JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kunnskapsløshet og følelsesynseri i rusdebatten

«Krigen mot narkotika er en mislykket kamp som har ført sårbare mennesker inn i utenforskap, håndjern og død.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Omar Svendsen-Yagci meiner at krigen mot narkotika er ein mislykka kamp som har ført sårbare menneske inn i utenforskap, handjern og død.

Omar Svendsen-Yagci meiner at krigen mot narkotika er ein mislykka kamp som har ført sårbare menneske inn i utenforskap, handjern og død.

Foto: Enok Grova

Omar Svendsen-Yagci meiner at krigen mot narkotika er ein mislykka kamp som har ført sårbare menneske inn i utenforskap, handjern og død.

Omar Svendsen-Yagci meiner at krigen mot narkotika er ein mislykka kamp som har ført sårbare menneske inn i utenforskap, handjern og død.

Foto: Enok Grova

4146
20240531
4146
20240531

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Narkotika

Tidligere tolldirektør Bjørn Røse forsøker å gjøre seg selv til overdommer over krystallklar forsking om dagens feilslåtte ruspolitikk.

Bjørn Røse har skrevet om hvordan alle vi som kjemper for en human ruspolitikk, Riksadvokaten og Rusreformutvalget blir blind av sine gode intensjoner. Det er grunnløse påstander.

Det er påfallende at Røse påstår at Rusreformutvalget sitt arbeid er basert på «feilaktig informasjon». Rusreformutvalget består av over 400 sider lang dokumentasjon som helt tydelig slår fast at Norge må gi hjelp – ikke straff.

Å basere seg på magefølelsen framfor oppdaterte erfaringer og forskning er selvsagt lettere. Men det er et stort svik mot alle de som sliter, og som sårt trenger en rusreform. Over 300 mennesker dør av overdose i Norge, og med det topper vi den europeiske overdosestatistikken. Det er et resultat av en feilslått ruspolitikk som har behandlet rusavhengige og eksperimentelle ungdommer som kriminelle framfor som mennesker vi skal hjelpe.

Er det best å møte mennesker som sliter, med håndjern, moralisme og stigmatisering? Selv om intensjonene er gode?

Straffelinjen i norsk ruspolitikk flytter de menneskene vi ønsker å hjelpe. Vi vet at fire av ti ungdommer i nødssituasjoner ved rus nekter å ringe ambulansen for hjelp, i frykt for straff. Straff øker terskelen for å søke hjelp.

Straff er det hardeste kontrollverktøyet en stat har overfor borgerne. I et liberalt samfunn er det de som ønsker å fortsette å straffe, som har bevisbyrden. Jeg kan ikke lese at Røse peker på dokumentasjon som tyder på at straff funker – snarere tvert imot, det gjør vondt verre.

For vi er helt enige om at rus ikke er et gode, og det medfører store skader. Straff gjør likevel vondt verre. Krigen mot narkotika er en mislykket kamp som har ført sårbare mennesker inn i utenforskap, håndjern og død. Da må vi begynne å se på land som behandler rusavhengighet som en sykdom som skal behandles, framfor som kriminalitet. I disse landene går pilene i riktig retning, i motsetning til i Norge.

Likevel vil avkriminalisering kun løse det ene problemet med dagens ruspolitikk. Det andre problemet handler om at staten må få kontroll over det svarte markedet ved å legalisere og regulere cannabis.

Røse peker på Canada som et skrekkeksempel. Andre, deriblant Willy Pedersen, professor ved UiO, skriver i et innlegg i Aftenposten at «erfaringene er lovende» fra Canada.

Canadiske myndigheter har evaluert cannabisreformen som skulle gå fra forbud til folkehelse. De beskriver et bilde der det svarte markedet er kraftig redusert, befolkningen har mer kunnskap, bruken blant ungdom er stabil og debutalderen har økt.

Legalisering handler om å regulere et svart og i realiteten ukontrollert cannabismarked. Regulert cannabissalg på polet vil sørge for å slå bein på det svarte markedet, bekjempe gjengene og sørge for at rusen folk putter inn i kroppen sin, er tryggere enn den som selges på gata.

I likhet med Røse etterlyser jeg mer kunnskap i samfunnsdebatten om hvorfor folk bruker rus. Det er ikke mangel på straff, men behovet for hjelp, omsorg og følelsen av å være del av et fellesskap.

Det er ingen plausibel sammenheng mellom økt straff og rusavhengighet. Tvert imot ser vi at de som faller i et rushelvete, har opplevd utenforskap, traumer i barndommen og store psykiske lidelser. Rusen blir en flukt fra virkeligheten. Den canadiske evalueringen viser også at årsaken til økt cannabisbruk blant ungdom er stress, angst og ensomhet.

Kriminelle gjenger tjener seg søkkrike på å utnytte sårbar ungdom. Vi kan ikke tillate oss å ha en ruspolitikk som styres av kriminelle gjenger. Derfor må staten ta kontroll over rusmarkedet og begynne å hjelpe.

Norsk ruspolitikk har vært basert på en umulig utopi og endt tusenvis av liv i død og utenforskap. Vi må slutte å lytte til magefølelsen, og heller lytte til all den forskningen og erfaringen som beviser at straff ikke funker.

Omar Svendsen-Yagci er andre nestleiar i Unge Venstre.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Narkotika

Tidligere tolldirektør Bjørn Røse forsøker å gjøre seg selv til overdommer over krystallklar forsking om dagens feilslåtte ruspolitikk.

Bjørn Røse har skrevet om hvordan alle vi som kjemper for en human ruspolitikk, Riksadvokaten og Rusreformutvalget blir blind av sine gode intensjoner. Det er grunnløse påstander.

Det er påfallende at Røse påstår at Rusreformutvalget sitt arbeid er basert på «feilaktig informasjon». Rusreformutvalget består av over 400 sider lang dokumentasjon som helt tydelig slår fast at Norge må gi hjelp – ikke straff.

Å basere seg på magefølelsen framfor oppdaterte erfaringer og forskning er selvsagt lettere. Men det er et stort svik mot alle de som sliter, og som sårt trenger en rusreform. Over 300 mennesker dør av overdose i Norge, og med det topper vi den europeiske overdosestatistikken. Det er et resultat av en feilslått ruspolitikk som har behandlet rusavhengige og eksperimentelle ungdommer som kriminelle framfor som mennesker vi skal hjelpe.

Er det best å møte mennesker som sliter, med håndjern, moralisme og stigmatisering? Selv om intensjonene er gode?

Straffelinjen i norsk ruspolitikk flytter de menneskene vi ønsker å hjelpe. Vi vet at fire av ti ungdommer i nødssituasjoner ved rus nekter å ringe ambulansen for hjelp, i frykt for straff. Straff øker terskelen for å søke hjelp.

Straff er det hardeste kontrollverktøyet en stat har overfor borgerne. I et liberalt samfunn er det de som ønsker å fortsette å straffe, som har bevisbyrden. Jeg kan ikke lese at Røse peker på dokumentasjon som tyder på at straff funker – snarere tvert imot, det gjør vondt verre.

For vi er helt enige om at rus ikke er et gode, og det medfører store skader. Straff gjør likevel vondt verre. Krigen mot narkotika er en mislykket kamp som har ført sårbare mennesker inn i utenforskap, håndjern og død. Da må vi begynne å se på land som behandler rusavhengighet som en sykdom som skal behandles, framfor som kriminalitet. I disse landene går pilene i riktig retning, i motsetning til i Norge.

Likevel vil avkriminalisering kun løse det ene problemet med dagens ruspolitikk. Det andre problemet handler om at staten må få kontroll over det svarte markedet ved å legalisere og regulere cannabis.

Røse peker på Canada som et skrekkeksempel. Andre, deriblant Willy Pedersen, professor ved UiO, skriver i et innlegg i Aftenposten at «erfaringene er lovende» fra Canada.

Canadiske myndigheter har evaluert cannabisreformen som skulle gå fra forbud til folkehelse. De beskriver et bilde der det svarte markedet er kraftig redusert, befolkningen har mer kunnskap, bruken blant ungdom er stabil og debutalderen har økt.

Legalisering handler om å regulere et svart og i realiteten ukontrollert cannabismarked. Regulert cannabissalg på polet vil sørge for å slå bein på det svarte markedet, bekjempe gjengene og sørge for at rusen folk putter inn i kroppen sin, er tryggere enn den som selges på gata.

I likhet med Røse etterlyser jeg mer kunnskap i samfunnsdebatten om hvorfor folk bruker rus. Det er ikke mangel på straff, men behovet for hjelp, omsorg og følelsen av å være del av et fellesskap.

Det er ingen plausibel sammenheng mellom økt straff og rusavhengighet. Tvert imot ser vi at de som faller i et rushelvete, har opplevd utenforskap, traumer i barndommen og store psykiske lidelser. Rusen blir en flukt fra virkeligheten. Den canadiske evalueringen viser også at årsaken til økt cannabisbruk blant ungdom er stress, angst og ensomhet.

Kriminelle gjenger tjener seg søkkrike på å utnytte sårbar ungdom. Vi kan ikke tillate oss å ha en ruspolitikk som styres av kriminelle gjenger. Derfor må staten ta kontroll over rusmarkedet og begynne å hjelpe.

Norsk ruspolitikk har vært basert på en umulig utopi og endt tusenvis av liv i død og utenforskap. Vi må slutte å lytte til magefølelsen, og heller lytte til all den forskningen og erfaringen som beviser at straff ikke funker.

Omar Svendsen-Yagci er andre nestleiar i Unge Venstre.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis