Eit kunnskapsvakum
Barbara Krause vart fråteken medaljen frå VM i 1978. Då det var påpeika at dei kvinnelege symjarane hadde blitt grovare i målet, skal ein Øst-tysk trenar ha svara at dei var her for å symje, ikkje for å synge.
Foto: Rob Bogaerts /Wikipedia
Ordet doping stod for fyrste gong i den engelske ordboka i 1889 og tydinga var ein slags opiumblanding som skulle få hestar til å springe raskare. Sidan den gong har all slags urter og remedie vart prøvd ut. Fyrst langt utpå 1900-talet gav doping verkeleg effekt. Då kunne ein lage effektive smertestillande og kunstige variantar av naturlege verkestoff, som til dømes hormon. Bra for dei med diabetes, men vitskap om at muskelstyrke og uthald blir regulert av hormon, var også utgangspunkt for nye metodar å dope seg på.
DDR si dopinghistorie på 70-talet er spesiell. Då det vart gjort funn som viste at mannlege kjønnshormon gav fysisk effekt på kvinner, vart stoffet gitt til jenter heilt nede i 13-årsalder. Tablettar vart systematisk blanda ut i drikkeflaskene, nokre gonger utan at jentene viste om det. Kunstige hormon i kombinasjon med trening og kvile gjorde at jentene la på seg enorme muskelmassar. Det uheldige var at også biverknadane kunne vere enorme.
Frå Øst-tyskarane herja på til no, kunne ein håpe at styresmaktene nå er oppe å nikkar med uhemskheitane. Mads Drange skriv i Medaljenes pris at det at det her finst eit kunnskapsvakum. Det er vanskeleg å skaffe finansiering til å forske på doping, det er ein komplisert etikk som må takast omsyn til, og sjølvsagt er det få som vil fortelje om korleis dei dopar seg.
Maren Bø
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ordet doping stod for fyrste gong i den engelske ordboka i 1889 og tydinga var ein slags opiumblanding som skulle få hestar til å springe raskare. Sidan den gong har all slags urter og remedie vart prøvd ut. Fyrst langt utpå 1900-talet gav doping verkeleg effekt. Då kunne ein lage effektive smertestillande og kunstige variantar av naturlege verkestoff, som til dømes hormon. Bra for dei med diabetes, men vitskap om at muskelstyrke og uthald blir regulert av hormon, var også utgangspunkt for nye metodar å dope seg på.
DDR si dopinghistorie på 70-talet er spesiell. Då det vart gjort funn som viste at mannlege kjønnshormon gav fysisk effekt på kvinner, vart stoffet gitt til jenter heilt nede i 13-årsalder. Tablettar vart systematisk blanda ut i drikkeflaskene, nokre gonger utan at jentene viste om det. Kunstige hormon i kombinasjon med trening og kvile gjorde at jentene la på seg enorme muskelmassar. Det uheldige var at også biverknadane kunne vere enorme.
Frå Øst-tyskarane herja på til no, kunne ein håpe at styresmaktene nå er oppe å nikkar med uhemskheitane. Mads Drange skriv i Medaljenes pris at det at det her finst eit kunnskapsvakum. Det er vanskeleg å skaffe finansiering til å forske på doping, det er ein komplisert etikk som må takast omsyn til, og sjølvsagt er det få som vil fortelje om korleis dei dopar seg.
Maren Bø
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.