Kunstakademi i fengsel
Fangearbeid frå Kongsvinger fengsel, 2006.
Foto: Justismuseet
Til alle tider har innsette skapt kunst i fengsel. Som dei majestetiske løvene utanfor Stortinget. Dei vart hogde av straffangen Gulbrand E. Mørstad i 1866.
I dei seinare femti åra har ei rekke fengsel hatt tidsavgrensa kunstprosjekt i samarbeid med profesjonelle kunstnarar. Eit døme er Prosjekt Form ved Kongsvinger fengsel i 2007, som munna ut i ei omfattande kunstutstilling.
Til våren opnar den første permanente kunstutdanninga i eit fengsel her til lands. Det nybygde Agder fengsel får eit kunstakademi, med fullt utstyrt verkstad og galleri i avdeling Froland og kurs og aktivitetar i avdelinga i Mandal.
Agder kunstakademi er leia av den statlege kunstforvaltaren Koro – Kunst i offentlege rom. Dei har oppretta kunsttilbodet i staden for å levere utsmykking. Når det vert oppført nybygg, skal 0,5–1,5 % av byggebudsjettet brukast på utsmykking. Men i dette høvet er det laga ein spenstig omveg. Profesjonelle kunstnarar har forma eit samansett undervisningsprogram av solid kvalitet og vil halde kurs og samarbeide med studentane om å skape verk som blir ei permanent samling som skal smykke fengselet.
Dette uvanlege prosjektet skal ferdigstillast innan 2023. Så får vi håpe at prosjekta resulterer i arbeid som også vert viste utanfor fengselsmurane.
Det er sjølvsagt ein spesiell undervisningssituasjon. Samstundes er dette ei gruppe det er viktig å ta på alvor, når ein ser på den høge kvaliteten på arbeid som vert produsert i fengsel verda over. For tida vert den omfattande utstillinga Marking Time: Art in the Age of Mass Incarceration vist ved Moma i New York. Her møter vi eit mangfald sterke arbeid av 35 kunstnarar, skapte i amerikanske fengsel.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Til alle tider har innsette skapt kunst i fengsel. Som dei majestetiske løvene utanfor Stortinget. Dei vart hogde av straffangen Gulbrand E. Mørstad i 1866.
I dei seinare femti åra har ei rekke fengsel hatt tidsavgrensa kunstprosjekt i samarbeid med profesjonelle kunstnarar. Eit døme er Prosjekt Form ved Kongsvinger fengsel i 2007, som munna ut i ei omfattande kunstutstilling.
Til våren opnar den første permanente kunstutdanninga i eit fengsel her til lands. Det nybygde Agder fengsel får eit kunstakademi, med fullt utstyrt verkstad og galleri i avdeling Froland og kurs og aktivitetar i avdelinga i Mandal.
Agder kunstakademi er leia av den statlege kunstforvaltaren Koro – Kunst i offentlege rom. Dei har oppretta kunsttilbodet i staden for å levere utsmykking. Når det vert oppført nybygg, skal 0,5–1,5 % av byggebudsjettet brukast på utsmykking. Men i dette høvet er det laga ein spenstig omveg. Profesjonelle kunstnarar har forma eit samansett undervisningsprogram av solid kvalitet og vil halde kurs og samarbeide med studentane om å skape verk som blir ei permanent samling som skal smykke fengselet.
Dette uvanlege prosjektet skal ferdigstillast innan 2023. Så får vi håpe at prosjekta resulterer i arbeid som også vert viste utanfor fengselsmurane.
Det er sjølvsagt ein spesiell undervisningssituasjon. Samstundes er dette ei gruppe det er viktig å ta på alvor, når ein ser på den høge kvaliteten på arbeid som vert produsert i fengsel verda over. For tida vert den omfattande utstillinga Marking Time: Art in the Age of Mass Incarceration vist ved Moma i New York. Her møter vi eit mangfald sterke arbeid av 35 kunstnarar, skapte i amerikanske fengsel.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.
Foto: Grethe Nygaard, Rogaland Teater
Festleg framsyning av musikalen Matilda
Matilda har i årevis gjort suksess som musikal. No også på Rogaland Teater.
Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).
Grått og keisamt
Bestion mislukkast i å modernisera Scarlatti og Dvořák.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.