Dystopisk da capo
Kongen av B-film speler gamle songar om att.
Filmmusikk
John Carpenter:
Anthology: Movie Themes 1974–1998
Sacred Bones
John Carpenter, som står bak klassiske 70- 80- og 90-tals kultfilmar som The Thing, Starman, Dark Star og Halloween, er ein filmskapar som konsekvent har jobba med låge budsjett. Dette er ein av grunnane til at han laga musikken til sine eigne filmar sjølv: Han er både billeg og effektiv, ifølgje han sjølv. Kvaliteten er ikkje dermed låg – snarare har det gitt filmane ein heilskap og eigenart som dei kan hende ikkje ville hatt dersom ein vanleg filmmusikkomponist sette den soniske stemninga.
Carpenters filmar frå etter tusenårsskiftet har i stor grad blitt lunke motteke, og dei siste åra har multikunstnaren fokusert meir eksklusivt på musikken. Dei to platene Lost Themes og Lost Themes II frå 2015 og 2016, laga i samarbeid med son og fadderbarn, blei marknadsført som lydspor til imaginære filmar, og fungerte framifrå reint musikalsk – iallfall for den som har sansen for klassisk science fiction og maktar å svelgje ein solid dose synthesizerestetikk i svulstig (men likevel minimalistisk) 80-talsstil.
Anthology byd på nyinnspelingar av musikken til tretten av Carpenters klassiske horror- og sci-fi-filmar – variasjonar over gamle tema laga i samarbeid med same son og gudson. Resultatet er ei samling oppdatert instrumentalmusikk som originalt blei spelt inn som lydspor til dyster sci-fi og andre skrekkscenario, og fungerer framifrå som lydspor til denne haustens dystopiske tilsnitt – både når det gjeld fakta og fiksjon.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Filmmusikk
John Carpenter:
Anthology: Movie Themes 1974–1998
Sacred Bones
John Carpenter, som står bak klassiske 70- 80- og 90-tals kultfilmar som The Thing, Starman, Dark Star og Halloween, er ein filmskapar som konsekvent har jobba med låge budsjett. Dette er ein av grunnane til at han laga musikken til sine eigne filmar sjølv: Han er både billeg og effektiv, ifølgje han sjølv. Kvaliteten er ikkje dermed låg – snarare har det gitt filmane ein heilskap og eigenart som dei kan hende ikkje ville hatt dersom ein vanleg filmmusikkomponist sette den soniske stemninga.
Carpenters filmar frå etter tusenårsskiftet har i stor grad blitt lunke motteke, og dei siste åra har multikunstnaren fokusert meir eksklusivt på musikken. Dei to platene Lost Themes og Lost Themes II frå 2015 og 2016, laga i samarbeid med son og fadderbarn, blei marknadsført som lydspor til imaginære filmar, og fungerte framifrå reint musikalsk – iallfall for den som har sansen for klassisk science fiction og maktar å svelgje ein solid dose synthesizerestetikk i svulstig (men likevel minimalistisk) 80-talsstil.
Anthology byd på nyinnspelingar av musikken til tretten av Carpenters klassiske horror- og sci-fi-filmar – variasjonar over gamle tema laga i samarbeid med same son og gudson. Resultatet er ei samling oppdatert instrumentalmusikk som originalt blei spelt inn som lydspor til dyster sci-fi og andre skrekkscenario, og fungerer framifrå som lydspor til denne haustens dystopiske tilsnitt – både når det gjeld fakta og fiksjon.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?