Eksentriske nederlendarar
Genna Sosonko erta på seg nederlendarane for tjue år sidan.
Nederlendarar er vel det mest liberale folkeslaget i verda – dei likar berre ikkje alt som kjem frå Tyskland. Ein skulle gjerne ha vore fluge på veggen då ein tyskar dukka opp og blanda seg med den nederlandske sjakkeliten. «Og no som vi hadde det så triveleg», sa dei og skulte på inntrengjaren.
Kven skulle trudd at nederlandske sjakkspelarar hadde fordomar? De får døma sjølve. Kor som er, verdsmeisteren deira i 1935–37, Max Euwe, er definitivt den mest normale av dei 16 verdsmeistrane i sjakkhistoria – og difor òg den dårlegaste på sjakkbrettet. Han skal likevel ha æra for å ha skipa ein sjakknasjon innimellom skeisene, kaffibarane og bordellane.
Dei som kom etter Euwe, utgjer ein fin bukett som kan fylla spaltene mine i lang tid framover. I Nederland var ein så tidleg ute med alt. Det er berre i Nederland at ein av dei kvinnelege landslagsspelarane i 1970-åra kunne ta sivilt arbeid på ein bordell.
Stormeister Genna Sosonko hoppa av frå Sovjet og flytta til Amsterdam i 1972. Han vart nederlandsk meister eit par gonger, men før meisterskapen i år 2000 ville han gje plass til nye, yngre krefter. «Korleis kan vi få meir merksemd om turneringa i pressa», spurde arrangøren den røynde russaren. «Kan de ikkje invitera den tyske venen min, Fritz? Han kan ta plassen min», svarte Sosonko.
Sjølv vart Sosonko tilskodar det året. Han tykte kvinneklassen var interessant, særleg den nye deltakaren Colleen Otten med eit ratingtal på solid meisternivå. «Ah», det gjekk eit ljos opp for Sosonko, «men det er jo meisterspelaren Jan Otten som har skifta kjønn!» Nederlendarane tykte ikkje det var noko å skriva eller prata høgt om. Men i den opne toppgruppa vart det bråk både frå spelarane og i pressa. Fleire av mennene nekta å spela mot Fritz. «Motstandaren min er ein idiot utan sjel», sa dei og tapte på walkover. Men journalistane elska inntrengjaren. Fritz, som heldt eit habilt stormeisternivå, enda på delt tredjeplass. Dette var siste gongen nederlendarane inviterte eit tysk dataprogram til den nasjonale meisterskapen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nederlendarar er vel det mest liberale folkeslaget i verda – dei likar berre ikkje alt som kjem frå Tyskland. Ein skulle gjerne ha vore fluge på veggen då ein tyskar dukka opp og blanda seg med den nederlandske sjakkeliten. «Og no som vi hadde det så triveleg», sa dei og skulte på inntrengjaren.
Kven skulle trudd at nederlandske sjakkspelarar hadde fordomar? De får døma sjølve. Kor som er, verdsmeisteren deira i 1935–37, Max Euwe, er definitivt den mest normale av dei 16 verdsmeistrane i sjakkhistoria – og difor òg den dårlegaste på sjakkbrettet. Han skal likevel ha æra for å ha skipa ein sjakknasjon innimellom skeisene, kaffibarane og bordellane.
Dei som kom etter Euwe, utgjer ein fin bukett som kan fylla spaltene mine i lang tid framover. I Nederland var ein så tidleg ute med alt. Det er berre i Nederland at ein av dei kvinnelege landslagsspelarane i 1970-åra kunne ta sivilt arbeid på ein bordell.
Stormeister Genna Sosonko hoppa av frå Sovjet og flytta til Amsterdam i 1972. Han vart nederlandsk meister eit par gonger, men før meisterskapen i år 2000 ville han gje plass til nye, yngre krefter. «Korleis kan vi få meir merksemd om turneringa i pressa», spurde arrangøren den røynde russaren. «Kan de ikkje invitera den tyske venen min, Fritz? Han kan ta plassen min», svarte Sosonko.
Sjølv vart Sosonko tilskodar det året. Han tykte kvinneklassen var interessant, særleg den nye deltakaren Colleen Otten med eit ratingtal på solid meisternivå. «Ah», det gjekk eit ljos opp for Sosonko, «men det er jo meisterspelaren Jan Otten som har skifta kjønn!» Nederlendarane tykte ikkje det var noko å skriva eller prata høgt om. Men i den opne toppgruppa vart det bråk både frå spelarane og i pressa. Fleire av mennene nekta å spela mot Fritz. «Motstandaren min er ein idiot utan sjel», sa dei og tapte på walkover. Men journalistane elska inntrengjaren. Fritz, som heldt eit habilt stormeisternivå, enda på delt tredjeplass. Dette var siste gongen nederlendarane inviterte eit tysk dataprogram til den nasjonale meisterskapen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal
meister i sjakk.
Fleire artiklar
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.