Lat dei pusta fritt
I dag ville Fidel Castro, om han hadde levd, fylt 95 år, og rundt om i verda blir dagen markert av folk som meiner at han skulle teke heile den skakkøyrde revolusjonen sin med seg i grava. Det er på høg tid.
Til nyleg var det fridom cubanarane sakna mest, no er det også mat, og dette er ein ny situasjon. At den sitjande presidenten ikkje heiter Castro, er også nytt.
President Biden har likevel stilt seg i den same kjende og uverdige posituren som Trump, Clinton, Bush, Reagan og andre før han, med eine kneet planta på nakken til Cuba. Joe Biden vil hjelpa det cubanske folket til å pusta fritt ved å strupa økonomien.
Pandemien har råka turistindustrien hardt. Cuba har ikkje noko oljefond, knapt nok olje, etter at sponsoren Venezuela kasta inn handkledet, medan blokaden til USA held fram. Andsynes Cuba er Joe Biden no alliert med krefter han til dagleg er i strid mot – nettroll som opererer via falske profilar på sosiale medium, der dei genererer sant og usant om den karibiske øya for å piske opp stemninga.
Knea som pressar mot halsen på land og folk som ligg nede, gjer vondt verre. Det gjeld også i tilhøvet mellom det cubanske eittpartistyret og opposisjonen. Opposisjonen treng også å få pusta, tenkja og ytra seg fritt, om han har ambisjonar om å bli eit reelt og kompetent alternativ til det noverande diktaturet.
Er det difor mykje å vona om at dagens regime no møter demonstrantane på anna vis og med større klokskap enn Batista-regimet i si tid møtte studentane i 1950-åra – med vald og fengsel? Det må til om utfallet denne gongen skal bli annleis.
Fidel Castro hadde ikkje noko imot kapitalismen, påstod han ein gong – slik kapitalismen blir praktisert i til dømes Sverige. «Men det er ikkje svensk kapitalisme dei har tiltenkt oss», la han til. Frå byen Holguín, der Castro-brørne voks opp, er det kortare veg til Haiti enn det er til hovudstaden Havanna.
Om regimet skulle klappa saman, er det slett ikkje sjølvsagt at dei som tek over makta, ter seg betre. Regelen er faktisk at det blir verre, og især om opposisjonen er driven av krefter utanfrå som heller ikkje må leva med konsekvensane. Til sjuande og sist er det difor berre cubanarane som kan ordna opp på Cuba.
Johan Brox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I dag ville Fidel Castro, om han hadde levd, fylt 95 år, og rundt om i verda blir dagen markert av folk som meiner at han skulle teke heile den skakkøyrde revolusjonen sin med seg i grava. Det er på høg tid.
Til nyleg var det fridom cubanarane sakna mest, no er det også mat, og dette er ein ny situasjon. At den sitjande presidenten ikkje heiter Castro, er også nytt.
President Biden har likevel stilt seg i den same kjende og uverdige posituren som Trump, Clinton, Bush, Reagan og andre før han, med eine kneet planta på nakken til Cuba. Joe Biden vil hjelpa det cubanske folket til å pusta fritt ved å strupa økonomien.
Pandemien har råka turistindustrien hardt. Cuba har ikkje noko oljefond, knapt nok olje, etter at sponsoren Venezuela kasta inn handkledet, medan blokaden til USA held fram. Andsynes Cuba er Joe Biden no alliert med krefter han til dagleg er i strid mot – nettroll som opererer via falske profilar på sosiale medium, der dei genererer sant og usant om den karibiske øya for å piske opp stemninga.
Knea som pressar mot halsen på land og folk som ligg nede, gjer vondt verre. Det gjeld også i tilhøvet mellom det cubanske eittpartistyret og opposisjonen. Opposisjonen treng også å få pusta, tenkja og ytra seg fritt, om han har ambisjonar om å bli eit reelt og kompetent alternativ til det noverande diktaturet.
Er det difor mykje å vona om at dagens regime no møter demonstrantane på anna vis og med større klokskap enn Batista-regimet i si tid møtte studentane i 1950-åra – med vald og fengsel? Det må til om utfallet denne gongen skal bli annleis.
Fidel Castro hadde ikkje noko imot kapitalismen, påstod han ein gong – slik kapitalismen blir praktisert i til dømes Sverige. «Men det er ikkje svensk kapitalisme dei har tiltenkt oss», la han til. Frå byen Holguín, der Castro-brørne voks opp, er det kortare veg til Haiti enn det er til hovudstaden Havanna.
Om regimet skulle klappa saman, er det slett ikkje sjølvsagt at dei som tek over makta, ter seg betre. Regelen er faktisk at det blir verre, og især om opposisjonen er driven av krefter utanfrå som heller ikkje må leva med konsekvensane. Til sjuande og sist er det difor berre cubanarane som kan ordna opp på Cuba.
Johan Brox
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.