Kommentar

Håvard Rem

havard@dagogtid.no

Sidan 2015 er pressebruken av ordet berøringsangst tredobla. Det er talet på æreskriminalitetsaker òg.

Ein gjest i eit Dagsnytt 18-innslag om æreskriminalitet (25. januar) vart eit døme på berøringsangst. Programleiar Espen Aas introduserte: «Så til rekordhøye tall på æreskriminalitet. Som NRK meldte i går, ble det ny rekord hos Kompetanseteamet for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i fjor. 1137 saker. Og i NRK Brennpunkts nye serie ’Ære’ har vi fått flere eksempler. Som historien om en 14 år gammel jente som fikk tur til Irak sponset av barnevernet, og så kom tilbake, giftet bort og gravid. Og Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir og ansvarlig for Kompetanseteamet, hvordan leser dere denne økningen?»

Gjesten valde å tru: Det er ikkje ein auke i brotsverk, men i folk som tek kontakt. Kvifor? Av di kompetanseteamet har vorte meir kjent. Men kan det forklåra at somme landbakgrunnar (Syria, Irak) har hatt ei dobling sidan 2019, medan andre landbakgrunnar (Pakistan, Somalia, Afghanistan) har hatt liten eller ingen auke?

På spørsmål om oppfylging var Bruusgaard mest uroa over at offera kan mista kontakt med slekta si, i mange høve overgriparane. Ei slik uro har ein ikkje når folk bryt med ei kristen sekt. Då lit ein på at storsamfunnet tek imot dei. Er Bufdir uroa over at offera skal verta for norske, slik somme er uroa over at barneheimsborn vert for norske?

Tredje og siste spørsmål: «Kort til slutt – hvem er det som typisk utsettes for æresrelatert vold, i den grad det går an å si noe generelt om det?»

Bruusgaard: «Kompetanseteamet har fått henvendelser i mange saker, og i de sakene er det bakgrunner fra 55 ulike land, inkludert etnisk norske, altså norskfødte født av norskfødte foreldre. Så det er en bred målgruppe.»

Det var heile svaret. Om berøringsangst har ei lukt, kjenner me henne her. Bruusgaard vel å framheva norsk landbakgrunn, som utgjer 2 prosent av sakene. Topp 5 av dei 55 landbakgrunnane utgjer åleine 60 prosent, 670 saker. Kven er dei fem? Syria, Irak, Pakistan, Somalia og Afghanistan.

Har dei noko sams, anna enn bokstaven a i namnet? Dei fem landa har muslimsk majoritet og styre. Men har det noko å gjera med saka, dei 670 sakene, borna og kvinnene?

I saker om kristne sekter spelar religiøs kultur ei rolle. Men her? Å nekta for at æreskriminalitet har med religion og gudshus å gjera, er like historie- og meiningslaust som å nekta for at patriarkalsk 1600-talslovgjeving i Europa hadde med kyrkje og kristendom å gjera.

Er det æresvaldrelevant at ein religiøs kultur ser på kvinner som eigedom? Det har vore tilfellet i alle dei tre abrahamsreligionane, legitimert av heilage skrifter som ramsar opp døme på mannleg eigedom: kona, slaven, slavekvinna, oksen og eselet (det tiande bodordet).

At kvinna er eigedom, er eit syn som i dag står sterkare i delar av islam enn i dei andre abrahamsreligionane. Alle veit det, og difor sveittar no imamane våre slik predikantane våre sveitta for femti år sidan.

Berøringsangst verkar mot siktemålet. Ram kritikk er naudsynt. Ukultur er ikkje hudfarge. Ukultur er ikkje verna av rasismeparagrafen eller av borgarleg skikk og bruk.

Håvard Rem er journalist
i Dag og Tid.