Eit skriftemål
Albert Camus borar djupt i framandkjensla mennesket har.
Den franske skodespelaren Madeleine Renaud gratulerer den franske forfattaren Albert Camus etter at han vart utropt som nobelprisvinnar i litteratur 17. oktober 1957.
Foto: Godot / AP / NTB scanpix
Den franske skodespelaren Madeleine Renaud gratulerer den franske forfattaren Albert Camus etter at han vart utropt som nobelprisvinnar i litteratur 17. oktober 1957.
Foto: Godot / AP / NTB scanpix
Albert Camus fekk Nobelprisen i litteratur i 1957, som ein av dei yngste i dei 115 åra prisen har eksistert. Camus var 44; to år seinare døydde han i ei bilulukke utanfor Paris. I tida han hadde, rakk han å setje markante spor etter seg i både litteratur og filosofi. Når Fallet på nytt kjem i norsk språkdrakt, viser det at Camus framleis har ein vesentleg og tidlaus bodskap som rører ved menneskeeksistensen i ei absurd og meiningslaus verd.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.