Brølande aleksandrinar
Den nye tilnærminga til Racine er fiffig, men for høgrøysta.
Ina Svenningdal som Berenice og Karl-Vidar Lende som Antiokus.
Foto: Dag Jenssen
Ina Svenningdal som Berenice og Karl-Vidar Lende som Antiokus.
Foto: Dag Jenssen
Den franske klassisisten Jean Racine er ikkje den mest tittgjengde dramatikaren på norske scener. Vi har fått sjå Fedra nokre gonger, sjeldnare Britannicus, og den rojale tragedien Berenice er så vidt vi kan finne ut, berre sett opp éin gong før i Noreg, i gjendiktinga til Halldis Moren Vesaas. Ho er ikkje kreditert denne gongen, men etter alt å døme er det hennar tekst dei nyttar no òg, i oppsetjinga på scene 3. Det høyrest ut som henne. I så fall burde namnet hennar ha stått der, slik namnet til omsetjaren plar gjere.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.