intetsigende i seg selv. At menneskeverdet og forvalteransvaret begrunnes i en skapelsesberetning hvor Gud selv konkluderte med at skaperverket, inkludert mennesket, var «svært godt», gir en ganske annen klangbunn enn for eksempel for en utilitarist som gjerne kan snakke om menneskeverd, men da forstå og betinge dette med helt andre fortellinger og parametre.

Til sist slår Skjeldal likeså greit inn noen åpne (bedehus)dører når han maner bedehusene til å ta seg av lovsangen og tilbedelsen, mens Stortinget må ta seg av den praktiske politikken. Selvsagt må oppgavefordelingen være slik. Men hva vil Skjeldal at hun skal gjøre, politikeren som har sunget sin lovsang på søndagens gudstjeneste i bedehuset og mandag morgen går til sitt arbeid som folkevalgt? Legge sitt livssyn, sitt menneskesyn og sine dypeste overbevisninger igjen hjemme på nattbordet, sammen med salmeboken? Bedehus og storting er åpenbart to helt forskjellige arenaer, men folkene som driver med gudsdyrkelse og politikk, kan i noen tilfeller være de samme, selv i et sekulært land som Norge. Da blir det meningsløst å argumentere for et vanntett skille mellom kristne verdier og politikk, like lite som det gir mening å argumentere for et skille mellom sekulære verdier og politikk.

Silje Kvamme Bjørndal er
Ph.D. i teologi og politisk rådgjevar for KrF.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
New York-politiet storma 30. april Hamilton Hall ved Columbia University for å kaste ut Gaza-aktivistane som okkuperte bygningen.

New York-politiet storma 30. april Hamilton Hall ved Columbia University for å kaste ut Gaza-aktivistane som okkuperte bygningen.

Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB

KommentarSamfunn
Morten A. Strøksnes

Guds vreide over Columbia

Fleire tusen amerikanske studentar er blitt arresterte for å demonstrere mot Israel. USAs normalt så sterke ytringsvern blir utfordra.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa

UtanriksSamfunn
JeppeBentzen

Verda ifølgje Orbán

BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

Foto via Fritt Ord.

ArbeidSamfunn

Fritt Ords pris for 2024

«Når jeg setter mitt navn under et fotografi, skal leserne kunne stole på at innholdet er korrekt, det trengs ikke ytterligere verifisering. Mitt navn skal være knyttet til sannhet.»


Les talen som prisvinnar og VG-fotograf Harald Henden heldt ved tildelinga av Fritt Ords Pris i Operaen 7. mai 2024.

HaraldHenden
«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

«Etisk sett balanserer man ofte på en knivsegg. Jeg håper bare inderlig at jeg alltid har falt ned på rett side», seier pressefotograf Harald Henden.

Foto via Fritt Ord.

ArbeidSamfunn

Fritt Ords pris for 2024

«Når jeg setter mitt navn under et fotografi, skal leserne kunne stole på at innholdet er korrekt, det trengs ikke ytterligere verifisering. Mitt navn skal være knyttet til sannhet.»


Les talen som prisvinnar og VG-fotograf Harald Henden heldt ved tildelinga av Fritt Ords Pris i Operaen 7. mai 2024.

HaraldHenden

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis