Symfonisk
Halgeir Schiager får fram klangrikdomen i tysk romantisk orgelmusikk.
Spelepulten til Hermann Eule-orgelet i Sofienberg kyrkje i Oslo.
Foto: Anna-Julia Granberg
Spelepulten til Hermann Eule-orgelet i Sofienberg kyrkje i Oslo.
Foto: Anna-Julia Granberg
Eg lyt vedgå at eg lenge hadde eit problem med romantisk orgelmusikk, på same vis som eg sleit med å lika romantiske fugar. Det var noko med den reine, sterke og vedvarande orgelklangen som høyrde heime i barokken. Det same galt fugar, som i sitt vesen er logiske og regelbaserte. Romantiske fugar, der dei harmoniske reglane eg var vand med, blei brotne for å gjera dei meir fargerike og uttrykkssterke, kjendest ikkje naturlege.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.