Samfunnsøkonomi er eit språkfag
Økonomar og politikarar finn kvarandre i metaforar som løyner røyndomen for folk flest.
Forskingssjef Odd Aukrust i Statistisk sentralbyrå (t.v.) saman med bror sin, forfattaren Kjell Aukrust i 1960. Her måler dei to leggane til Odd, som ifølge Kjell er ein statistikk verd, så tynne som dei er.
Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB scanpix
Forskingssjef Odd Aukrust i Statistisk sentralbyrå (t.v.) saman med bror sin, forfattaren Kjell Aukrust i 1960. Her måler dei to leggane til Odd, som ifølge Kjell er ein statistikk verd, så tynne som dei er.
Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB scanpix
Samfunnsøkonomar er ein forvitneleg stamme som «forutsetter at» verda og røyndomen ser ut som i modellane deira. «Økonomien» er eit drivhjul som kan koma i ulage på grunn av vind og vêr, demografiske endringar, flokkmentalitet, uheldige reguleringar, feil politikk og andre brysame eksternalitetar. Men det høyrer også til det faglege sjølvbiletet at ein kan og skal gje råd om kva styresmaktene bør og må gjera for å få økonomien i betre balanse – for tida om kva som skal til for å få kvinner til å føda fleire barn, til beste for velferdsstaten på mellomlang sikt.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.