Russisk bombing over Ukraina
«Orsak, eg hadde planar om å senda teksten tidlegare i dag, men vi har hatt tre varsel om luftåtak sidan morgontimane, og nokre ekle eksplosjonar rundt heile Kyiv.» Meldinga er frå Andrej Kurkov, forfattaren som skriv om Ukraina-krigen for Dag og Tid, og som gjer at vi får ei unik innsikt i korleis livet er i det krigsherja landet.
Som vi skjønar av meldinga til Kurkov denne veka, er situasjonen vanskeleg. Flyalarmen i Kyiv hadde starta litt før klokka 6 om morgonen tysdag. Gjennom dagen opplevde byen ti rakettnedslag.
Som i fjor vinter driv Russland og bombar over store delar av landet for å gjera livet verst mogeleg for sivilbefolkninga og bryta ned viljen deira til å halda fram krigen. Fleire bustadbygg i Kyiv vart skadde etter den russiske bombinga tysdag.
Dei mange rakettnedslaga er eit klart døme på at fleire russiske rakettar enn tidlegare klarer å trengja gjennom det ukrainske luftforsvaret. Ifylgje ukrainske styresmakter sende Russland tysdag 41 rakettar inn over landet. 20 av dei klarte ikkje ukrainarane å skyta ned. Seks menneske vart drepne og 70 skadde denne tysdagen i Ukraina.
Det vert no ymta om at Ukraina er i ferd med å gå tom for luftvern. Det er i så tilfelle katastrofalt for sivilbefolkninga. Det gode luftvernet til no har nettopp gjort at mange har vorte verande i landet trass krigen, også som interne flyktningar. At dei vert verande, er avgjerande for at Ukraina skal ha sjanse til å stå imot den russiske invasjonen.
Det er ingenting som tyder på snarleg fred eller at russarane gjev opp bombinga. Det er difor viktig at Ukraina får nok våpen og luftvern til å stå imot åtaka. Noreg må bidra det vi kan i så måte. Vi må halda fast ved at det er krig i Europa, og at Ukraina må få naudsynt våpenhjelp.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Orsak, eg hadde planar om å senda teksten tidlegare i dag, men vi har hatt tre varsel om luftåtak sidan morgontimane, og nokre ekle eksplosjonar rundt heile Kyiv.» Meldinga er frå Andrej Kurkov, forfattaren som skriv om Ukraina-krigen for Dag og Tid, og som gjer at vi får ei unik innsikt i korleis livet er i det krigsherja landet.
Som vi skjønar av meldinga til Kurkov denne veka, er situasjonen vanskeleg. Flyalarmen i Kyiv hadde starta litt før klokka 6 om morgonen tysdag. Gjennom dagen opplevde byen ti rakettnedslag.
Som i fjor vinter driv Russland og bombar over store delar av landet for å gjera livet verst mogeleg for sivilbefolkninga og bryta ned viljen deira til å halda fram krigen. Fleire bustadbygg i Kyiv vart skadde etter den russiske bombinga tysdag.
Dei mange rakettnedslaga er eit klart døme på at fleire russiske rakettar enn tidlegare klarer å trengja gjennom det ukrainske luftforsvaret. Ifylgje ukrainske styresmakter sende Russland tysdag 41 rakettar inn over landet. 20 av dei klarte ikkje ukrainarane å skyta ned. Seks menneske vart drepne og 70 skadde denne tysdagen i Ukraina.
Det vert no ymta om at Ukraina er i ferd med å gå tom for luftvern. Det er i så tilfelle katastrofalt for sivilbefolkninga. Det gode luftvernet til no har nettopp gjort at mange har vorte verande i landet trass krigen, også som interne flyktningar. At dei vert verande, er avgjerande for at Ukraina skal ha sjanse til å stå imot den russiske invasjonen.
Det er ingenting som tyder på snarleg fred eller at russarane gjev opp bombinga. Det er difor viktig at Ukraina får nok våpen og luftvern til å stå imot åtaka. Noreg må bidra det vi kan i så måte. Vi må halda fast ved at det er krig i Europa, og at Ukraina må få naudsynt våpenhjelp.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.