ANBOD
Då muren mellom Aust- og Vest-Tyskland fall for snart tretti år sidan, såg meg verkeleg skilnaden mellom eit samfunn tufta på konkurranse og eit samfunn tufta på kontroll. Då hadde kommunismen skapt bilen Trabant, medan kapitalismen hadde skapt Mercedes. Anbod i offentleg sektor er ikkje «eit naudsynt vonde», slik journalist og kommentator Siri Helle skriv i siste nummer av Dag og Tid, men ein moglegheit for politikarar til å gje innbyggjarane gode tenester til lågast mogleg pris.
Eg trur alle er samd med Helle i at det finns ei rekkje negative sider knytt til Lov om offentlige anskaffelser og korleis anbodsreglane vert nytta i offentleg sektor. Men at konkurranse i seg sjølve skulle vere eit vonde er eg ikkje med på. Konkurranse fungerer framifrå på dei fleste områda i samfunnet. Konkurranse syner oss dei reelle kostnadane ved å produsere varar og teneste gjennom prismekanismen. Konkurranse gjer det mogleg for politikarane å prioritera friare kva dei skal nytte skattepengane til, Konkurranse skapar innovasjon og nyskaping, og gjev makt til konsumentane om dei veit å nytta denne på ein god måte. Det gjer ikkje alltid offentlege myndigheiter, det har Helle heilt rett i.
Dei aktuelle sakene ho refererer til er gode (eller kanskje me må seie dårlege) døme på kor gale det kan gå om ikkje bestillingane frå offentlig sektor hjå private aktørar er gode nok. Ofte er dei lange og kompliserte – slik Helle syner frå Indre Østfold Renovasjon IKS, men utan at dei definerer behova tingarane i realiteten har. Mykje er òg styrt av byråkratiske reguleringar og standardkrav i slike tingingar. Men det største problemet er når tingarane trur dei får det beste tilbodet frå dei billigaste aktørane. Å lyse ut anbod kor pris tel 75-80 prosent på prosjekt med høg grad av arbeidsinnsats og tilsvarande risiko, som i renovasjonsbransjen, vil mest sannsynleg vere dømde til å mislukkast.
Konkurranseutsetjing i offentleg sektor kom til Noreg gjennom det som har vorte kalla New Public Management (NPM) omtrent då den ovanfor nemnde muren fall. Målet var å effektivisere offentleg sektor med hjelp av styringsprinsipp frå privat sektor. Slikt vart det bråk av når me ikkje er vande med å tenke på tvers av privat og offentleg sektorer i ein velutvikla velferdsstat, men òg om me ikkje forstår at for å få til ein fri og effektiv konkurranse i ein marknad treng me kontroll. Løysinga ligg difor ikkje i å skrota anbodsreglane, men å gjere dei enklare og meir fokusert på det dei er til for: å skape ein sunn og innovativ konkurranse i offentlig sektor.
Jan Erik Grindheim er
førsteamanuensis på
Høgskulen i Søraust-Noreg
og statsvitar i Civita.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ANBOD
Då muren mellom Aust- og Vest-Tyskland fall for snart tretti år sidan, såg meg verkeleg skilnaden mellom eit samfunn tufta på konkurranse og eit samfunn tufta på kontroll. Då hadde kommunismen skapt bilen Trabant, medan kapitalismen hadde skapt Mercedes. Anbod i offentleg sektor er ikkje «eit naudsynt vonde», slik journalist og kommentator Siri Helle skriv i siste nummer av Dag og Tid, men ein moglegheit for politikarar til å gje innbyggjarane gode tenester til lågast mogleg pris.
Eg trur alle er samd med Helle i at det finns ei rekkje negative sider knytt til Lov om offentlige anskaffelser og korleis anbodsreglane vert nytta i offentleg sektor. Men at konkurranse i seg sjølve skulle vere eit vonde er eg ikkje med på. Konkurranse fungerer framifrå på dei fleste områda i samfunnet. Konkurranse syner oss dei reelle kostnadane ved å produsere varar og teneste gjennom prismekanismen. Konkurranse gjer det mogleg for politikarane å prioritera friare kva dei skal nytte skattepengane til, Konkurranse skapar innovasjon og nyskaping, og gjev makt til konsumentane om dei veit å nytta denne på ein god måte. Det gjer ikkje alltid offentlege myndigheiter, det har Helle heilt rett i.
Dei aktuelle sakene ho refererer til er gode (eller kanskje me må seie dårlege) døme på kor gale det kan gå om ikkje bestillingane frå offentlig sektor hjå private aktørar er gode nok. Ofte er dei lange og kompliserte – slik Helle syner frå Indre Østfold Renovasjon IKS, men utan at dei definerer behova tingarane i realiteten har. Mykje er òg styrt av byråkratiske reguleringar og standardkrav i slike tingingar. Men det største problemet er når tingarane trur dei får det beste tilbodet frå dei billigaste aktørane. Å lyse ut anbod kor pris tel 75-80 prosent på prosjekt med høg grad av arbeidsinnsats og tilsvarande risiko, som i renovasjonsbransjen, vil mest sannsynleg vere dømde til å mislukkast.
Konkurranseutsetjing i offentleg sektor kom til Noreg gjennom det som har vorte kalla New Public Management (NPM) omtrent då den ovanfor nemnde muren fall. Målet var å effektivisere offentleg sektor med hjelp av styringsprinsipp frå privat sektor. Slikt vart det bråk av når me ikkje er vande med å tenke på tvers av privat og offentleg sektorer i ein velutvikla velferdsstat, men òg om me ikkje forstår at for å få til ein fri og effektiv konkurranse i ein marknad treng me kontroll. Løysinga ligg difor ikkje i å skrota anbodsreglane, men å gjere dei enklare og meir fokusert på det dei er til for: å skape ein sunn og innovativ konkurranse i offentlig sektor.
Jan Erik Grindheim er
førsteamanuensis på
Høgskulen i Søraust-Noreg
og statsvitar i Civita.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?