JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Guds analytikar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Stormeister Jakov Murej (fødd 1941) var framleis aktiv i 2015.

Stormeister Jakov Murej (fødd 1941) var framleis aktiv i 2015.

Stormeister Jakov Murej (fødd 1941) var framleis aktiv i 2015.

Stormeister Jakov Murej (fødd 1941) var framleis aktiv i 2015.

2234
20190125
2234
20190125

Jakov Murej voks opp i Moskva etter krigen, i ei vanskeleg tid for landet, men ei god tid for sjakk. Han tenkte berre sjakk, heile døgeret. Alt som ung gut kunne han sovna ved sjakkbrettet om kvelden. Når han vakna dagen etter, heldt han roleg fram med analysane frå den aktuelle stillinga på brettet. Han hadde ein unik fantasi og originalitet. Dei andre analytikarane forma omgrepet «ein Murej-idé». Stormeister Jurij Razuvajev, som trena 14 år gamle Magnus Carlsen i Moskva i 2005, kalla Murej «Guds analytikar».

Men ein kunne ikkje syna fram Murej blant folk. Han var ein fattig sjakkboms som ikkje høyrde heime i samfunnet. Sjakklitteraten Ilja Odesskij fortalde om ei oppleving frå sin eigen sjakkbarndom. Murej spela ei viktig turnering i Moskva med mykje publikum, men ni år gamle Odesskij la merke til at han i kvar einaste runde var plassert inst på scena, lengst frå publikum. Ein måtte gøyma han og spara publikum for synet av «Guds analytikar».

Verdsmeister Boris Spasskij, som sjølv emigrerte til Frankrike, gav Murej rådet om å emigrera til Israel i 1977. Då avhopparen Viktor Kortjsnoj spela hatkampen om VM-tittelen mot regimefavoritten Anatolij Karpov i 1978, var idémakaren Murej på plass som sekundant for Kortsjnoj. «Du må spela fransk forsvar», insisterte Murej før parti 32 på stillinga 5–5. Kortsjnoj høyrde heller på den sveitsiske elskarinna si og dei engelske sekundantane i teamet og spela ei ny opning og tapte VM-kampen 6–5. For fyrste gong i sjakkmiljøet synte Murej kjensler. Han gret.

I 1987 flytta Murej til Frankrike og levde som sjakkboms i Paris. Han var trenaren til den nye franske stjerna, juniorverdsmeisteren Joel Lautier, som seinare fortalde: «Det er umogleg å sjå føre seg ein slik mann. Han var ein boms som berre kunne prata om sjakk. Han visste alt om sjakk og leitte heile tida etter nye idear. Han hadde ikkje familie. Eg såg aldri ei kvinne innanfor ein radius av 20 meter.»

I 1993 budde eg i Paris og fann sjakkbomsen aleine på ein kafé med eit sjakkbrett og ei klokke. Han presenterte seg ikkje, sa ikkje eit einaste ord, berre vinka meg bort til bordet og synte innsatsen med fem fingrar. Så byrja vi spela.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Jakov Murej voks opp i Moskva etter krigen, i ei vanskeleg tid for landet, men ei god tid for sjakk. Han tenkte berre sjakk, heile døgeret. Alt som ung gut kunne han sovna ved sjakkbrettet om kvelden. Når han vakna dagen etter, heldt han roleg fram med analysane frå den aktuelle stillinga på brettet. Han hadde ein unik fantasi og originalitet. Dei andre analytikarane forma omgrepet «ein Murej-idé». Stormeister Jurij Razuvajev, som trena 14 år gamle Magnus Carlsen i Moskva i 2005, kalla Murej «Guds analytikar».

Men ein kunne ikkje syna fram Murej blant folk. Han var ein fattig sjakkboms som ikkje høyrde heime i samfunnet. Sjakklitteraten Ilja Odesskij fortalde om ei oppleving frå sin eigen sjakkbarndom. Murej spela ei viktig turnering i Moskva med mykje publikum, men ni år gamle Odesskij la merke til at han i kvar einaste runde var plassert inst på scena, lengst frå publikum. Ein måtte gøyma han og spara publikum for synet av «Guds analytikar».

Verdsmeister Boris Spasskij, som sjølv emigrerte til Frankrike, gav Murej rådet om å emigrera til Israel i 1977. Då avhopparen Viktor Kortjsnoj spela hatkampen om VM-tittelen mot regimefavoritten Anatolij Karpov i 1978, var idémakaren Murej på plass som sekundant for Kortsjnoj. «Du må spela fransk forsvar», insisterte Murej før parti 32 på stillinga 5–5. Kortsjnoj høyrde heller på den sveitsiske elskarinna si og dei engelske sekundantane i teamet og spela ei ny opning og tapte VM-kampen 6–5. For fyrste gong i sjakkmiljøet synte Murej kjensler. Han gret.

I 1987 flytta Murej til Frankrike og levde som sjakkboms i Paris. Han var trenaren til den nye franske stjerna, juniorverdsmeisteren Joel Lautier, som seinare fortalde: «Det er umogleg å sjå føre seg ein slik mann. Han var ein boms som berre kunne prata om sjakk. Han visste alt om sjakk og leitte heile tida etter nye idear. Han hadde ikkje familie. Eg såg aldri ei kvinne innanfor ein radius av 20 meter.»

I 1993 budde eg i Paris og fann sjakkbomsen aleine på ein kafé med eit sjakkbrett og ei klokke. Han presenterte seg ikkje, sa ikkje eit einaste ord, berre vinka meg bort til bordet og synte innsatsen med fem fingrar. Så byrja vi spela.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis