JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Oslo kommune må slutte å kriminalisere fattigdom

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Teikning: May Linn Clement

Teikning: May Linn Clement

3612
20240126
3612
20240126

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Soveforbod

I Dag og Tid skriver Ida Lødemel Tvedt 19. januar et treffende innlegg om Oslo kommunens menneskefiendtlige soveforbud. I 2013 innførte Oslo et totalforbud mot å overnatte utendørs i tettbygde strøk. Det er liten tvil om at bakgrunnen for de absurde endringene i politivedtektene var at Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Frp ønsket å redusere innreisen av fattigfolk fra Europa, spesielt fra Romania. Oslo-politikernes soveforbud har gjort det kriminelt å være fattig.

Vi er heldige som bor i Norge. Noen av dem som ikke er så heldige, søker hit. Det er et resultat av fattigdom og store klasseforskjeller i Europa. Som hovedstad i et velstående land må Oslo regne med at en del mennesker vil komme hit for å prøve å bedre livssituasjonen for seg selv og sin familie. Helst ved å utføre lønna arbeid, og i noen tilfeller ved å strekke ut ei hånd eller en kopp med anmodning om hjelp.

Noen av disse har ikke penger til overs til å betale for et trygt sted å bo. Den eneste verdige måten å møte denne situasjonen på, er å vise disse menneskene at Oslo er byen med det store hjertet, og at de får tilbud som ivaretar deres grunnleggende verdighet. I dag brukes det ressurser på å vekke og jage bort mennesker, heller enn å finne en løsning på de egentlige problemene: Mangelen på et verdig overnattings- og sanitærtilbud.

Et soveforbud rammer ikke bare fattige og desperate borgere fra fattige land i Europa. Nav-ledere gikk nylig ut i NRK og ropte varsko om at kommunens overnattingstilbud er fullt når det trengs. De siste åra har antallet personer som bor i midlertidig bolig i Oslo doblet seg, noe som medfører at bydelene i Oslo sliter med å skaffe nødbolig til folk uten bolig. Det rammer særlig mennesker med rusavhengighet og ofte også samtidig psykisk lidelse – som må ty til å sove ute på gata i frykt for å bli jaget av politiet.

Vi må snu problemstillingen. Det burde i prinsippet være straffbart å sette noen i den situasjon at de i praksis vil måtte sove utendørs. Det må være en grunnleggende rett for alle å ha et tak over hodet og ei seng å sove i for natta. Da bør byrådet i Oslo legge inn økte ressurser til en langvarig innsats for å sikre at alle har mulighet til å leve trygge og verdige liv. Avskaffelsen av soveforbudet vil være et viktig skritt mot å gjenopprette respekten for grunnleggende menneskerettigheter og motvirke stigmatiseringen av de bostedsløse.

Det er behov for å endre på overnattingstilbudet slik at det er styrt etter sesong, og ikke temperatur og skjønn. Et bedre utbygd og organisert overnattingstilbud vil dessuten redusere overnatting i parker, offentlige byrom og i skogen, og mindre kontrollvirksomhet. Frigjorte politiressurser kan i stedet brukes mer målrettet, for eksempel til å bistå dem som er involvert i menneskehandel. Byrådet bør også tilby sosial- og helsefaglig bistand til folk som lever på gata, slik at flere kan løftes ut av fattigdom og sosial elendighet.

Oslos soveforbud er rein symbolpolitikk. Å måtte sove ute er et uttrykk for fattigdom og desperasjon. Ingen blir mindre fattige av at vi forbyr dem å sove ute. Det er på tide å få slutt på at hovedstaden i verdens rikeste land kriminaliserer fattigdom. Det nye byrådet med Venstre i spissen må heve ambisjonen ved å oppheve soveforbudet, øke tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner og innføre sesongbasert overnatting som prinsipp. Bostedsløshet og fattigdom er et sosialt problem som ikke kan håndteres med kriminalpolitiske virkemidler.

Siavash Mobasheri er gruppeleiar for bystyregruppa til Raudt.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Soveforbod

I Dag og Tid skriver Ida Lødemel Tvedt 19. januar et treffende innlegg om Oslo kommunens menneskefiendtlige soveforbud. I 2013 innførte Oslo et totalforbud mot å overnatte utendørs i tettbygde strøk. Det er liten tvil om at bakgrunnen for de absurde endringene i politivedtektene var at Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Frp ønsket å redusere innreisen av fattigfolk fra Europa, spesielt fra Romania. Oslo-politikernes soveforbud har gjort det kriminelt å være fattig.

Vi er heldige som bor i Norge. Noen av dem som ikke er så heldige, søker hit. Det er et resultat av fattigdom og store klasseforskjeller i Europa. Som hovedstad i et velstående land må Oslo regne med at en del mennesker vil komme hit for å prøve å bedre livssituasjonen for seg selv og sin familie. Helst ved å utføre lønna arbeid, og i noen tilfeller ved å strekke ut ei hånd eller en kopp med anmodning om hjelp.

Noen av disse har ikke penger til overs til å betale for et trygt sted å bo. Den eneste verdige måten å møte denne situasjonen på, er å vise disse menneskene at Oslo er byen med det store hjertet, og at de får tilbud som ivaretar deres grunnleggende verdighet. I dag brukes det ressurser på å vekke og jage bort mennesker, heller enn å finne en løsning på de egentlige problemene: Mangelen på et verdig overnattings- og sanitærtilbud.

Et soveforbud rammer ikke bare fattige og desperate borgere fra fattige land i Europa. Nav-ledere gikk nylig ut i NRK og ropte varsko om at kommunens overnattingstilbud er fullt når det trengs. De siste åra har antallet personer som bor i midlertidig bolig i Oslo doblet seg, noe som medfører at bydelene i Oslo sliter med å skaffe nødbolig til folk uten bolig. Det rammer særlig mennesker med rusavhengighet og ofte også samtidig psykisk lidelse – som må ty til å sove ute på gata i frykt for å bli jaget av politiet.

Vi må snu problemstillingen. Det burde i prinsippet være straffbart å sette noen i den situasjon at de i praksis vil måtte sove utendørs. Det må være en grunnleggende rett for alle å ha et tak over hodet og ei seng å sove i for natta. Da bør byrådet i Oslo legge inn økte ressurser til en langvarig innsats for å sikre at alle har mulighet til å leve trygge og verdige liv. Avskaffelsen av soveforbudet vil være et viktig skritt mot å gjenopprette respekten for grunnleggende menneskerettigheter og motvirke stigmatiseringen av de bostedsløse.

Det er behov for å endre på overnattingstilbudet slik at det er styrt etter sesong, og ikke temperatur og skjønn. Et bedre utbygd og organisert overnattingstilbud vil dessuten redusere overnatting i parker, offentlige byrom og i skogen, og mindre kontrollvirksomhet. Frigjorte politiressurser kan i stedet brukes mer målrettet, for eksempel til å bistå dem som er involvert i menneskehandel. Byrådet bør også tilby sosial- og helsefaglig bistand til folk som lever på gata, slik at flere kan løftes ut av fattigdom og sosial elendighet.

Oslos soveforbud er rein symbolpolitikk. Å måtte sove ute er et uttrykk for fattigdom og desperasjon. Ingen blir mindre fattige av at vi forbyr dem å sove ute. Det er på tide å få slutt på at hovedstaden i verdens rikeste land kriminaliserer fattigdom. Det nye byrådet med Venstre i spissen må heve ambisjonen ved å oppheve soveforbudet, øke tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner og innføre sesongbasert overnatting som prinsipp. Bostedsløshet og fattigdom er et sosialt problem som ikke kan håndteres med kriminalpolitiske virkemidler.

Siavash Mobasheri er gruppeleiar for bystyregruppa til Raudt.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
PrebenAavitsland

Meir om seinfølgjer

Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.

Foto: Maria Jemeljanova / Fide

SjakkKunnskap
Atle Grønn

«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes
St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Øyvind Vågnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis