20190607
Snøgg islending
Víkingur Ólafsson er flink til å spela fort, men best spelar han i dei rolege satsane.
Grovt sett finst der to ulike måtar å nærma seg Johann Sebastian Bachs (1685–1750) verk på, den eine har noko objektivt ved seg og den andre noko subjektivt: Den fyrste blir gjerne kalla «historisk informert framføringspraksis», den andre har i grunnen ikkje noko namn, men kan kallast «mainstream». Fyrstnemnde freistar å tolka komponisten ut ifrå den stilistiske og instrumenttekniske kjennskapen me har om samtida hans, sistnemnde interpreterer han ut ifrå meir personlege smakskriterium og nyttar moderne instrument.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.