JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

En utilstrekkelig langtidsplan

Vi har større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

3440
20240419
3440
20240419

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Forsvar

Norske politikere og samfunnet har ikke tatt inn over seg at verden er radikalt endret til det verre med krigene i Ukraina og i Gaza. Risikoen for at krise og krig rammer oss, er økende, og vi må være forberedt på å klare oss på egen hånd i måneder.

Vi har også større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

Det norske forsvaret er som en gammel, sliten Volvo 240 med nesten tom tank og blankslitte dekk som har gått 500.000 km, mens det vi trenger, er en moderne, hurtig og robust SUV. Denne LTP-en (langtidsplan for forsvaret, red.merk.) fyller tanken, setter på nye dekk, en spoiler og ny byttemotor. Kjempegode nyheter for sjåføren og arbeid til verkstedet, men tilbakeskuende og utilstrekkelig i forhold til behovet.

I det politiske Norge vurderes store materiellprosjekter å gi politisk gevinst akkurat som nye broer og kulturhus, mens ressurser til drift og vedlikehold ikke gir politisk gevinst. Den storsatsingen på personell og kompetanse som også må til for å lykkes, er fraværende. Trenden har i mange år vært å ta fra personellet, som skal ofre livet for oss i krig, både vilkår og rettigheter. Når de så erfarer underbemanning, manglende ammunisjon og trening samt mangelfunn utrustning, er det jo ikke rart de slutter fordi de ikke har tro verken på avdelingen eller på de luftige planene.

«Det norske forsvaret er som en gammel, sliten Volvo 240.»

Politikerne på sin side ser på forsvaret som bare en av mange sektorer som alltid roper på mer. De har ingen nasjonalstrategisk tanke om vår sikkerhet ut over det som gir politiske gevinster, og å jobbe for at USA kommer løpende når vi kommer i trøbbel. De vurderer at store, hårete mål gir større velgergevinst enn det de taper ved å gå fra målene senere, eller ved underfinansiering.

De som jobber i sektoren, sier også at anbudsreglementet i seg selv gir risiko for manglende realisme i prosjektene (ref. dagens fregatter som aldri har vært systemoperative – en stor skandale).

Toppoffiserene i Forsvaret er bundet til masten av lojalitetskrav som sier at de ikke skal mene noe om reelle behov knyttet til situasjon og status, deres jobb er å få mest mulig ut av det de får, uansett realisme i rammene.

Mange troppearter og systemer i Hær og Sjø er så marginale i kapasitet og kompetansemiljøer at de er både veldig sårbare og føler at de står i en eksistensiell kamp for overlevelse (stridsvognmiljøet, fregattvåpenet, ubåtvåpenet mfl.). Det har ledet til at alle slåss for sin sandkasse i stedet for helheten. Det igjen gir politikerne frihet til å lytte til de råd de liker best ut fra politiske agendaer som distrikts- og industripolitikk.

LTP-en svarer altså ikke på utfordringene og Norges sikkerhetsbehov i en endret verden, men den gleder selvsagt han som er inderlig glad i sin kjære Volvo 240. Erfaringen fra de siste 25 år tilsier at den aldri vil bli finansiert, men selv om det skulle skje, får vi altså et forsvar om 12 år som er under det en lang rekke forsvarssjefer har ment er minimum.

Det reiser spørsmålet om det kanskje hadde vært bedre samfunnsøkonomi å bruke mange av disse milliardene annerledes.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Forsvar

Norske politikere og samfunnet har ikke tatt inn over seg at verden er radikalt endret til det verre med krigene i Ukraina og i Gaza. Risikoen for at krise og krig rammer oss, er økende, og vi må være forberedt på å klare oss på egen hånd i måneder.

Vi har også større og mer fundamentale sårbarheter enn noen gang før som nasjon, samtidig som vi er dårligere forberedt enn på lenge.

Det norske forsvaret er som en gammel, sliten Volvo 240 med nesten tom tank og blankslitte dekk som har gått 500.000 km, mens det vi trenger, er en moderne, hurtig og robust SUV. Denne LTP-en (langtidsplan for forsvaret, red.merk.) fyller tanken, setter på nye dekk, en spoiler og ny byttemotor. Kjempegode nyheter for sjåføren og arbeid til verkstedet, men tilbakeskuende og utilstrekkelig i forhold til behovet.

I det politiske Norge vurderes store materiellprosjekter å gi politisk gevinst akkurat som nye broer og kulturhus, mens ressurser til drift og vedlikehold ikke gir politisk gevinst. Den storsatsingen på personell og kompetanse som også må til for å lykkes, er fraværende. Trenden har i mange år vært å ta fra personellet, som skal ofre livet for oss i krig, både vilkår og rettigheter. Når de så erfarer underbemanning, manglende ammunisjon og trening samt mangelfunn utrustning, er det jo ikke rart de slutter fordi de ikke har tro verken på avdelingen eller på de luftige planene.

«Det norske forsvaret er som en gammel, sliten Volvo 240.»

Politikerne på sin side ser på forsvaret som bare en av mange sektorer som alltid roper på mer. De har ingen nasjonalstrategisk tanke om vår sikkerhet ut over det som gir politiske gevinster, og å jobbe for at USA kommer løpende når vi kommer i trøbbel. De vurderer at store, hårete mål gir større velgergevinst enn det de taper ved å gå fra målene senere, eller ved underfinansiering.

De som jobber i sektoren, sier også at anbudsreglementet i seg selv gir risiko for manglende realisme i prosjektene (ref. dagens fregatter som aldri har vært systemoperative – en stor skandale).

Toppoffiserene i Forsvaret er bundet til masten av lojalitetskrav som sier at de ikke skal mene noe om reelle behov knyttet til situasjon og status, deres jobb er å få mest mulig ut av det de får, uansett realisme i rammene.

Mange troppearter og systemer i Hær og Sjø er så marginale i kapasitet og kompetansemiljøer at de er både veldig sårbare og føler at de står i en eksistensiell kamp for overlevelse (stridsvognmiljøet, fregattvåpenet, ubåtvåpenet mfl.). Det har ledet til at alle slåss for sin sandkasse i stedet for helheten. Det igjen gir politikerne frihet til å lytte til de råd de liker best ut fra politiske agendaer som distrikts- og industripolitikk.

LTP-en svarer altså ikke på utfordringene og Norges sikkerhetsbehov i en endret verden, men den gleder selvsagt han som er inderlig glad i sin kjære Volvo 240. Erfaringen fra de siste 25 år tilsier at den aldri vil bli finansiert, men selv om det skulle skje, får vi altså et forsvar om 12 år som er under det en lang rekke forsvarssjefer har ment er minimum.

Det reiser spørsmålet om det kanskje hadde vært bedre samfunnsøkonomi å bruke mange av disse milliardene annerledes.

Robert Mood er tidlegare generalmajor og har mellom anna vore generalinspektør for Hæren.

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis