JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Ditt første andedrag er eit skrik

På plata All Born Screaming vender St. Vincent tilbake til, og reindyrkar, det som for mange har definert det kunstnarlege uttrykket hennar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

2857
20240426
2857
20240426

Rock

St. Vincent:

All Born Screaming

Total Pleasure Records/VMG

Kvifor er det ein fest å lytte til St. Vincents nye album, All Born Screaming? Kvar skal ein byrje?

Kanskje med «Violent Times», som kjem vel halvvegs i plata: Eit veritabelt trøkk i blåsarar og gitarar dreg deg inn, idet røysta til Annie Clark skildrar søvnlause netter tyngde av dødsangst. Samstundes løftar ho fram biletet av dei vidgjetne leivningane frå Pompeii, der to menneskekroppar omfamnar kvarandre – det siste dei gjer før dei andar ut i vulkanutbrotet, som tok fleire tusen menneskeliv.

Ingen andre lagar musikk heilt som dette.

Eld og oske

Eld og oske er sentrale motiv på All Born Screaming, som innleier sin første mørke halvdel med flammane frå helvete («Hell Is Near») og mobiliserer eit slags håp midtvegs, som plata til slutt kraftfullt skal munne ut i med tittelsporet.

Tre år har gått sidan den elegante retroplata Daddy’s Home, men denne utgåva av St. Vincent er nok nærare den vi kjenner frå det beste albumet hennar, St. Vincent (2014), og oppfølgjaren Masseduction (2017). I dette tilfellet inneber dette ei revitalisering, ei tilbakevending til det som er essensen i denne artistens uttrykk.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

Eg oppdaga Annie Clark for alvor då St. Vincent kom, og frydar meg dermed over All Born Screaming. For verkeleg å kunne gå heile vegen og reindyrke sine eigne idiosynkratiske krumspring står Clark sjølv for produksjonen, som er merkt av ein tøyleslaus perfeksjonisme og kresen vitalitet. Tusenvis av versjonar og timar i studio har ført fram til årets utgiving – Clark har leitt fram, og rota rundt i, si heilt eigne verktøykasse, og dundrar på med sine herlege stakkato gitarriff og -soloar, i genialt arrangerte popkomposisjonar, som rommar velvalde nikk til både Prince og Nine Inch Nails.

Avgrunn og ekstase

All Born Screaming er livet både avgrunn og ekstase, og St. Vincent trivst med å nærme seg ytterpunkta i tilværet. «The Power’s Out» siterer Bowies rytmespor på apokalyptiske «Five Years» (1972) og er klassisk St. Vincent – i songen samlar alle byens meir eller mindre lause fuglar seg i eit postapokalyptisk scenario, idet konfettien lavar ned til eit bakteppe av ein slags allsong av ulande gitarar.

Det avsluttande tittelsporet, som med sine knappe sju minutt får setje punktum denne gongen, trekkjer linene frå livets første stund til den siste: «We are all born screaming». For kva er det vi gjer idet vi trekkjer våre første pust og vert kasta inn i det jordiske livet? Vi har ikkje noko anna val enn å belje laus, la det stå til, og gjere så godt vi kan.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar, professor ved Universitetet i Bergen, og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Rock

St. Vincent:

All Born Screaming

Total Pleasure Records/VMG

Kvifor er det ein fest å lytte til St. Vincents nye album, All Born Screaming? Kvar skal ein byrje?

Kanskje med «Violent Times», som kjem vel halvvegs i plata: Eit veritabelt trøkk i blåsarar og gitarar dreg deg inn, idet røysta til Annie Clark skildrar søvnlause netter tyngde av dødsangst. Samstundes løftar ho fram biletet av dei vidgjetne leivningane frå Pompeii, der to menneskekroppar omfamnar kvarandre – det siste dei gjer før dei andar ut i vulkanutbrotet, som tok fleire tusen menneskeliv.

Ingen andre lagar musikk heilt som dette.

Eld og oske

Eld og oske er sentrale motiv på All Born Screaming, som innleier sin første mørke halvdel med flammane frå helvete («Hell Is Near») og mobiliserer eit slags håp midtvegs, som plata til slutt kraftfullt skal munne ut i med tittelsporet.

Tre år har gått sidan den elegante retroplata Daddy’s Home, men denne utgåva av St. Vincent er nok nærare den vi kjenner frå det beste albumet hennar, St. Vincent (2014), og oppfølgjaren Masseduction (2017). I dette tilfellet inneber dette ei revitalisering, ei tilbakevending til det som er essensen i denne artistens uttrykk.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

St. Vincent er artistnamnet til Annie Clark.

Foto: Alex Da Corte

Eg oppdaga Annie Clark for alvor då St. Vincent kom, og frydar meg dermed over All Born Screaming. For verkeleg å kunne gå heile vegen og reindyrke sine eigne idiosynkratiske krumspring står Clark sjølv for produksjonen, som er merkt av ein tøyleslaus perfeksjonisme og kresen vitalitet. Tusenvis av versjonar og timar i studio har ført fram til årets utgiving – Clark har leitt fram, og rota rundt i, si heilt eigne verktøykasse, og dundrar på med sine herlege stakkato gitarriff og -soloar, i genialt arrangerte popkomposisjonar, som rommar velvalde nikk til både Prince og Nine Inch Nails.

Avgrunn og ekstase

All Born Screaming er livet både avgrunn og ekstase, og St. Vincent trivst med å nærme seg ytterpunkta i tilværet. «The Power’s Out» siterer Bowies rytmespor på apokalyptiske «Five Years» (1972) og er klassisk St. Vincent – i songen samlar alle byens meir eller mindre lause fuglar seg i eit postapokalyptisk scenario, idet konfettien lavar ned til eit bakteppe av ein slags allsong av ulande gitarar.

Det avsluttande tittelsporet, som med sine knappe sju minutt får setje punktum denne gongen, trekkjer linene frå livets første stund til den siste: «We are all born screaming». For kva er det vi gjer idet vi trekkjer våre første pust og vert kasta inn i det jordiske livet? Vi har ikkje noko anna val enn å belje laus, la det stå til, og gjere så godt vi kan.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar, professor ved Universitetet i Bergen, og fast musikkskribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis