Suggererande solospel
Spelstund er eit fint døme på korleis ein utøvar samstundes kan dyrka det eksperimenterande og det tradisjonelle.
Rasmus Kjorstad debuterer med eit soloalbum.
Foto: Johannes Selvaag
Folkemusikk
Rasmus Kjorstad:
Spelstund
Ta:lik
Rasmus Kjorstad vil for mange vera kjend frå den improvisasjonsbaserte folkemusikkgruppa Morgonrode, samspel med den felespelande broren Hans P. Kjorstad og Torgeir Vassviks særeigne form for samisk musikk. Men dette er den første soloplata til Kjorstad, han er den einaste musikaren på plata, og han trakterer både vanleg fele (som er hovudinstrumentet), oktavfele og langeleik.
Samstundes som Kjorstad har markert seg som ein alternativ felespelar, held han seg på denne plata utelukkande til tradisjonsmusikk frå Gudbrandsdalen. Men i likskap med mange andre yngre folkemusikarar dyrkar han ikkje-temperert tonalitet inspirert av eldre kjelder. Særleg på langeleikspelet er dette merkbart, sidan banda på melodistrengen er plasserte slik at dette vert ekstra tydeleg.
Av det rikhaldige tilfanget av feleslåttar frå dalen har Kjorstad valt slike som inneheld overraskande formelement (som eit ekstra slag eller ein ekstra takt der ein minst ventar det), og ein stram rytmikk som gjer dette til dansbar musikk, samstundes som han i alle detaljar er gjevande å lyda på og dermed kan framstå som kunst.
Vekslinga mellom dei tre instrumenta gjev variasjon til produksjonen, noko som styrker ei plate med stramme avgrensingar: éin utøvar som spelar solo, og éin type repertoar. Særleg spelet på den djuptklingande oktavfela utgjer ein fin kontrast til den tidvis intense diskanten til den vanlege fela.
Kjorstad er eit fint døme på korleis ein utøvar kan dyrka det eksperimenterande og det tradisjonelle på same tid. Men det fine er at dette ikkje vert sausa ukritisk saman. Her er det fokus på eldre kjeldemateriale (som vert grundig presentert på omslaget), og fornyinga skjer ikkje gjennom stilblanding, men ved å sjå kva potensial som ligg i dei eldre melodiane slik dei er overleverte.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Rasmus Kjorstad:
Spelstund
Ta:lik
Rasmus Kjorstad vil for mange vera kjend frå den improvisasjonsbaserte folkemusikkgruppa Morgonrode, samspel med den felespelande broren Hans P. Kjorstad og Torgeir Vassviks særeigne form for samisk musikk. Men dette er den første soloplata til Kjorstad, han er den einaste musikaren på plata, og han trakterer både vanleg fele (som er hovudinstrumentet), oktavfele og langeleik.
Samstundes som Kjorstad har markert seg som ein alternativ felespelar, held han seg på denne plata utelukkande til tradisjonsmusikk frå Gudbrandsdalen. Men i likskap med mange andre yngre folkemusikarar dyrkar han ikkje-temperert tonalitet inspirert av eldre kjelder. Særleg på langeleikspelet er dette merkbart, sidan banda på melodistrengen er plasserte slik at dette vert ekstra tydeleg.
Av det rikhaldige tilfanget av feleslåttar frå dalen har Kjorstad valt slike som inneheld overraskande formelement (som eit ekstra slag eller ein ekstra takt der ein minst ventar det), og ein stram rytmikk som gjer dette til dansbar musikk, samstundes som han i alle detaljar er gjevande å lyda på og dermed kan framstå som kunst.
Vekslinga mellom dei tre instrumenta gjev variasjon til produksjonen, noko som styrker ei plate med stramme avgrensingar: éin utøvar som spelar solo, og éin type repertoar. Særleg spelet på den djuptklingande oktavfela utgjer ein fin kontrast til den tidvis intense diskanten til den vanlege fela.
Kjorstad er eit fint døme på korleis ein utøvar kan dyrka det eksperimenterande og det tradisjonelle på same tid. Men det fine er at dette ikkje vert sausa ukritisk saman. Her er det fokus på eldre kjeldemateriale (som vert grundig presentert på omslaget), og fornyinga skjer ikkje gjennom stilblanding, men ved å sjå kva potensial som ligg i dei eldre melodiane slik dei er overleverte.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.